RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Store feil i lesertall:

DN-redaktør: - Toppledere tar seg neppe tid til å svare på denne type intervju


UENIG: Sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv har fått redusert lesertallet med 21.000 etter at MBL begynte å vekte tallene annerledes. - Tallene trenger ikke være riktige, sier Djuve.
UENIG: Sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv har fått redusert lesertallet med 21.000 etter at MBL begynte å vekte tallene annerledes. - Tallene trenger ikke være riktige, sier Djuve. Foto: Jarl Fr. Erichsen (NTB scanpix)
Næringslivsavisen mener deres nedjusterte lesertall kan være feil nå også.

Tirsdag kom de nye lesertallene for papiravisene fra Mediebedriftene (MBL), der man har justert vektingen slik at flere aviser har fått en stor nedgang i lesertallet.

En av avisene som har fått størst nedgang, er Dagens Næringsliv (DN). Næringslivsavisen har fått nedjustert lesertallet fra 224.000 til 203.000.

- Vekting av lesertall er komplisert, og er ingen eksakt vitenskap. Lesertallene var neppe helt korrekte tidligere, og det er de neppe nå heller, sier DN-redaktør Amund Djuve til Nettavisen.

Lesertallene er basert på telefonintervjuer utført av TNS Gallup, og det nye som er med i vektingen som påvirker tallene, er høyere utdanning.

Les også: Har skrytt av 271.000 lesere som ikke finnes

- Undervurderer annonsører

Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum mener annonsører har betalt millioner av kroner for mye til avisene på grunn av oppblåste lesertall.

Dette er imidlertid Djuve sterkt uenig i.

- Hvis Stavrum faktisk mener det han skriver, undervurderer han annonsørene og deres rådgivere, sier han.

Han sier DNs annonsører betaler for «å nå ressurssterke lesere i et relevant medium».

Gunnar Stavrum: Millioninntekter på oppblåste tall

- Så dere vil ikke betale tilbake penger til annonsørene?

- Premisset for spørsmålet er feil. Selv om MBL nå beklageligvis har besluttet å vekte ned tallene for titler med høy utdannelse hos leserne, betyr ikke det at de har vært «for høye», som Nettavisen forsøker å få leserne sine til å tro, sier Djuve.

- Tallene kan ha vært for lave

DN-redaktøren mener snarere at tallene deres, til tross for nedjusteringen, kan ha vært for lave.

- For DNs del kan de like gjerne ha vært for lave. Vi har en høy andel av toppledere som lesere. De tar seg neppe tid til å svare på denne type telefonintervju som TNS gjør, sier Djuve - som selv valgte å ikke la seg telefonintervjue av Nettavisens journalist, men svarte på epost.

Les også: Klassekampen: - Jeg har ikke prøvd å lure noen

Vårt Land: - Var behov for endring

Vårt Land har også fått nedjustert lesertallene, fra 72.000 til 61.000.

Men ansvarlig redaktør Åshild Mathisen, reagerer på fremstillingen.

- Nettavisen bør snakke med MBL, for Stavrum mener jo da at tallene de har levert er riv ruskende gale frem til idag. Det vil MBL aldri gå med på, iser Mathisen til Nettavisen, og legger til:

- Jeg er sikker på at de argumenterer med at undersøkelser som dette, stadig må kvalitetssikres og videreutvikles. Det er det som skjer her, og vi anerkjenner behovet for det, sier hun.

Mathisen påpeker samtidig at presise lesertall er viktige for dem.

- Vi har høyt utdannede lesere og effektive annonseflater. Vi er med annonsørene våre fra start til slutt, og selger på konvertering og målgrupper. Her bommer Stavrum på premissene for salg, sier hun, før hun avslutter:

- Vi har hele tiden forholdt oss til de offisielle lesertallene fra MBL, både i fortid og nåtid.

- Oppblåste tall for noen

ANFO, interesse- og serviceorganisasjon for norske annonsører,mener det er synd at tallene har vært feil.

- Det er litt oppblåste tall for noen aviser. Det er tall som har vært for høye, sier prosjektdirektør Håvard Bakken i Annonsørforeningen til Nettavisen, og etterlyser en mer kontinuerlig måling:

 - Det er synd at det skal være sånn. Annonsørene kjøper antall lesere når de plasserer annonserer. Likevel, det blir nok ikke snakk om en kompensasjon for annonsørene. Det stor forskjell på bruttopriser og den forhandlede prisen. I tillegg vet alle som kjøper annonser at det er usikkerhet rundt et utvalg. Det er effekten man måler. Får ikke annonsøren effekt unngår man å annonsere igjen. Jeg vil oppfordre til en mer kontinuerlig måling, sier Bakken.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere