RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Disse delikatessene kan ødelegge Norge

Foto: Steven G. Johnson (Wikimedia commons)
Sist oppdatert:
Her er godbitene forskerne ikke vil ha i norske farvann.

28 fremmede, marine arter truer med å invadere kysten av Sør-Norge og Oslofjorden. Dette kommer frem i en ny rapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Flere av de fremmede artene er - i likhet med kongekrabben som har invadert Nord-Norge - en nytelse for ganen. Likevel ønskes de alt annet enn velkommen.

Les rapporten her: Fremmede marine arter i Oslofjorden

Amerikansk hummer
Den amerikanske hummeren ble svartelisten i Norge i 2007. Inntil da var det funnet 16 slike hummere i Norge. Disse har trolig blitt sluppet ut av mennesker.

Bakgrunnen for svartelistingen er den negative effekten denne innvandreren kan ha på det lokale økosystemet. Amerikaneren kan nemlig utkonkurrere - og utrydde - den «norske» hummeren. I tillegg kan den amerikanske versjonen være bærer av den 100 prosent dødelige bakterisykdommen gaffkemia.

Amerikaneren er svært lik norsk hummer, og i noen tilfeller kan bare DNA-analyser skille de to artene.

Hummeren blir 20 til 61 centimeter lang, og det er vel unødvendig å si at den er en delikatesse. Den er hittil bare funnet nær befolkningssentra som Risør, Oslofjorden, Kristiansand, Bergen og Ålesund.

Kinesisk ullhåndskrabbe
- Ullhåndskrabbe er en høyrisiko-art, og vi må forsøke å hindre at den etablerer seg her i landet, sier forsker Markus Lindholm i NIVA.

Foreløpig er denne krabaten et sjeldent syn i Norge. Den asiatiske krabben har trolig kommet til landet med ballastvann fra store båter, og den ble først sett i Fredrikstad i 1976.

Mellom 1976 og 2007 ble den observert syv ganger utenfor Glommas munning, der elven går ned mot Halden. Den skal også ha blitt observert i Mandalselva i Agder.

Ullhåndskrabben er svartlistet i Norge og er oppført på IUCNs liste over de hundre verste invaderende artene i verden. Hvis den etablerer seg, vil den kunne skade fisk- og vannbruk, ødelegge garn, angripe oppdrettsfisk, grave ut elvebredder og ødelegge strender.

Men i Kina er denne krabben delikatesse, og den skal sågar ha en kjølende effekt på kroppen. Problemet er at krabben også er kjent for å kunne overleve i svært forurensede områder, og kan dermed inneholde tungmetaller og andre giftige stoffer. Så hvis den skal spises, bør man være sikker på at den ikke har vokst opp under skitne levevilkår.

I Asia blir krabben alet opp i krabbefarmer og spesielt hunnene blir servert som delikatesse.

Stillehavsøsters
De siste årene er stillehavsøsters funnet over 50 steder langs kysten av Østfold, i Oslofjorden og nedover Sørlandskysten. Denne østersen blir mellom 8 og 20 centimeter lang. Det er funnet enkeltindivider på 40 centimeter.

I Sandefjord, Tjøme og ved Drøbaksundet er det funnet større bestander. I 2006 var skjellene bare påvist to steder i Norge. I dag er de største bestandene på over 1000 skjell. Dette tyder på at de formerer seg fort.

Forskerne frykter at denne østersen kan utkonkurere blant annet våre egne blåskjell, noe som også vil påvirke blant annet ærfugl og gråmåker som lever av blåskjell. Østersen kan også gjøre det ubehagelig langs strender og svabergne.

NIVA skriver i sin rapport at en måte å begrense Stillehavsøstersen på, er at du og jeg sanker og spiser denne delikatessen. Enkeltvis utvikler de seg til god mat. Problemet er hvis de begynner å danne rev. Da blir det mye skall og lite kjøtt.

Æsj, men vakker
Den amerikansk lobemaneten er ikke spiselig, men desto vakrere. Denne lille maneten på 2,5 centimeter i diameter og maksimal lengde på 10 til 12 centimeter, er gjennomsiktig med åtte vakre skinnende striper, eller ciliekammer for å være presis.

Denne er ikke giftig, men kan reprodusere seg fort og ta for seg av dyreplankton, fiskeegg og fiskelarver. Den spiser ikke planteplankton, og kan derfor gi planteplankton et boom i norsk marin fauna.

På 80-tallet fikk Svartehavet merke effekten av invaderende lobemanet. På det meste ble det registrert 7600 maneter per kvadratmeter, og i 1989 kollapset ansjosbestanden som også levde av dyreplankton. NIVA tror ikke at lobemaneten klarer å bli så dominerende i norsk farvann fordi det finnes flere dyr som spiser denne maneten.

...og mye mer
I tillegg til disse artene finnes en rekke typer, alger og tang, snegler og skjell på døren til den norske marine fauna. Mange arter finnes også noe lenger sør i Europa, og vil trolig snart stå ved dørstokken vår.

I sin rapport skriver NIVA at nye arter til en viss grad vil være naturlig for det norske marine økosystem siden vår fauna er relativt fersk. Det er tross alt bare 10.000 år siden sist istid.

Du kan lese hele rapporten her: Fremmede marine arter i Oslofjorden

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere