RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dette får du ikke lov til

Sist oppdatert:
Den nye navneloven har åpnet for «Kjekkågrei» og «Godjuloggodtnyttår». Men det finnes grenser.

Navneloven ble liberalisert i 2003, men det er ikke alle søknader som blir godtatt.

- De fleste navn som ikke blir godkjent, er navn som stammer fra banning og andre tabuord. Folk som søker om navn som ligner på kjønnsorganer blir som regel ikke godkjent, sier navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen til Nettavisen.

Utne har gitt råd til Folkeregisteret i mange navnesaker. Han anslår at det er rundt 50 søknader om navneendringer i året.

«Folk som søker om navn som ligner på kjønnsorganer blir som regel ikke godkjent»

Navneforsker Ivar Utne

- Tanken bak endringen i navneloven er jo at folk skal kunne bruke kallenavn de har hatt hele livet som sine registrerte fornavn, ikke at folk skal kalle seg hva som helst, sier Utne.

Frodo er greit
Endringene i navneloven som kom i 2003, har gjort det enklere å velge seg spesielle fornavn. Det heter i loven at et fornavn kan benyttes hvis det ikke vil «bli til en vesentlig ulempe for vedkommende eller andre grunner tilsier det». Ordet «vesentlig» ble lagt til, og åpnet for mer kreative navn.

- Det er flest menn i tyveårene som ønsker seg spesielle fornavn, men det finnes også eksempler på foreldre som gir barna sine uvanlige navn. Frodo er et eksempel jeg kan trekke frem, sier Utne.

Søker for andre
- Jeg synes jo at navn som Kjekkågrei og lignende hyggelige ting er uproblematiske. Navn som er positive blir nesten alltid godkjent, sier Utne.

Til tider kan man bli i overkant kreativ i sin jakt på unike navn. Da er det lov å ombestemme seg.

- Det hender folk angrer seg etter at de har søkt om navneendring. Da er det nesten alltid navn som har blitt til i overkant festlige lag. Det finnes også eksempler på at folk har søkt om drøye navn på vegne av andre, uten at hovedpersonen har vært klar over det, men jeg kan ikke gi noen konkrete eksempler på dette da jeg anser disse sakene som taushetsbelagt. Det dreier seg nok ikke om mer enn fem til ti episoder i året, sier Utne.

Æljen, vær så god
Informasjonsrådgiver Sverre Kjær ved Skatteetaten i Vestfold forteller at de avslo flere søknader om navneendringer i 2006.

- Det var en som ønsket å kalle seg Jo9, og en som ville hete To9. Det ble avslått. Grunnen er at vi konsekvent ikke godkjenner tall i fornavn, sier han til Nettavisen.

Kjær forteller videre at mellomnavn er lettere å få godkjent.

- Vi godkjente blant annet Godjuloggodtnyttår som mellomnavn, det er jo litt spesielt, men det er greit. Vi hadde også noen som ville ha Æljen som etternavn, det var også ok, sier han.

Ifølge SSB er det 23 stykker som har Homo som etternavn. Åtte stykker har Løk, syv stykker har Pepper, 30 stykker har Salt og 58 stykker har Saus som etternavn.

Skulle du ønske å sjekke flere spesielle navn, kan du gjøre det på Statistisk Sentralbyrås nettsider

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere