- Det er ikke slik at du har et usunt forhold til alkohol bare fordi du synes det er kjedelig å være edru på fest. For det er ikke alltid så gøy å være den eneste som ikke drikker.
Kari Lossius, fagdirektør i Bergensklinikkene, har jobbet innenfor rusfeltet i mer enn 25 år. Hun er med andre ord mer enn kvalifisert til å skille mellom et sunt og usunt alkoholforbruk.
- Alkohol er et sosialt lim, så mange setter pris på å kunne ta seg noen glass på fest - og det er også greit. Det er først når man begynner å kjenne på den fysiske triggeren, altså et ubehag hvis man ikke får innta alkohol, det er da det begynner å bli problematisk, sier Lossius.
- Nå må levra få ferie
Etter sommerferien har mange kanskje drukket ekstra mye alkohol, og når hverdagen kommer tilbake, kan det være fristende å avslutte jobbdagen med et par glass hvitvin - på samme vis som man avsluttet stranddagen på ferietur.
- Vi bruker å si at i sommerferien har vi ferie, og etterpå kan du la levra få ferie. Da er det viktig å redusere forbruket, ta noen hvite dager og finn tilbake til hverdagen, sier Lossius.
LES OGSÅ: Drakk du for mye i ferien? På tide med «Prosjekt gjeninnfør hverdagen»
I Norge finnes det ingen offisiell anbefaling fra helsemyndighetene på hvor mange enheter man maks bør drikke i uka. Verdens helseorganisasjon (WHO) har derimot satt en grense mellom sunt og usunt alkoholinntak:
Drikker du som kvinne mer enn 14 alkoholenheter per uke, og som mann mer enn 21 enheter i uka, så defineres du som storforbruker av alkohol og har «helt klart en forhøyet risiko for svært alvorlige helseskader».
Faresignal
De færreste av oss har full kontroll på alkoholinntaket vårt, altså vet vi ikke nødvendigvis hvor mange enheter vi drikker i uka.
- Hvis du er usikker på om du drikker for mye, så anbefaler vi å telle enheter. Før et regnskap og se på om alkoholinntaket ditt har gått opp. Hvis det har det, så bør du ta en pause fra alkohol, råder Lossius.
Videre nevner hun følgende faresignaler på at du har et usunt og problematisk forhold til alkohol:
- Alkoholinntaket ditt øker stadig.
- Toleransen din øker, altså trenger du mer alkohol for å oppnå samme rus som før.
- Du har ikke samme glede av å drikke alkohol.
- Du drikker når andre ikke drikker - og i situasjoner og på steder hvor ingen andre drikker.
- Du får blackouts ofte, altså er det deler av kvelden du ikke husker.
- Pårørende reagerer på oppførselen din når du drikker.
- Du begynner å skjule drikkingen din.
Definisjonen av alkoholiker
Lossius påpeker at det ikke er slik at én av disse faresignalene betyr at du har et alkoholproblem. Men kjenner du deg igjen i mange av dem, bør du vurdere å ta grep.
- Hvor går grensen til alkoholisme? Altså når er det man kan si at noen er en alkoholiker?
- Det er en glidende overgang, altså er det ikke som å brekke et bein - enten er det brukket eller ikke. Vi bruker i stedet en internasjonal diagnoseklassifisering for å fastslå alkoholisme, og da ser vi på hvorvidt personen møter ulike kriterier. Generelt så sier vi at du er alkoholiker hvis alkoholinntaket er av et såpass stort omfang at du drikker til tross for at inntaket gir store sosiale, helsemessige og økonomiske konsekvenser, sier Lossius.
LES OGSÅ: Omfattende studie: Så mye alkohol øker risikoen for å utvikle demens
Det er i tillegg én ting som kan føre til alkoholproblemer, nemlig å ty til alkohol når du er i en risikosituasjon.
- Hvis du har psykiske problemer, dårlige relasjoner eller går gjennom noe tungt, så er alkohol det dårligste hjelpemiddelet du har. Søk hjelp, gå en tur, få råd fra en god venn - men ikke ty til alkohol.
Finnes tester på nett
Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL, sier at de heller ikke går ut med noen «enhets-grense» på når alkoholforbruket ditt går over i noe usunt.
- Det er vanskelig å fastslå en grense fordi det er avhengig av så mange ulike variabler, som kjønn, vekt, høyde og så videre. Men det finnes en rekke tester hvor du kan legge inn disse variablene, samt ditt alkoholforbruk, og dermed få en indikasjon på hvor du ligger an, sier Eiksrud.
LES OGSÅ: Ny forskning: Fedme linkes til 12 ulike typer kreft
En av disse testene er den såkalte AUDIT-testen fra Verdens helseorganisasjon. Der fyller du ut antall enheter i uka, og får vite om du ligger i grønn, gul eller rød sone.
- Det viktigste med slike tester er å øke bevisstheten rundt hvordan man selv drikker. Avhengighet oppstår over tid, og det vi er opptatt av er at man skal ha et bevisst forhold til eget alkoholinntak - både når det gjelder konsekvenser for deg selv og egen helse, men også hvordan det påvirker de rundt deg.
Viktig faresignal
Akkurat det med at alkoholinntaket kan påvirke de rundt deg, er AV-OG-TIL veldig opptatt av - spesielt når det gjelder foreldre og barn.
- Alkoholproblemer er fortsatt et tabubelagt tema, og det kan være vanskelig å snakke om at man selv kan ha utviklet et problematisk forhold til alkohol. I tillegg vet vi at venner og familie kan synes det er vanskelig å ta opp problemet med vedkommende, så ofte får man ingen juseringer utenfra, sier Eiksrud.
Eiksrud ramser opp de samme faresignalene som Lossius på et usunt alkoholforbruk, og avslutter med følgende oppfordring:
- Hvis du opplever at alkohol begynner å styre de valgene du tar, altså at du velger situasjoner du kan drikke overfor andre eller planlegger dagen ut fra når og hvor du kan innta alkohol, da bør du ta grep.
