Den norske kirke kan få milliardverdier

Nidarosdomen, egentlig Nidaros domkirke, er Norges mest sentrale kirke. Den er i dag en luthersk domkirke, kroningskirke, og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom. Kong Olav II eller Olav den hellige er begravet her. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Nidarosdomen, egentlig Nidaros domkirke, er Norges mest sentrale kirke. Den er i dag en luthersk domkirke, kroningskirke, og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom. Kong Olav II eller Olav den hellige er begravet her. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: (NTB scanpix)

Regjeringen foreslår at hele Opplysningsvesenets fond på mellom 10 og 12 milliarder kroner skal komme Den norske kirke til gode.

I 200 år har det vært omstridt hvem som eier fondet. Noen har hevdet at det er staten, mens andre mener det er Den norske kirke som eier fondet, som kan være verdt mellom 10 og 12 milliarder kroner.

I stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond fastslår regjeringen at hele verdien av fondet skal komme Den norske kirke til gode ved at staten påtar seg ansvaret for at verneverdige kirkebygg blir satt i stand.

– Ved at hele verdien av fondet skal komme Den norske kirke til gode, skal vi sikre de enorme kulturhistoriske verdiene som kirkene våre representerer, og trygge folkekirken for fremtiden, sier tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Tar over drift av bygninger

I dag er det slik at kommunene har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker i Norge.

Regjeringen foreslår videre at like store deler som overføres til staten, skal brukes på å sette i stand og sikre kulturhistoriske viktige kirkebygg, og at kirken får eiendomsretten til eiendommer med særlig kirkelig betydning, som presteboliger. Eiendommer og eiendeler i fondet som ikke har større verdi for kirken, vil staten være eier av.

Hvilke eiendommer dette skal være, vil bli avgjort i dialog med Den norske kirke.

– Vi vil nå forplikte staten til å sette av flere milliarder kroner til å sette i stand og sikre våre kirkebygg. Den økte innsatsen vil måtte gå over mange år. De mest verdifulle kirkebyggene med det mest presserende behovet for vedlikehold og sikring vil bli prioritert først, sier Ropstad.

Enorm formue

Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821, men fondets historie går helt tilbake til middelalderen.

Fondet var i sin tid den største formuen som staten hadde hånd om. Slik er det ikke lenger, men fondet forvalter fortsatt store verdier som historisk har vært knyttet til kirken.

I Grunnloven heter det at fondets inntekter bare skal anvendes til geistlighetens beste og opplysningens fremme.

(©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.