*Nettavisen* Nyheter.

Den første asylsøkerne møter i Oslo, er ofte svenske Anders (51)

Møt den ekte "Oslo-losen": Moren var barneflyktning fra Finland. Farfaren tjenestegjorde som grensesoldat i Värmland under krigen og hjalp norske flyktninger. Nå hjelper Anders Ohlson flyktninger som kommer til Norge.

12.11.15 19:30

OSLO (Nettavisen): - Det er mennesker, og de er her. Jeg mener vi bør ta imot dem på en vennlig måte.

Anders Ohlson tvinner barten og tar seg en slurk fra pappkruset med kaffe på bussterminalen i Oslo. Det er tid til en liten pust i bakken mellom to bussankomster. 51-åringen er én i gruppen av frivillige som hver kveld tropper opp for å ta imot asylsøkere som kommer til Oslo.

Initiativet oppsto som en del av samtalen på Facebook-gruppen Refugees Welcome To Oslo. Nå teller bussgruppa rundt 20 faste frivillige. Oppgaven er i utgangspunktet enkel: De tar imot flyktningene og loser dem til Tøyen hvor Politiets utlendingsenhet (PU) holder til. Det er dit alle skal, for å registrere sin asylsøknad.

Mange vil sikkert huske Harald Eia i rollen som "Oslo-losen" fra NRKs komiserie Ut i vår hage fra 2008. Eneste likhetstegn mellom Harald Eias figur og Anders Ohlson er eventuelt kallenavnet.

Jobben er alvorlig nok, og ingen har bedt Anders eller de andre om å gjøre den. De har bare påtatt seg den, fordi de ser at det er behov.

- Vi har hatt fra 30 til 150 asylsøkere her på én dag, og det er bare på kvelden, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre.

Slik blir asylsøkerne som kommer til Oslo bussterminal møtt når de frivillige fra Refugees Welcome to Oslo er på plass. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)


Seks timer fra Grønland til Tøyen

Det er ikke langt fra bussterminalen til Tøyen. Går du fra Grønland torg og følger Tøyengata oppover, er du der på 15 minutter. Men flyktningene som kommer har aldri vært i Oslo og Norge før. De kan ikke språket, og mange er slitne etter en lang reise, som kan ha vart i 10-20 dager, kanskje mer.

- Jeg tenker som så: Det er bedre at vi viser dem den raskeste veien opp til Tøyen, enn at de bruker seks timer på å finne fram selv, sier Anders. Erfaringen er at det fort blir kaos, og det er mange som har virret rundt i byen når det ikke er folk på plass på bussterminalen.

- Jeg kan ikke annet

På dagtid har Anders full jobb i et spedisjonsfirma. Kveld etter kveld tropper han opp på terminalen etter jobb.

- Jeg kan ikke annet. Jeg bor på Tøyen og ser behovet, og så er jeg vel over middels motivert, sier han og forteller om sin egen families historie:

Folk som flykter fra krig, det er helt greit for meg

- Jeg er svensk statsborger og har bodd åtte år i Norge. Min mor kom opprinnelig til Sverige fra Finland som krigsbarn. Det var i 1944 og hun var tre og et halvt år gammel. Hun ble sendt av sine foreldre for å slippe unna bombene. På min fars side har jeg en bestefar som var postert ved norskegrensen under krigen. Det var i Värmland. Da jeg var seks eller sju år spurte jeg ham hva han drev med under krigen, og det var da han fortalte det. På fritiden snek soldatene i hans forlegning seg ut med sykler og tok oppstilling like ved grensen. De snudde syklene og sveivet på pedalene, slik at sykkellyktene lyste mot Norge. Lysene var et signal til flyktningene. Hans avdeling hadde tatt imot mange flyktninger som kom over grensen fra Norge. Så folk som flykter fra krig, det er helt greit for meg, sier Anders.

Stort press på mottakskapparatet

Utlendingsdirektoratet har anslått at det vil komme mellom 20.000 og 25.000 asylsøkere til Norge i år og mer enn 30.000 neste år. Presset på mottaksapparatet er stort, i alle ledd. I det siste har det kommet over 2000 asylsøkere til Norge hver uke. I registreringsenheten hos Politiets utlendingsenhet har de satt overtidsrekord hver måned siden pågangen for alvor begynte i mai.

For en måned siden kunne UDI vise fram sitt flunkende nye ankomstmottak i Råde i Østfold og fortelle at heretter skulle alle nye asylsøkere sluses hit. Der skulle de bli registrert av PU, få informasjon og helsesjekk og deretter bli sendt videre til transittmottak. Men logistikken rundt ankomster har vært mer krevende enn UDI forutså, og på mottaket i Råde har man ennå ikke nådd full kapasitet. En god del asylsøkere blir plukket opp på grensen og blir skysset til Råde, men mange blir ikke stoppet og kommer med rutebusser til Oslo – fra Malmö, Göteborg og Stockholm.

