RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Én million leser dårlig

Foto: Liv Ekeberg
Sist oppdatert:
Nesten 1,1 million voksne i Norge leser så dårlig at de har problemer med å mestre kravene i arbeidslivet.

Dette tilsvarer 33 prosent av alle voksne i Norge. Rundt åtte prosent av alle voksne regnes som meget svake lesere.

Det viser tall fra ALL-undersøkelsen (Adult Literacy and Life Skills) som har undersøkt voksnes lese- og mestringskompetanse.

Utdanning teller
ALL-undersøkelsen har testet leseferdighetene hos voksne både for prosa og dokumenter som inneholder tabeller og diagrammer.

Det er klare forskjeller på leseferdighetene for prosatekster mellom voksne på ulike utdanningsnivåer. De med høyere utdanning er bedre lesere enn de som bare har fullført grunnskolen. Men unge arbeidsledige er gode til å lese dokumenter.

Kvinner er bedre enn menn til å lese prosatekster, mens menn leser dokumenter bedre enn kvinner.

Det er også tydelige forskjeller mellom de ulike aldersgruppene.

De eldste leser dårligst. Aldersgruppene 21 til 40 år oppnår de beste resultatene for dokumentlesing. De yngste, de mellom 16 og 20 år er flinkere enn de over 45 år. 47 prosent av alle mellom 45 og 65 år er svake eller meget svake lesere av dokumenter.

Dårlige i matte
Rundt 40 prosent av voksne har problemer med tallforståelse. Det vil si at rundt 1,2 millioner voksne mennesker har problemer med å vurdere hvilke banklån som er mest lønnsomme, forstå boligareal oppgitt i kvadratmeter eller forstå tallene i selvangivelsen.

Menn har bedre tallforståelse enn kvinner. Voksne over 45 år er de svakeste i matte. De med høyere utdanning har bedre tallforståelse enn de med lav eller ingen utdanning. Ti prosent av alle voksne ligger på det laveste nivået for tallforståelse.

Innvandrere leser dårlig norsk
Undersøkelsen viser at 70 prosent av innvandrerne i Norge leser norsk dårlig. To av tre ikke-vestlige innvandrere leser for dårlig til å kunne fungere godt nok i arbeidslivet. De har problemer med å forstå skjemaer, bruksanvisninger og med å hjelpe barna sine med lekser.

Syv av ti ikke-vestlige innvandrere har problemer med tallforståelse. De kan dermed ha problemer med å vurdere betingelser for banklån, sammenlikne priser og lese busstabeller.

Kunnskapsløft
Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet var til stede under åpningen av VOX-konferansen, som tok for seg voksnes lese- og mestringskompetanse.

Hun sa at grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er viktig for å takle arbeidslivet og for å kunne nyte livet.

- Vi har en overrepresentasjon av folk med lese- og skriveproblemer i norske fengsler, og vi ser at noen grupper faller utenfor i samfunnet. Regjeringens kunnskapsløft omfatter også voksne. Vi ønsker livslang læring, sa Clemet.

Utdanningsministeren mente det var viktig å starte tidlig, allerede i grunnskolen, for å snu utviklingen.

Norge best
5600 nordmenn deltok i undersøkelsen som ble gjennomført i 2003. De ble testet i prosatekst, dokumenttekst, tallforståelse og problemløsning. Bermuda, Canada, Italia, Sveits, USA og Norge var med i første del av undersøkelsen. Åtte nye land skal bli med i runde to. Av de seks landene som var med, kom Norge best ut på alle punkter, bortsett fra i tallforståelse. Der ble vi slått av Sveits.

- Norge har kommet lengst i verden når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen. Nå må vi lære oss hvordan vi kan utnytte kunnskapen folk har og hvordan vi kan unngå at noen faller utenfor, sa Clemet.

Men selv om Norge ligger på utdanningstoppen i forhold til andre land, er tallene oppsiktsvekkende.

- Vi må ta tak i de som sliter, sa Egil Gabrielsen fra Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning da han presenterte de nye tallene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere