Gå til sidens hovedinnhold

Dan Børge Akerø var minutter unna døden: - Jeg er takknemlig for den tiden jeg får

Seks enkle råd for et friskt og sunt hjerte

For fire år siden ble Dan Børge Akerø rammet av kraftig hjerteinfarkt. Sammen med lege Jørgen Gravning skal Akerø nå spre kunnskap om god hjertehelse til det norske folk.

- Jeg vil ikke si at hjerteinfarktet har endret livet mitt, men det har gitt meg en grunnleggende holdning om å ikke ta livet for gitt. Jeg er takknemlig for den tiden jeg får.

Pinsehelga i 2014 var Dan Børge Akerø på ferie på Azorene med en kompisgjeng. Til tross for feriemodus, følte Akerø seg svekket. Han besvimte et par ganger og ble derfor lagt inn på sykehus.

- Legene fant ikke noe galt, men jeg visste at noe ikke stemte så jeg reiste hjem og kom meg til fastlegen. Da ble jeg på nytt lagt inn på sykehus, men legene i Norge fant heller ikke noe særlig problematisk. Jeg ble derfor sendt hjem igjen. Samme dag falt jeg om og holdt på å dø.

LES OGSÅ: Kardiolog: - Folk må ikke tro at det er farlig for hjertet å trene hardt

- Jeg ble reddet

Fire år etter hjerteinfarktet, er det tydelig at Akerø har tenkt mye over hvor heldig han egentlig var. Kona Mette ringte 113 med én gang han falt om, og ambulansen befant seg tilfeldigvis i nærheten av huset, som igjen ligger like ved Ullevål sykehus.

Fire minutter etter kona ringte ambulansen, var de på plass.

- Hjerteinfarktet jeg fikk rammer de tykke årene, og kalles for «Widow maker» fordi det gjerne fører til etterlatte enker. Får du ikke hjelp i løpet av syv-åtte minutter, så går det galt. Men jeg ble reddet. Hadde jeg vært alene, ville jeg vært borte i dag.

Etter hjerteinfarktet var Akerø plaget med persistent hjerteflimmer, altså en uregelmessig hjerterytme som gjør at du blir veldig svekket. Men etter to operasjoner er den tidligere NRK-profilen nå erklært frisk.

- Jeg går ikke rundt med angst for at jeg skal få et nytt hjerteinfarkt. Jeg tar medisinene mine, og så setter jeg veldig pris på hver dag som går.

- Skjerpet og bevisst, men ikke nervøs

Akerø har vært åpen om hjerteinfarktet i media, og har selv hatt et ønske om å bidra til å spre kunnskap om god hjertehelse. Så da lege Jørgen Gravning tok kontakt med Akerø for et samarbeid rundt promoteringen av hans nye bok, «Ditt fantastiske hjerte», sa Akerø umiddelbart ja.

- Etter jeg sto frem offentlig med hjertesykdom, opplever jeg ofte at folk kommer bort til meg og forteller om at de selv har opplevd det samme eller at kona, søsteren eller broren også har vært hjertesyk. Det er en hyppig dødsårsak, men likevel snakker vi ikke så mye om det. Så jeg er gjerne med på å bidra til å alminneliggjøre hjertesykdom.

LES OGSÅ: Lovende migrenemedisin blir snart tilgjengelig i Norge

I boka «Ditt fantastiske hjerte» får leseren svar på en rekke viktige spørsmål rundt god hjertehelse: Hvordan kan vi forhindre hjertesykdom? Hva skjer når hjertet svikter? Hva er et hjerteinfarkt? Hva bør man spise for å holde hjertet friskt?

Det er bare et mindretall av infarktpasientene som når behandlingsmålene sine etter de skrives ut fra sykehuset. Lege Jørgen Gravning bestemte seg derfor for å skrive bok i håp om å kunne bidra til en økt forståelse for hvorfor det er viktig med behandling, samt for å motivere flere til å endre livsstil, trene, gå til kontroller og ta medisiner.

- Kunnskap er helse. Dette med hjertesykdom er litt som med terror, man må forholde seg til det, være skjerpet og bevisst, men ikke nervøs. Det finnes en rekke smarte tiltak man kan iverksette slik at man kan leve livet sitt uten å være nervøs for at hjertet skal stoppe, sier Gravning til Nettavisen.

70 prosent færre dør av hjerteinfarkt

Men hvor utbredt er egentlig hjerteproblemer? Tallene er alt annet enn lystig lesning:

Over én million nordmenn får utskrevet medisin for hjerte- og karsykdom på blå resept hvert år. Samtidig blir over 300.000 nordmenn årlig utredet og behandlet for hjerte- og karsykdom på norske sykehus.

