Nå viser tall fra den britiske organisasjonen Stroke Association imidlertid en sterk økning i hjerneslag blant unge mennesker. Hjerneslag oppstår enten på grunn av blodpropp (rundt 85 prosent av tilfellene) eller blødning i hjernen (rundt 15 prosent av tilfellene).
Gjennomsnittsalderen for hjerneslagpasienter har falt jevnt over de siste årene, og hvis dette fortsetter vil risikoen for å få hjerneslag før fylte 45 år, øke med 59 prosent innen 2035. Det skriver Sky News.
Juliet Bouverie, administrerende direktør i Stroke Association, sier at trenden er klar: Folk får hjerneslag i yngre alder enn før.
- For mennesker på 45 år og eldre, har vi sett en dramatisk økning i førstegangsslag. Vår viktigste melding er at unge mennesker bør være klar over at hjerneslag ikke bare er noe som rammer eldre. Det kan ramme mennesker i alle aldre, sier Bouverie til Sky News.
LES OGSÅ: Ny rapport kartlegger nordmenns kosthold: Helsedirektoratet har fire bekymringer
Forskerne vet ikke sikkert hvorfor stadig flere unge mennesker får hjerneslag, men mener det kan skyldes en endring i levevaner.
- Høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol, fedme og lignende faktorer er gjengangere når det kommer til hjerneslag. Den unge befolkningen blir mer usunne, de spiser dårlig mat, fedmestatistikken går oppover og stadig flere får diabetes. Risikofaktorene er altså ikke lenger kun gjeldende for eldre aldersgrupper, men også yngre, sier doktor Pankaj Sharma fra den veldedige organisasjonen Different Strokes til Sky News.
Hjerneslag
Hjerneslag oppstår plutselig på grunn av blodpropp eller blødning i hjernen.
I 85-90 prosent av tilfellene skyldes hjerneslaget en blodpropp, det vil si at en blodåre i hjernen tettes igjen av en levret blodklump.
I 10-15 prosent av tilfellene skyldes det en blødning i hjernen, det vil si at en blodåre i hjernen sprekker.
Risikofaktorer:
- Høyt blodtrykk (den vanligste grunnen)
- Diabetes
- Røyking
- Høyt alkoholkonsum
- Hjerteflimmer
- Åreforkalkning i halspulsåren
- Økt fettinnhold i blodet
- Inaktivitet
- Stress
(Kilde: Helsenorge.no)
Færre hjerneslag i Norge
På verdensbasis peker pilen altså i feil retning. Stadig flere får hjerneslag, og ifølge Stroke Association, vil den totale, globale byrden av hjerneslag, mer enn doble seg innen 2030.
Heldigvis peker pilen i den motsatte retningen i Norge. Her har vi, takket være forebyggende arbeid med kjente risikofaktorer, som høyt blodtrykk, høyt kolesterol og røyking, sett en nedgang i antall hjerneslag blant befolkningen generelt.
LES OGSÅ: Stor studie: Babyer med fedre over 45 år, kan ha større risiko for helseproblemer
I Norge rammes 12.000 mennesker av hjerneslag hvert år. Slag er den hyppigste årsaken til uførhet og innleggelse på sykehjem i Norge, og den tredje hyppigste årsaken til dødsfall.
Tall fra studien «Norwegian Stroke in the Young Study – NOR-SYS» vil bli publisert i 2019. Først da vil vi kunne se om det også i Norge er slik at stadig flere unge får hjerneslag.
NIH-forsker: - All forskning viser at det er nærmest umulig å trene seg slank
Flere unge kvinner får hjerneslag
Men det vi imidlertid allerede vet, er at det er én gruppe som skiller seg ut fra nedgangstrenden i Norge: Unge kvinner.
Blant kvinner under 50 år er forekomsten av hjerneslag nemlig litt økende, skrev Forskning.no i 2017.
Overlege Ulrike Waje-Andreassen er professor i nevrologi ved Universitetet i Bergen og har lenge forsket på hjerneslag hos personer under 60 år.
Hun kan ikke si noe sikkert om hvorfor forekomsten av hjerneslag blant kvinner under 50 år er økende.
- Vi vet at høyt blodtrykk er en hovedrisikofaktor for hjerneslag og annen hjerte-kar sykdom. Vektøkning er blitt en utfordring i den vestlige verden, og økt vekt medfører ofte tidligere etablering av risikofaktorer som høyt blodtrykk og diabetes. Hvorvidt det imidlertid spiller en rolle for unge kvinner er jeg usikker på. Tidligere var p-pillepreparater ofte ansvarlig for økt blodlevring, men dagens medikamenter har mindre trombogene egenskaper (prosesser som fører til at blodet stivner eller levrer seg, journ.anm). Dessuten er antall røykere gått ned i mange land, sier Waje-Andreassen til Nettavisen.
LES OGSÅ: Forskere har kartlagt seksuell aktivitet hos nordmenn over 60 år: - Jeg er overrasket
Slik gjenkjenner du et hjerneslag
Det viktigste å huske ved mistanke om hjerneslag er sammenfattet i ordet FAST:
F – Fjes. Lammelser i ansiktsmuskulatur/fjes (facialisparese)
A – Arm. Lammelse i en arm (armparese)
S – Språkforstyrrelse. F.eks. problemer med å finne riktig ord
T – Tid. Hvert sekund teller. Ring 113 umiddelbart.
(Kilde: Helsenorge.no)
Bedre diagnostikk
Frem til midten av 90-tallet ble det brukt computertomografi (CT) for å diagnostisere hjerneslag. Nå brukes imidlertid magnettomografi, som gir en bedre diagnostikk, sier Waje-Andreassen.
Bedre diagnostikk, samt at folk har økt bevissthet rundt hjerneslag, takket være økt mediefokus og bruk av sosiale medier, har ført til at frekvensen på hjerneslag nå telles mer korrekt enn før. Altså kan det tenkes at økningen i antall hjerneslag ikke er så stor som rapporten viser, men at det også handler om at diagnostikken har blitt bedre slik at vi derfor registrerer flere tilfeller enn før.
- Årsaken kommer først i andre rekke når vi snakker om økt insidens. I fremste rekke står jo at vi teller frekvensen på hjerneslag korrekt, påpeker Waje-Andreassen.
- Hvordan er prognosene for de som får hjerneslag i ung alder?
- Prognosen er avhengig av årsaken. En må også spørre om prognosen med tanke på hva? De fleste unge pasienter har heldigvis en bedre prognose i dag når det kommer til å overleve og å være selvhjulpen. Ikke minst skyldes det «revolusjonen i slagmedisinen», i form av tidligst mulig åpning av blodstrømmen eller tidligst mulig intervensjon- eller begge deler. Prognosen for å komme tilbake til studier, utdanning og uforandret jobb er blandet, sier Waje-Andreassen.
