*Nettavisen* Nyheter.

Det siste bildet

Dette er det siste bildet av skuterfølget samlet før tragedien Foto: (Privat/Finnmark Dagblad)

Her var ungdommene samlet for siste gang før det blåste opp til storm.

07.03.11 21:25

Her setter ungdommene skuterne fra seg og går inn i den lille hytta ved Doggivann. Like etter blåser det opp til full storm, en storm som til slutt kostet tre 18-åringer livet.

- Vi skulle bare opp til en åpen léhytte ved Doggivann, kun fem minutter unna, og skrive oss i hytteboka. Vi hadde aldri lagt ut på langtur med så lite klær, sier Siri Vibeke Gjertsen til Finnmark Dagblad.

Hun er en av de ni ungdommene som torsdag morgen ble overrasket av et fryktelig uvær etter å ha reist ut på en skutertur fra Skaidi i Kvalsund kommune.

- Stor fremtid foran seg
Stian Johansen (18), Andreas Jensen Hermo (18) og Mats Larsen (18) måtte til slutt gi tapt i kampen mot den bitende kulden og de heftige vindkastene

- De hadde en stor fremtid foran seg, alle tre. At de skulle gå bort så tidlig, er helt forferdelig og uvirkelig. Det gir en sorg jeg ikke kan beskrive, sier Gjertsen.

Far: - Grusomt å tenke på
Far til den omkomne Andreas Jensen Hermo, Tom Kristian Hermo (45), var selv med på den desperate letingen etter sønnen.

Lørdag ettermiddag møtte faren til Andreas pressen på et rom ved Hammerfest sykehus.

- Det er grusomt å tenke på at vennene hadde snakket med Andreas bare én time før de ble berget. Da var han fortsatt i live, sa faren.

Dagen før hadde Hermo talt til sørgende ungdom i kirka, og tidligere på dagen møtt de seks overlevende etter dramaet på fjellet i Porsanger.

Etter pressekonferansen, hvor han rettet søkelyset mot et særdeles dårlig merket løypenett, ga han også et eget intervju med Finnmark Dagblad.

Bærer ikke nag
- Jeg hadde et sterkt behov for å snakke med de som var sammen med Andreas de siste timene i hans liv. Jeg ville vite hvordan han hadde hatt det, hvordan det hele hadde foregått. Jeg kjenner disse ungdommene og ville de skulle vite at jeg føler med dem og bærer ikke nag til noen. Jeg er sjeleglad de overlevde, sier Hermo.

I samtalene med ungdommene fikk faren vite at de hadde hatt kontakt med Andreas bare én time før de ble berget av letemannskapene. Da hadde han snakket med dem.

- De fortalte at Andreas var den som holdt motet oppe hos de andre denne skrekkelige natta: «De finner oss. Ro bare ned. Kom igjen, gi ikke opp. De finner oss.»

Det hadde Andreas stadig gjentatt til vennene sine mens han bokset ut i lufta og slo seg på lårene for å holde varmen.

Forsto han skulle dø
- Men så forsto Andreas at han kom til å dø. Det er det som er så rart. Han måtte ha forstått det, for han sa til de andre:

«Nå dør jeg. Jeg vil ikke dø. Jeg er ikke klar for å dø.» Så hadde han reist seg fra ringen de lå i og gått bort til snøscooteren sin hvor han satte seg, rak i ryggen med hendene på rattet. Sånn døde Andreas.

For Tommen Hermo er det nå viktig å rette fokuset på merkingen av løypene som han mener er særdeles dårlig.

- En ting er at det er alt for langt mellom hvert merke. Merkene er dessuten små og nesten umulig å få øye på. Selv er jeg fjellvant, og navigerer etter tegn i naturen. Men for våre unge som ikke er så fjellvant er det hele et sjansespill. Dette må ikke få skje igjen. Løypene må merkes ordentlig, ellers kan de ikke holdes åpne.

Tommen Hermo var selv med på letingen etter sønnen og de åtte andre bortkomne, med sin egen skuter på fjellet.

Først fikk vi beskjed om at alle i den største gruppa var funnet i livet. Det er den beste beskjeden jeg har fått i mitt liv. Men så kom den verste:

«Vi har dårlige nyheter».

Les flere saker hos Finnmark Dagblad

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag