Gå til sidens hovedinnhold

Dette blir Norges skrekk-laboratorium

Verdens dødeligste sykdommer skal kunne bli behandlet her på én times varsel. Se bilder og video her.

(iOslo.no) Ullevål universitetssykehus har fått et nytt hjertebarn, som kunne vært hentet rett ut av en amerikansk sciencefiction-film.

Den nye isolatavdelingen kan på én time gjøres om til et såkalt P4-laboratorium som kan ta imot de aller farligste sykdommene i verden, blant dem Ebola, Lassa, Junin og Marburg. Dette er sykdommer som har svært høy dødelighet og kan ta livet av tusenvis av mennesker.

P4 er den aller høyste sikkerhetsklassifikasjonen et laboratorium kan ha. Når alarmen går blir dette Norges eneste i sitt slag.

Under normal bruk vil de nye laboratoriet være et P3-laboratorium, som kan takle sykdommer i er bygd for å behandle prøver fra svært syke mennesker, men som er litt mindre farlig. Sykdommer klassifiseres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2, 3 og 4. Kategori 2-sykdommer inkluderer influensa og streptokokker, i kategorien P3 sykdommer som tuberkulose og Hantavirus.

HTML EMBED

For å behandle disse prøvene må personalet bruke munnbind, hansker og nennsom hånd.

Isolatavdelingen ble vedtatt bygget før årtusenskiftet, men det var først med 11. september-angrepet og faren for bakteriologisk krigføring at planleggingen skjøt fart.

- Grunnen er at Norge ikke ville hatt mulighet til å sette folk i karantene. Biologisk krigføring er en trussel som for alvor avgjorde at avdelingen ble bygget, sier bioingeniør Mette Sannes ved infeksjonsavdelingen til iOslo.no.

Personalet skal ha sitt daglige virke i de nye lokalene, mest for å bli vant til hvordan teknikken fungerer, men også for å kunne være i beredskap dersom alarmen går.

Her er skrekkscenariet:
Et fly fra Zaire via Frankfurt lander på Gardermoen. Ti personer viser tydelige tegn på sykdom idet de går av. Zaire er et av landene der Ebolaviruset har blitt påvist, og alarmen går. Ambulanser iler til og frakter de syke til Ullevål. Idet alarmen går starter en frenetisk lasting og lossing av vernedrakter og aggregater til lufttilførsel. Deretter blir hele avdelingen stengt av. Avdelingen er nå en P4, en karanteneavdeling i høyeste beredskap.

I laboratoriet sitter legene i isolerte vernedrakter. De får oksygen fra en renset system, og er fullstendig isolert fra avdelingen. Dørene inn til laboratoriet er forseglet, og hvis de forlater labben må de først gjennom en fireminutters kjemisk dusj i slusen utenfor, deretter en vanndusj.

Pasientene er sikret på samme måte. Personalet må gjennom en sluse, ikledd de samme isolerte vernedraktene, og de må koble til surstoff fra et lukket system. Pasientens rom er sikret med doble vinduer, og rommet har lavere lufttrykk enn slusen og korridoren utenfor. Selv stikkontaktene er sikret for at smitten ikke skal kunne slippe fri. Lysstoffrørene er sikret bak panserglass og skiftes fra etasjen over. Faren er over for denne gang, iallfall for de som ikke er smittet.

Sikkerhet i tre etasjer
Denne infeksjonsavdelingen har totalt ti luftsmitteisolater og flere P3-laboratorier. I tillegg er to etasjer over avdelingen såkalte tekniske etasjer, der et stort maskineri dobbel-filtrerer luften som slipper ut av rommene nedenunder.

I kjelleren blir alt vann som brukes kvernet, varmet og autoklavert. Det innebærer at vannet varmes opp under trykk til 125 grader, før det kjøles av og slippes ut.

Alt skal sikre at ikke en dråpe smitte slipper ut - om det verst tenkelige skulle skje.

Foreløpig er ikke avdelingen startet opp, for britiske entreprenør skal denne uken gasse hele avdelingen med ørsmå dråper hydrogenperoksid for å sterilisere lokalene. Samtidig tvister nå Ullevål med Helse Sørøst om hvem som skal drifte avdelingen.

For denne avdelingen er langtfra gratis. Ifølge foretaksleder Rolf Kåresen ved Ullevål universitetssykehus har hele avdelingen kostet 203 millioner kroner å bygge. Om avdelingen skal være i beredskap vil det i tillegg føre til et driftsunderskudd på 25 millioner kroner.

Reklame

Nå er det tilbud på de populære julepysjene