Peter Sundt har laget rapporter for norske miljømyndigheter som viser at mikroplast fra bildekk og fotballbaner er en stor forsøpler. Han jobber for å redusere bruken av plastposer i Norge og øke graden av plastgjenvinning i Europa.
Med sine mange hatter i bransjen «bekjempelse av plastforsøpling» vet Sundt bedre enn de fleste hvordan plast forsøpler, likevel:
- Jeg mener at plast er fremtidens materiale, men det forutsetter at vi mennesker er så dyktige at vi har orden på plasten også etter bruk, og at vi ikke sløser med plasten, sier han.
Plastposen: - En miljøvinner
De siste dagene har det vært mye fokus på plastposer i Nettavisen, og arbeidet med å redusere dem. Blant annet vil Kiwi innføre papirpose som alternativ. Rema 1000 lanserer ny miljøpose av 80 prosent gjenvunnet plast.
- Plastposen er en miljøvinner i forhold til poser i for eksempel papir eller tekstil. Men kaster du den i naturen, er plastposen en miljøtaper, sier Sundt. Han er styreleder i Handelens Miljøfond som blant annet har som oppgave å redusere bruken av plastposer.
- I Norge er plastposen godt innarbeidet i returordningen. 80 prosent brukes til å returnere tomflasker eller avfall, og brukes på den måten to ganger. Det er den siste 20 prosenten vi skal til livs, sier Sundt.
- Tar du en titt under kjøkkenbenken og ser at det har hopet seg opp med plastposer, så er det en god grunn til å ta med handlenett eller sekk i butikken.
Reduksjonen kan for eksempel skje ved at butikkene tar betalt for plastposene, ved å tilby alternative poser, skape bevissthet rundt forbruket, samt hvor plastposen havner. Ennå er det noen som legger igjen plastposer i naturen.
- Rent miljømessig tenker jeg at hva du putter oppi posen er viktigere enn posen i seg selv. Vi forbruker for mye i samfunnet. Vi kan slutte å sløse. Ikke kjøpe mer enn det vi trenger.
Den store miljøsynderen
Mikroplast bekymrer forskere fordi det taes opp i næringskjeden og lagres i kroppen til dyr som miljøgifter.
I 2015 hadde Miljødirektoratet bestilt en rapport om kilder til mikroplast fra Mepex Consult AS - der Peter Sundt er partner, og var prosjektleder for mikroplast-rapportene.
Før rapporten var hudpleieprodukter utpekt som en stor kilde til mikroplast. Rapporten konstaterte at bildekk var verstingen når det gjaldt mikroplast.
Ny studie: Norsk torsk har plast i magen
- Vi var først i verden til å henvise til bildekk. Man tenkte at bildekk er laget av gummi, men i bildekk er det mange syntetiske stoffer og grovt sett er det 50 prosent plast i gummien.
Regjeringen anslår i dag at 5000 tonn plast fra bildekk forsvinner ut i naturen hvert år.
Fotballbanene
En annen stor kilde er gummigranulat fra kunstgressbaner. Man estimerer at 1000 tonn slipper ut i naturen hvert år.
Denne gummien kommer også fra bildekk. Gamle bildekk blir nemlig gjennvunnet og gummien brukt til blant annet kunstgress.
- Det er nesten rart at vi ikke har sett det før. Enhver som har vært på en kunstgressbane om våren ser at det ligger hauger av granulat i snøen omkring. Vi har en forskrift som vi håper er på plass innen 1. januar for å ta tak i problemet, sa miljøvernminister Ola Elvestuen under et seminar om marin forsøpling i april.
Sundt sier at det gjenstår å finne ut hvor mye av gummigranulatet fra bildekk/fotballbaner som faktisk renner ut i havet.
- Granulatene i bildekkene er så tunge at de ikke nødvendigvis havner i havet, men kan ende i en bekk eller et annet sted. Det er ikke bra det heller, men det er en annen problemstilling, sier han.
Mepex har også laget denne rapporten om hvordan Norge kan redusere utslipp av mikroplast. Rapporten foreslo hvordan man kan planlegge og drifte en fotballbane for å redusere utslipp.
Den foreslo også at myndighetene feier og vasker veier for å minimere dekkslitasje, og at bransjen bør utvikle en «slitasje»-standard slik de i dag har for veigrep og støy.
- Hva kan vi forbrukere gjøre for å redusere dette utslippet?
- Vi kan kjøre mindre bil, og kjøre mindre agressivt slik at dekkslitasjen blir mindre.
- Plast er viktig i våre liv
I tillegg til arbeidet i Mepex og Handelens Miljøfond, er Sundt også generalsekretær i Epro - en organisasjon for nasjonale organisasjoner med produsentansvar for plastemballasje i Europa. Målet er å få all plastemballasje inn i et kretsløp. Her vil EU komme med enda høyere krav til materialgjenvinning i 2025 og 2030.
- Vi skal bli flinkere til å samle inn plast, og ikke alt blir kildesortert. I Norge blir 40 prosent av plasten gjenvunnet. Det er likt som resten av Europa. Her er det forbedringspotensialer.
- Ikke alle er enige med meg, men jeg mener at plast er fremtidens materiale. Plasten har blitt viktig i våre liv. Det er bare å se på alt rundt deg. Dette forutsetter at vi mennesker blir så dyktige at vi får orden på plasten etter bruk og at vi ikke sløser med den, sier Sundt.