- Hjerteinfarkt og annen sykdom i kranseårene er den enkeltsykdommen som tar flest liv og som er årsak til flest tapte leveår i Norge hvert år, sier Gravning.

Heldigvis har det skjedd masse positivt innenfor hjertehelse de siste førti årene.

- Dødeligheten av hjerteinfarkt har gått ned med 70 prosent siden 70-tallet. To tredjedeler av årsaken til det, er forebyggende tiltak. Folk lever sunnere, spiser mindre fett og røyker mindre. En tredjedel av årsaken handler om at vi har blitt flinkere til å behandle når sykdommen først rammer, sier hjertespesialisten.

Huskeregel for å bedre hjertehelsa

Forebyggende tiltak har altså vært svært viktig for å begrense dødeligheten av hjerteinfarkt. Såkalt åreforkalkning ligger bak de aller fleste tilfeller av angina, hjerteinfarkt og hjerneslag, og Gravning har utarbeidet en relativt enkel huskeregel for bedre hjertehelse.

Målet er å ta vare på hele kretsløpet ditt, og nøkkelen ligger i forbokstavene av ordet kretsløp:

K for kolesterol: Ved 40-årsalderen bør alle voksne mennesker kjenne kolesterolverdien sin, og den får du vite ved en enkel blodprøve. Får man vite at man har for høyt kolesterol, kan man senke nivået ved hjelp av livsstilsendringer og medisiner, og dermed forhindre hjerteproblemer.

- Det er en del av befolkningen som går rundt med forhøyet kolesterol uten å vite det, og det bør vi gjøre noe med. Dette bør man finne ut av rundt 40-årsalderen, eller tidligere hvis man er belastet med hjertesykdom i familien, sier Gravning.

R for røyking: Røyking forårsaker mellom 700 og 800 hjerterelaterte dødsfall i Norge hvert år, i tillegg til at den er hovedårsak for lungekreft og andre krefttyper.

Skal du forhindre hjerteinfarkt helt, tyder mye av forskningen på at du må slutte helt. Røyker du én sigarett om dagen, vil risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag bare halveres sammenlignet med å røyke en tjuepakning.

E for ernæring: Et sunt og variert kosthold bedrer hjertehelsen. Unngå mat med høyt saltinnhold, bytt ut spør med raps- eller olivenolje eller myk margarin. Spis fisk en til to ganger i uka.

T for trykkontroll: Har du høyt blodtrykk over tid, øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, hjerneblødning og nyresvikt. Førti prosent av den voksne befolkningen i verden har høyt blodtrykk.

Får du imidlertid behandling for høyt blodtrykk, kan du redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag med 60 til 80 prosent.

S for sukker: Diabetes dobler risikoen for hjerte- og karsykdom. Hvis du måler langtidsblodsukker kan du avsløre diabetes type II eller forstadier til denne sykdommen.

- Mange går rundt med diabetes type II uten å vite det, sier Gravning.

LØP for løp for livet: Inaktivitet er et av våre største folkehelseproblem, og bare én av tre (32 prosent) oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet om 30 minutter moderat fysisk aktivitet fem dager i uken.

- Men enhver aktivitet er bedre enn ingen. Fem til ti minutter jogging hver dag kan forlenge livet ditt, understreker Gravning.

Bør vi sjekke hjertet jevnlig?

I Akerøs tilfelle greide ikke legene å oppdage hjerteproblemene i tide. Han hadde likevel flaks og fikk hjelp raskt, slik at livet lot seg redde.

Som i mange andre tilfeller, hadde Akerøs hjerteinfarkt hovedsakelig genetiske årsaker. De som har hjerteproblemer i familien bør i utgangspunktet være ekstra på vakt, og kan være nødt til å gjennomføre ekstra forebyggende tiltak.

Men uavhengig av genetikk, bør vi alle lære oss å lytte til kroppen. Har du økt andpustenhet, smerter, svimmelhet eller hjertebank ved fysisk anstrengelse eller plutselige besvimelser, bør du gå til legen.

- Bør vi nordmenn sjekke hjertet vårt jevnlig eller kan vi anta at alt er bra så lenge vi føler oss bra?

- Man trenger ikke å oppsøke lege for sjekk med mindre man har symptomer på at noe er galt. Følger du oppfordringene i «kretsløp-huskeregelen», så beskytter du både hjerte, hjerne og blodårer, avslutter Gravning.

Les også

Omfattende studie: Så mye alkohol øker risikoen for å utvikle demens

Kommentarer til denne saken