RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Det dansende lyset

Foto: Gøril Huse (TV 2 Nettavisen)
Sist oppdatert:
Grønt lys bølger seg over himmelen. Sjelene til døde jomfruer? Eller et fysisk lysfenomen? Les mer om nordlys og send inn dine bilder her.

Du har kanskje sett det. Lys som bukter seg over himmelen. Fargene varierer fra hvitt via rødt, grønt til lilla. Det er vakkert, synes vi.

Forfedrene våre forbandt nordlyset med fare og død. Noen trodde nordlyset var sjelene til døde jomfruer som danset og lokket på den mørke nattehimmelen. Men hva er egentlig nordlys?

- Nordlys er et lysfenomen som oppstår i de polare områdene. Vi kaller det nordlys fordi det oppstår i nordområdene. Men vi kunne også kalt det polarlys. Vi har tilsvarende lys på Sydpolen, sydlys, sier professor i romfysikk, Asgeir Brekke ved Universitetet i Tromsø til TV 2 Nettavisen. Polarlys finnes også på Jupiter og Saturn.

Har du tatt bilder av nordlyset? Send inn dine bilder til vaktsjef@nettavisen.no

Kollisjoner
Nordlyset kommer av elektriske partikler som kommer inn i atmosfæren, stor sett fra sola. Partiklene er ladede, og siden jorda er omgitt av et magnetfelt, blir partiklene tvunget til å bevege seg på en bestemt måte. De trekker mot polområdet der magnetismen er størst.

- Når partiklene har kommet nært nok jorda, cirka 1000 kilometer over bakken, begynner de å kollidere med molekyler og atomer (oksygen og nitrogen), som er i atmosfæren. Jo nærmere partiklene kommer jorda, des flere kollisjoner blir det, helt til partiklene stopper opp ved cirka 100 km over hodene på oss, forklarer Brekke. Det meste av det du ser som nordlys, produseres rundt 105 kilometer over jordens overflate.

Kollisjonene forårsaker ustabilitet i atomene og molekylene i atmosfæren, der deres elektroner kommer ut av posisjon. De blir eksitert som det heter, eller skal vi heller si sjokkert.

- Elektronene vil gjerne tilbake til sin opprinnelige bane. De sender ut lys i form av energi når de hopper tilbake på plass. Det er disse milliarder lysblaff vi ser som nordlys, forklarer Brekke, og viser til Einstein: Lys og energi er nært forbundet.

Ulike farger
Nordlyset du ser kan variere veldig i fargene. Det grønne nordlyset er kanskje mest vanlig. Men du ser også rødt og lilla.

- Fargene på nordlyset kommer av de forskjellige atomene og molekylene som de ladde partiklene kolliderer med. Oksygenmolekylene gir farge til det grønne lyset, mens det fiolette kommer av nitrogen, sier Brekke.

Fargen på nordlyset kan derfor si mye om hvilke gasser som finnes i atmosfæren. Det meste av det du ser som nordlys, produseres rundt 105 kilometer over jordens overflate.

De dansende lysfenomenene kommer av elektriske felt rundt jorda som påvirker bevegelsene til de elektriske partiklene.

- Disse elektriske feltene er ganske ustabile og urolige, og påvirker dermed hvordan lyset sees på himmelen, sier romfysikeren.

Mest i nord
- På våre breddegrader ser vi mest nordlys mellom høstjevndøgn og vårjevndøgn. Fordi vi ikke alltid har klarvær, ser vi kanskje nordlyset en gang i uka i snitt i denne perioden, sier Brekke.

Nord i Norge, og gjerne i innlandet ser en nordlyset ofte.

- Når sola går på høsten, har vi vårt eget lys.

Lenger sør er nordlyset mer sjeldent.

- For å se nordlys på Østlandet, må det være store forstyrrelser på sola slik at den slynger ut store mengder partikler. Hvis sola er veldig aktiv, kan en se lyset sågar ned til Middelhavet, forklarer Brekke.

Mytene
Nordlyset er ikke blodlys og kamp mellom krigere som slåss til evig tid, slik det var fremstilt i Baltikum for flere hundre års siden. Det er heller ikke refleksjoner fra sildesvermer i havet, som svenskene trodde, eller glødende og ildsprutende berg på Grønland som det står referert til i Kongspeilet.

I dag er Norge blant de ledende på nordlysforskning med blant annet store radarer og nordlysstasjon på Svalbard og i Tromsø, samt rakettstasjoner i Ny-Ålesund og på Andøya. Det er mye rundt lysfenomenet som fortsatt er omgitt av mystikk og gjenstand for nærmere undersøkelser.

Jeg vinker ikke til nordlyset. Det kan komme og ta meg, har jeg blitt fortalt. Men det er vakkert å se på.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere