Derfor saksøker massemorderen Norge

SAKSØKER NORGE: Massemorderen Anders Behring Breivik har saksøkt Norge for brudd på menneskerettighetene. En rettssak blir trolig berammet etter nyttår.

SAKSØKER NORGE: Massemorderen Anders Behring Breivik har saksøkt Norge for brudd på menneskerettighetene. En rettssak blir trolig berammet etter nyttår. Foto: Odd Andersen (AFP / NTB Scanpix)

Føler seg krenket og umenneskeliggjort. – For strenge restriksjoner mot ham, mener forsvarer Øystein Storrvik.

02.07.15 19:15

Allerede i februar ble det kjent at massedrapsmannen Anders Behring Breivik kom til å saksøke Norge for brudd på menneskerettighets-konvensjonen. Onsdag ble det mye omtalte søksmålet levert til Oslo tingrett.

Her kan du tipse Nettavisen journalist.

Treningsrommet til Breivik da han sonet ved Ila fengsel. Foto: (Ila fengsel og forvaringsanstalt/Glefs AS)

Derfor saksøker Breivik Norge:

Nettavisen har gått gjennom søksmålet, som i hovedsak dreier seg om at han har svært strenge restriksjoner for kommunikasjon og kontakt med omverdenen, noe han mener er brudd på menneskerettighetene. Men i søksmålet listes også andre forhold opp:

  • Saksøker er frarøvet kontakt med andre mennesker, med svært få unntak.
  • Besøk av advokat skjer bak glassvegg.
  • Saksøker påsettes håndjern i samtaler med helsepersonell, personer fra skole og prest, i tillegg når han lufter seg.
  • Breivik er misfornøyd med stadige kroppsundersøkelser med metalldetektor.
  • Det foretas jevnlige nakenransakelser, som ved Ila fengsel skal ha skjedd daglig. I noen tilfeller ble han også kontrollert av kvinnelige fengselsbetjenter. Dette opplever Breivik som svært nedverdigende.
  • Kontinuerlig overvåking med lukekontroll opp til 30 ganger per dag.
  • Jevnlige ransakinger av cellen.
  • Dårlige luftemuligheter, i det han betegner en «betongboks» på 50 kvadratmeter. Det gir bare begrensede bevegelsesmuligheter.
  • Han gis ikke tilgang til det ordinære trimrommet, og avstår fra å trene i sitt eget trimrom grunnet håndjernpåsettelse og nakenransakelse.

Breiviks luftegård, med overvåkingskamera, ved Ila fengsel. Foto: (Ila fengsel og forvaringsanstalt/Glefs AS)

Breivik føler seg krenket

– Forholdene du trekker frem er ikke hovedgrunnlaget for søksmålet, men det er en del av det hele bildet. Han er underlagt svært strenge soningsforhold, og, etter hans mening, umenneskeliggjøring og krenkelser. Han reagerer mest på at han blir avskåret fra å ha kontakt med andre mennesker, sier forsvarer Øystein Storrvik til Nettavisen.

Breivik er den eneste norske innsatte som soner under avdeling for særlig høy sikkerhet.

I perioder av soningen har massedrapsmannen hatt totalforbud mot å sende brev. Det er streng kontroll med det han ønsker å sende ut, i tillegg forbys han besøk. Etter at moren døde har han heller ikke kontakt med andre familiemedlemmer.

Nettavisen kjenner også til at han i en tid har hatt besøk av en profesjonell visitør, og som han fortsatt jevnlig møter. Både visitøren og advokat Storrvik må sitte bak en glassvegg når de møter massemorderen.

– Vi mener det er brudd med konvensjonsforpliktelsene Norge har. Det vil alltid være en stor toleranse for inngrep når man soner i en slik type sak, men vi er usikre på om restriksjonene er gått for langt med tanke på konvensjonsbestemmelsene, sier Storrvik.

– Det er ikke sammenheng mellom sikkerhetsvurderingene av ham og de inngrepene Breivik utsettes for.

I søksmålet går det også frem at kriminalomsorgen er foretatt sikkerhetsvurderinger av saksøkeren.

– Alle forvaringsinnsatte underlegges skriftlige sikkerhetsvurderinger i visse deler av soningen. Den siste vurderingene som er gjort tilsier at kriminalomsorgen burde lette på noen av de mest restriktive tiltakene mot ham. Hvilke det er kan jeg ikke gå i detaljer på, sier Storrvik.

– Ingen negative Breivik-anmerkninger

– Så langt jeg kan se, foreligger det ingen rapporter, eller loggføringer, på at Breivik har oppført seg voldelig eller klanderverdig. Jeg har ikke sett noen negative anmerkninger på ham.

Fengselsdirektør ved Ila fengsel Knut Bjarkeid og fengselsleder ved Skien fengsel Ole Kristoffer Borhaug har ikke ønsket å kommentere saken overfor Nettavisen.

Direktør ved Kriminalomsorgdirektoratet (KDI) Marianne Vollan og Justis- og beredskapsdepartementet ønsker heller ikke å kommentere søksmålet.

I søksmålet er det lagt ned påstand om at EMK art. 3 og EMK art. 8 er krenket sammenhengende, eller i perioder, overfor massemorderen, i tiden fra han ble pågrepet til dags dato.

Det er også lagt ned påstand om å tilkjennes saksomkostninger.

KDI har ved minst to anledninger tidligere i prosessen bestridt søksmålet til Breivik i sin helhet.

En rettssak blir trolig berammet over nyttår.

Breivik ble dømt til 21 års fengsel og 10 års forvaring etter å ha drept 77 mennesker 22. juli 2011.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.