RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Derfor forsvant Kristine

(OP/Mats Grimsæth)
Sist oppdatert:
For to uker siden skapte en stor leteaksjon stor oppmerksomhet i Larvik. Her er historien til kvinnen letekorpset søkte etter i 28 timer.

For snart to uker siden forlot en ung kvinne jobben sin på Torstrand og vandret alene ut i skogen.

Hennes eneste tanke var å forsvinne. Men mannen hennes, politi og letemannskaper ville det annerledes, skriver Østlands-Posten.

Onsdag 23. november fant politiet en forkommen kvinne i et skogholt langs E18 vest for Larvik.

Hun hadde vært savnet i 28 timer. Fire organisasjoner med mennesker, hunder, og redningsskøyta jobbet på spreng for å finne henne.

Det ble til og med rekvirert helikopter, men de kunne ikke lette på grunn av været.

Et tungt døgn: Hans Kristian Larsen fikk en urovekkende melding av kona før hun forsvant. Lettelsen var stor da politiet fant henne 28 timer senere.

For dem som fulgte saken lå det en sannsynlig tragedie mellom linjene.

Kvinnen forsvant helt plutselig fra arbeidsplassen sin, midt på dagen. Et vitne fortalte om «en person, sannsynligvis en kvinne, som lente seg mot rekkverket på Gloppe bru over Lågen».

Derfor ble også saken håndtert varsomt fra medienes side.

Leteaksjonen ble lagt merke til. Men det var ikke de mange mannskapene som fant kvinnen. Det var tips fra en tilfeldig forbipasserende som førte til at en politimann tok seg inn i skogholtet ved E18, og satt seg rolig ned ved siden av den forkomne kvinnen.

- Hun hadde skrevet en melding til meg, sier Thor Kristian Larsen.

Meldingen var fra Kristine Bjørnstad Larsen (30). Kona hans, kvinnen som forsvant.

Det sto bare «Nå vil jeg ikke lage mer problemer. Glad i deg. Ta vare på barna.»

- Jeg fikk den vonde følelsen med én gang, sier Thor Kristian.

Da han ikke fikk tak i henne, begynte han letingen umiddelbart.

- Jeg fant henne ikke så jeg løp ut langs strandpromenaden.

Thor Kristian fløy langs bryggekanten og kikket fortvilt ned i vannet. Det gikk en time, kanskje to, men kona var og ble borte.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

For Kristine Bjørnstad Larsen er historien litt annerledes. Hun gikk bare på jobb, forteller hun. På jobb en helt vanlig dag.

- Jeg hadde ingen anelse om hva som skulle skje før det skjedde, sier hun.

Det var rundt lunsjtider hun tømte lommene og skrev den urovekkende beskjeden til mannen sin.

Så begynte hun å gå.

- Jeg husker at jeg bare ville forsvinne. Ikke nødvendigvis dø, men i hvert fall bli borte.

Kledt i en lang sort strikkejakke med hvitt mønster, mørk olabukse og brun fleecelue, akkurat som politiet senere etterlyste, fulgte hun strandpromenaden, beveget seg opp til Farriseidet og inn i skogen mellom Farris og E18.

- Kvinnen på Gloppe bru kan ikke ha vært meg. Den veien gikk jeg ikke. Ellers husker jeg nesten ingenting før en politimann satt ved siden av meg. Bare tåka. Den husker jeg, sier Kristine.

Legene har satt en merkelapp på hendelsen. «Dissosiativ fugue», før kjent som «ambulatorisk automatisme» eller nettopp «tåketilstand»; plutselig vandring vekk fra hjem eller arbeidssted.

- Det var en reaksjon på følelser som har hopet seg opp. Både nye ting og ting fra barndommen, sier Kristine.

For alt har ikke gått på skinner de siste årene. Blant annet har Thor Kristian slitt med hjerteproblemer.

- Jeg ble også mobbet gjennom hele barneskolen. Det setter spor. Legene har fortalt meg at denne episoden ville kommet før eller senere. Uansett.

Nå vil Kristin og ektemannen takke hjelpemannskapene.

- Det som for meg er mest utrolig er at så mange gjør så mye for en som de ikke kjenner, og trolig aldri kommer til å møte. Det varmer, sier Kristine.

Hun er ikke bekymret for nye episoder i framtiden.

- Det er en veldig liten sjanse for at dette skal gjenta seg så lenge jeg får hjelp. Og det får jeg nå.

Og kanskje aller viktigst.

- For meg føles det nå som en ny vår. Som om jeg har lagt noe bak meg. Nå skal vi ta vare på hverandre. Det blir kanskje ikke sju slag denne jula. Men det blir det viktigste. Å være sammen, sier Kristine.

- Jeg glemmer aldri da politiet ringte og sa «vi har funnet din kone». Tårene rant av glede. Den følelsen får vi ta med oss, sier Thor Kristian.

Les også: «Disosiativ fuge»: - En meget sjelden tilstand

Les flere nyheter fra Østlands-Posten her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere