*Nettavisen* Nyheter.

Dette er Kristins hodepine

Foto: Trond Lepperød (Mediehuset Nettavisen)

Norsk grunnskole er på rett vei etter PISA-kalddusjen i 2001, men på noen områder henger vi fortsatt sørgelig etter.

12.12.12 12:25

OSLO (Nettavisen): Klarer du denne oppgaven? Bare 36 prosent av de norske elevene som deltok i en internasjonal skoleundersøkelse klarte denne algebraoppgaven på middels nivå. (Se fasit lenger ned i artikkelen). Dette svake resultatet, som plasserer de norske grunnelevene klart under det internasjonale gjennomsnittet på 65 prosent, er typisk for kompetansenivået til norske elever når det gjelder realfag.

- Det store problemet
- Algebra er det store problemet i norsk skole, fastslo forsker Liv Sissel Grønmo fra Universitetet i Oslo da hun tirsdag presenterte resultatene fra TIMSS-undersøkelsen.

Tegn til bedring
TIMSS måler utviklingen i elevenes kompetanse i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn. Det er også gjort et utvalg elever på 5. trinn. Fra 1995 til 2003 var det en markert tilbakegang i elevenes resultater, men i 2007 viste studien tegn til bedring. Nå foreligger TIMSS-tallene for 2011, og de bekrefter at det fortsetter å gå den rette veien. Best er utviklingen når det gjelder matematikk for 4. trinn.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Motoren i matematikk
Men elevenes manglende kunnskaper om algebra gir altså grunn til bekymring, ifølge forskeren:

- Tall og algebra er motoren i matematikk. Det er avgjørende å mestre dette innen ingeniørfag og økonomi, sier Grønmo.

Hun mener det er klare tegn på at skolen svikter de flinkeste elevene, og hun sier Norge har mye å ta igjen før vi kan si oss fornøyd.

- Det er fortsatt langt fram før vi kan si at norske elever har gode kunnskaper i realfag, sier hun og peker på at Norge plasserer seg under det såkalte skalamidtpunktet i naturfag sammenlignet med de nordiske landene.

Det går altså den rette veien, noe kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) var snar til å understreke på pressekonferansen. I matematikk har det gått oppover både i nivået på 4. og 8. trinn siden det bikket i 2003. Fra 2003 til 2011 har det vært en signifikant framgang i matematikkpresetasjonen for 8. trinn.

- Må gjøre mer
- Vi må gjøre enda mer av det vi er godt i gang med, sier statsråden på spørsmål om hva som må til for å styrke nivået i realfagene og gi de beste elevene mer å bryne seg på.

Hun peker blant annet på et prosjekt som snart vil bli et tilbud til alle skoler. Det er at de flinkeste elevene på ungdomstrinnet skal gå løs på mattepensum for videregående via en en matteskole på nettet med spesielt utvalgte lærere. 17 prosent av de norske elevene sier at de i dag er for lite utfordringer i skolen.

Halvorsen vil videre sette enda mer fokus på kvalitet i opplæringen og vil søke å hanke inn dyktige lærere fra andre yrker for å styrke realfagsatsingen.

- Det er fremdeles rom for forbedringer, sier hun.

Verdensmestere i framgang

TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) kartlegger elevenes interesse for og ferdigheter i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn.

Den største forbedringen i elevenes resultater er på 4. trinn i matematikk fra 2003 til 2011. Framgangen er på 44 poeng, noe som gjør Norge til det landet i verden med mest framgang i matematikk på TIMSS.

Se hele rapporten her (PDF)

Se pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet om TIMSS og PIRLS-undersøkelsene

FASIT: Algebraoppgaven i denne artikkelen ble gitt i TIMSS-testen på 8. trinn. I denne oppgaven gjelder det å vite at når det står xy, betyr det at x og y skal multipliseres, noe som medfører at alternativ C ikke er riktig. Videre står kunnskap om rekkefølgen til operasjoner sentralt. I denne oppgaven gjelder det å vite at multiplikasjon kommer før addisjon. Dermed kan alternativ A heller ikke være riktig. Siden det dreier seg om to operasjoner, kan også B velges bort. D er altså det riktige svaret. (Kilde: Utdanningsdirektoratet)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag