RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dykket etter kamskjell - fant mine

Foto: Tore Hugdahl
Sist oppdatert:
Da sportsdykkeren Tore Hugdahl lette etter kamskjell, fant han en av de 70.000 minene som ligger langs norskekysten.

– Vi fant minen ved en tilfeldighet for noen uker siden da en kamerat og jeg var ute og dykket etter kamskjell, sier sportsdykkeren Tore Hugdahl til Forsvarsnett.

Fridykkeren (dykking uten oksygenflaske) var på jakt etter krabbe og kamskjell utenfor Hellesøy i Øygarden da han så den gamle rustne minen på bunn. Hugdahl tok bilde av minen og kontaktet forsvaret. De konstaterte at det var snakk om en mine produsert i 1918. Høyst sannsynlig hadde den blitt sluppet i sjøen langs norskekysten under 1. verdenskrig.

Noen uker senere ble Hugdahl og Forsvarsnett med minedykkerkommandoen ved Haakonsvern i Bergen når de sprengte minen.

Rundt 70.000 miner
Hvert år hjelper minedykkerkommandoen politiet med å sprenge et 50-talls miner langs norskekysten. Hvor mange som finnes, vet ingen, men er det snakk om over 50.000 miner.

- For det første vet vi ikke hvor mange miner som ble lagt ut. Kanskje 200.000. Kanskje 250.000 eller flere. Hoveddelen var tyske miner, men også engelskmennene la ut miner, sier sjef for Minedykkerkommandoen, orlogskaptein Jan Erik Hoff.

Artikkelen fortsetter under videovinduet

- Mye ble ryddet etter krigen. Skal jeg gjette, så tror jeg det ligger en 70.000 miner igjen, men det er gjetning. Kvalifisert gjetning, sier Hoff og legger til. - Men det er mye mer enn miner som blir funnet. Torpedoer, bomber og mindre amunisjon ligger også på havbunnen. Etter krigen ryddet man etter prinsippet «ute av syne, ute av sinn» og dumpet mye på sjøen. Det gir oss masse arbeid i dag.

Minene inneholder vanligvis mellom 300 og 400 kilo sprengstoff. Noen inneholder langt mer.

Hoff sier at miner og andre sprengemner stort sett blir funnet av sportsdykkere. De utgjør ingen stor fare så lenge de får ligge i fred.

- Uten å bli påvirket skal det mye til før de er direkte farlige, men man vet aldri. Sprengstoffet er ofte 100 prosent intakt og avfyringsmekanismene fungerer ofte den dag i dag.

- Med en gang de blir funnet, og folk begynner å berøre dem så blir det farligere med en gang. Det er snakk om store mengder sprengstoffmengder, sier Hoff.

Ny teknologi
Jakten på gamle miner langs norskekysten skjer i stor grad med hjelp fra miniubåten Hugin. Den gjennomsøker et området, og minene identifiserer i den innsamlede dataen.

Deretter blir minene sprengt ved hjelp av dykkere eller spesielle torpedoer.

Dagens miner er langt mer sofistikerte enn minene som ligger igjen etter 1. og 2. verdenskrig. Dagens miner ligger «sovende» enten på havbunnen, eller under havoverflaten med forankring til havbunnen.

Disse minene eksploderer ikke ved direkte kontakt, men ved lyden av lukrativt mål som er innprogrammert i minen. De kan altså identifisere hva slags fartøy som kommer, og la uviktige fartøy gå forbi til fordel for fartøy den er programmert til å ødelegge.

I kampen mot denne typen miner har Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) utviklet minesveipersystemet ELMA (Electromagnetic minesweeping system) og AGATE (Airgun and transducer equipment). Disse systemene etterligner lyd og elektriske svingninger til ulike fartøy, og lurer dermed moderne miner til å detonere.

Vil du vite mer om dette.

Les: Hunt where you can, and sweep where you must (ekstern lenke)

I kartet under ser du hvor denne minen ble funnet 25. januar i år. Den har altså ligget på havbunnen der siden 1. verdenskrig.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere