Derfor er bygde-elever skoletapere

Forskere mener at både elever og foreldre i bygdene bør skjerpe seg.

Forskerne slår nå alarm etter at årets nasjonale prøver viser at elevene i byene gjør det mye bedre enn elevene i distriktene. Flere forskere advarer mot at holdningen til utdanning er på vikende front i Distrikts-Norge.

- Intellektuelt drenert
- Det finnes skoler i distriktene som leverer elendige resultat. Stedene er drenert for intellektuell kraft, sier professor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo til Nettavisen.

Berge bruker engasjementet og statusen til vestlandslærerne etter det forrige århundreskiftet som et eksempel på utviklingen.

- Disse lærerne var døtre av fiskerbønder. De flinkeste jentene gikk på landsgymnas. De løftet seg etter håret ut av fattigdommen i en tid der det vanlige alternativet for ungdommene var å bli fiskebonde eller husmor.

Er norske elever late og foreldre lite interessert i utdanning? Si din mening nederst i saken!

- Gutter overvurderer seg selv
Hele en av tre gutter dropper ut av videregående skole, Berge mener at det gode arbeidsmarkedet redder mange.

- Mange norske ungdommer ville fått problemer hvis ikke arbeidsmarkedet hadde vært så bra som nå. Men Norge må ta seg selv i nakken. Veldig mange unge gutter ville få problemer hvis det hadde vært større arbeidsledighet. Det er veldig mange gutter som overvurderer seg selv. Vi står ved et kulturelt veiskille som er vanskelig å snu, sier han.

professor ved Universitet i Oslo. Foto: Berit Almendingen (Nettavisen)

Også forsker Astrid Roe ved Universitetet i Oslo mener at én av årsakene til at Norge skårer dårlig på internasjonale skoletester og forskjellene på mellom distrikter og byene er holdningen til utdanning.

Før støttet foreldrene læreren hvis læreren kritiserte barnet. Nå truer foreldrene med advokat hvis barnet blir kritisert eller får dårlige karakterer.

Astrid Roe

- Det er godt kjent at familiebakgrunn og foreldrenes utdanning er viktig for barnas egen utdanning. Derfor skårer Tromsø, som er en universitetsby, høyt på nasjonale prøver, sier Roe til Nettavisen.

- Skolen ikke viktig
Roe jobber ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling på Universitetet i Oslo. Hun er ansvarlig for de nasjonale leseprøvene på 8. trinn og lesing i PISA-prosjektet.

- Organiseringen av klassene og lærerens bakgrunn har også betydning. Det finnes ikke bare en faktor. Hele samfunnet og foreldrenes holdninger til skolen har også betydning, sier Roe.

I likhet med Berge har Roe merket at mange elever ikke synes det er nødvendig å jobbe hardt med skolearbeidet.

- Vi har ikke noen forskningsresultat på dette. Men det ser ut som at elevene ikke synes at skolen er viktig nok. De har det så bra, og alt ordner seg. Det er ikke slik at hvis en ikke står på, så går det ikke bra.

- Er Norge blitt en bortskjemt nasjon?

- Ja, det kan se ut som om det er én av mange faktorer. Resultater i skolen har også med innsats, utholdenhet og respekt å gjøre. Før støttet foreldrene læreren hvis læreren kritiserte barnet. Nå truer foreldrene med advokat hvis barnet blir kritisert eller får dårlige karakterer.

Les også:Her er Oslos beste skole

- Verdier er viktige
Også professor Ragnar Thygesen ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger mener at forskjellene mellom distriktene og byene når det gjelder skole har mye med holdninger og verdier å gjøre.

- Oslo Vest og Bærum vil selvfølgelig komme godt ut nettopp fordi holdningen til foreldrene er at de satser på utdanning. Verdier er en veldig viktig variabel, sier Thygesen.

Under sitt doktorgradsarbeid så Thygesen på forskjellene i utdanning mellom Bærum og Nordland.

- Det som slo meg, var at holdningene til utdanning blant elvene og lærerne var veldig forskjellige. I Nord-Norge var det om å gjøre å komme seg i sjarken så fort som mulig. I Bærum la en vekt på teoretisk utdanning.

Denne holdingen mener Thygesen norske politikere bør ta hensyn til.

- Når Stoltenberg nå sier at en skal få fart på de grunnleggende ferdighetene og lærerens utdanning, er det en annen side som er vel så viktig for å få fart på skolen. Den faktoren er verdiene og kulturen.

-Trenger en høy utdanning, er det veien til det gode liv?

- Det er et godt spørsmål. Det kan være at folk i Finnmark har det bedre enn vi som driver og sliter med teori. Men tonen fra politikerne er at Norge skal satse på kompetanse, sier Thygesen.

- Kravene i det teknologiske samfunnet til utdanning er større enn noensinne. Ingen slipper unna. Til og med i jordbruket fungerer gårdene om en liten bedrift. Bøndene er nærmest sine egne revisorer og må kunne skrive omfattende søknader om støtte, sier Berge.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.