Klikk på bildet for å forstørre.

Anders Ohlson med en av de andre frivillige på bussterminalen i Oslo, Sunniva. En gruppe asylsøkere har akkurat ankommet og venter på bli vist veien til Tøyen. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Mens politiet har god kontroll og et apparat på plass for å ta morgenbussene, er det enn så lenge nok å gjøre for de frivillige på bussterminalen i Oslo på kveldstid.

Denne kvelden er Anders Ohlson og hans gjeng på plass allerede litt før klokka 17, i tide til den første bussen. Anders har kontroll på bussankomstene og organiserer dagens innsats. De som er nye blant de frivillige får en kort innføring.

- De sier jeg er leder, men jeg ser det ikke på den måten, sier 51-åringen.

Refleksvester og velkomstplakat

Med refleksvester og en plakat som ønsker flyktningene velkommen til Oslo, tar de imot. De asylsøkerne som ønsker hjelp til å finne veien, og det er de fleste, samles i ventehallen i grupper, før de vandrer av sted til Tøyen, med det lille de har med seg av bagasje. Drikke og kjeks er tilgjengelig for de som ønsker det. Mens vi står der kommer en kvinne bort med en bærepose hun gir til Anders. «Kjærlighet», sier hun, «til barna». Anders takker for søtsakene.

- Vi møter en enorm goodwill fra folk på gaten, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre.

Kjærlighet på pinne: En kvinne kommer forbi med søtsaker til flyktningebarna. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Anders snakker engelsk til flyktningene. Denne gangen er det en blant de frivillige som snakker marokkansk og som dermed kan gjøre seg forstått blant arabisktalende. Det kommer godt med når informasjon skal gis og spørsmål skal besvares. Noen spør hvor langt det er igjen til Norge. De har ikke fått med seg at de har krysset noen grense.

Har reist i to måneder og 15 dager

I bussene som kommer når Nettavisen er på plass, er det folk fra Syria, Afghanistan og Irak. I den ene gruppen er de to yngste en 15 år gammel syrer og en 16 år gammel afghaner.

En 18-åring fra Syria forteller til Nettavisen at han har vært på flukt i to måneder og 15 dager. Familien hans er igjen i Syria, men han sier at barna til onkelen hans bor i Norge.

I bussene som kommer når Nettavisen er på plass, er det folk fra Syria, Afghanistan og Irak. I den ene gruppen er de to yngste en 15 år gammel syrer og en 16 år gammel afghaner.

Møter menneskeskjebner

De frivillige får noen glimt inn i menneskeskjebner og bakgrunnen for flyktningestrømmen.

- Jeg har møtt mindreårige som kommer hit og forteller at deres foreldre er drept. Det gjør inntrykk, sier Sunniva, som har vært med på bussterminalen og blant de frivillige på Tøyen i seks uker.

- Det er hyggelig å jobbe med gjengen av frivillige her, og når vi er her, skjønner vi jo at vi trengs, sier hun.

Men det kan også være mentalt slitsomt nettopp fordi man håndterer mennesker i en krisesituasjon. Anders' råd er at ingen går runder på bussterminalen oftere enn to ganger i uka.

- Her om dagen hadde vi en nesten-fødsel. En kvinne var åtte måneder på vei. Securitas begynte å ringe etter ambulanse. Samtidig var det en av flyktningene som fikk et epileptisk anfall. Det hadde jo vært fint om det kunne være et profesjonelt apparat her, sier han.

Inntil videre gjør Anders og hans gjeng så godt de kan.

- Jeg blir litt skuffet når jeg opplever denne frykten. Det er ikke typisk norsk å være redd, sier Anders Ohlson om fremmedhatet som kommer til uttrykk i møte med økt flyktningestrøm.

Frykten

Strømmen av flyktninger til Norge utløser ikke bare hjelpsomhet og dugnadsånd. Den utløser også frykt. I Sverige har det vært en rekke påsatte branner på asylmottak.

Klikk på bildet for å forstørre.

Tid til en pust i bakken for Anders Ohlson ved plattformen der bussene fra Sverige ankommer. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

- Dette er landet som har fostret Amundsen, Nansen og Heyerdahl. Det skal ikke mangle mot i dette landet. Jeg blir litt skuffet når jeg opplever denne frykten. Det er ikke typisk norsk å være redd, sier Anders.

Denne kvelden runder han av klokka 23. På de siste bussene får han beskjed om at asylsøkerne er plukket opp på grensen. Dermed blir det tidlig kveld på Anders og de frivillige.

Å finne veien fra Oslo bussterminal til PU på Tøyen kan være en utfordring for nyankomne asylsøkere. Anders og hans gjeng viser vei.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag