*Nettavisen* Nyheter.

Derfor frykter han mer togkaos

Foto: Holm, Morten (Scanpix)

Kleppa, Jernbaneverket og NSB har lovet å legge seg i selen før vinteren, så hvorfor er pendlerforeningens leder fortsatt misfornøyd?

26.11.10 12:25

– Jeg har fått spørsmål om hvorfor lederen for pendlerforeningen i Follo og Østfold ikke smiler. Den dagen vi kan se at det er oppnådd en forbedring, enten ved punktlighet eller regularitet, eller at togene går selv når det er kaldt, den dagen skal jeg smile!

Det er som om frostrøyken står ut av telefonrøret når vi spør pendlertalsmann Willy Frantzen om han har tro på en bedre vinter for togreisende. Klok av skade, vil han se handling, ikke ord.

Med togkaos friskt i minnet
Husker du togkaoset sist vinter? Frustrerte og forfrosne reisende sto på perrongen og ventet på togene som kom for seint eller ikke kom i det hele tatt. Punktligheten var nede i 75 prosent, og antallet innstilte togavganger økte sterkt.

Jernbaneverkets problemer med å holde kjøreveien åpen var én ting. Det ble ikke bedre av at NSBs aldrende togpark viste at den var dårlig egnet for snø og kulde.

Strakstiltak
Noen måtte gjøre noe før vinteren igjen banket på døren, og samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og hennes undersåtter i Jernbaneverket og NSB presenterte tiltak som forhåpentligvis skal gi en mindre trøblete vinter på norske skinner.

* Tre nye snøryddingsmaskiner og overhaling av gammelt ryddeutstyr

* Seks nye lokomotivførere til brøytetjeneste

* Tineanleggene for tog står klare til å kjøres for fullt

* Delelageret er bygget opp

* Antallet lokomotivførere i beredskap er økt

* Ruteplanen er endret og flere avganger innstilles permanent

Det er en måned siden samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa iførte seg gul refleksvest, samlet troppene og fortalte pressen om tiltakene som er satt i verk. Sammen med jernbanedirektør Elisabeth Enger og NSBs konsernsjef Einar Enger forsikret hun at beredskapen nå er bedre.

Pendlerforeningens talsmann, Willy Frantzen, betegner strakstiltakene som sandpåstrøing. Han sier Jernbaneverkets vedlikeholdsutgifter har steget 100 prosent siden 2005 og at bevilgningssystemet ikke tar hensyn til virkeligheten.

«Jernbanen og kloakknettet er de tekniske anleggene i Norge som er i dårligst forfatning»

Willy Frantzen

– Sjefen i Jernbaneverket satte fingeren på problemet da hun tidligere sa at hun faktisk styrte et jernbaneanlegg som er på tampen av sin levetid. Jernbanen og kloakknettet er de tekniske anleggene i Norge som er i dårligst forfatning, sier Frantzen og viser til en rapport ffra Rådgivende ingeniørers forening.

Punktligheten er blitt bedre
NSBs konserndirektør og leder for persontog Tom Ingulstad er forsiktig med å love for mye, men sier han føler at NSB er i rute i forhold til vinterens utfordringer og hevder punktligheten er blitt bedre.

Noe er utenfor NSBs kontroll, som når signalfeil fører til at togene ikke kan kjøre, men gamle tog som ikke takler snø og kulde må statsbanene selv svare for – eller de bevilgende myndigheter.

Snø i maskineriet
Et av problemene er at tog produsert før 1995 er spesielt utsatt for skader ved ising. Og før NSB får levert nye tog, har de ikke reservemateriell som kan kompensere for at tog må på verksted for tining og reparasjon.

«Det er begrenset hvor mye vi kan investere i motorbytte på et tog som likevel skal skiftes ut når de nye Flirt-togene kommer i 2013»

Tom Ingulstad

– Vi har de røde lokaltogene, type 69 og regiontogene, type 70, der designen er slik at teknikk og komponenter ligger ubeskyttet under toget. Når det blir lengre perioder med snø og is, oppstår det problemer. De grønne lokaltogene, type 72, som er italiensk 1990-talls design, tåler vinteren bedre, forklarer konsernsjef Ingulstad.

– Utgamle tog
– Så har vi et tilleggsproblem med de eldste togene av typen 69. De er 40 år, og det er høy alder for et tog. De er utgamle. Det er teknologi som har gått ut for mange år siden. Det er begrenset hvor mye vi kan investere i motorbytte på et tog som likevel skal skiftes ut når de nye Flirt-togene kommer i 2013. Da går 25 av de eldste lokomotivene til opphogging, sier Ingulstad.

De nye Flirt-togene skal etter hvert erstatte type 70-togene, som leveres i løpet av 2012.

– Da blir intensiviteten på bruken av 70-togene mindre. I likhet med type 69-togene er disse også utsatt på samme måte ved at vi har dårlig med reserveløsninger når det ryker en motor på disse togene.

Klikk på bildet for å forstørre.

Mer avhengig av buss
NSB er mer avhengig av busser enn noen gang, men Ingulstad avviser at dette betyr innsparinger.

– Vi sparer kanskje litt på strømregningen, men ellers forsvinner det ingen kostnader. Å bruke buss er noe vi egentlig bare skulle ha gjort når det er planlagt sporarbeid, sier Ingulstad og innrømmer at NSB i perioder har brukt så mye buss at det er «nesten ikke tillatelig».

– Men nå høres det ut som om tog ikke tåler snø og kulde, og det gjør de. Men når tog brukes som brøytebil, og det blir 15 minus på Kongsvinger...

NSBs konsernsjef hevder likevel at punktligheten er bedre enn man skulle tro og at det går mot bedre styring.

– Jeg har mange klager
Tilbake til leder for Pendlerforeningen i Follo og Østfold: Willy Frantzen fører sin egen statistikk. Den viser alle telefonene han får fra fortvilte reisende.

– Jeg har mange klager, og jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger om forbedringer. Ingen teller antall pendlere og hvor mange som rammes. Jernbane-Norge bruker en statistikk som ikke tar hensyn til mennesker, men materiell. Et tog med 6000 passasjerer teller det samme som et tog med ingen. Det finnes ingen statistikk som forteller hvor mange som ventet forgjeves på perrongen, hvor mange arbeidsgivere som rammes, sier han og utfordrer samferdselsministeren til å finne bedre måleverktøy for Jernbaneverkets og NSBs forbedringer.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.