RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En sommer nesten uten brennmaneter - forskerne undrer seg


MYSTERIUM: Forskerne ved Havforskningsinstituttet innrømmer at de vet for lite om brennmanetene og hvorfor de denne sommeren plutselig glimrer med sitt fravær.
MYSTERIUM: Forskerne ved Havforskningsinstituttet innrømmer at de vet for lite om brennmanetene og hvorfor de denne sommeren plutselig glimrer med sitt fravær. (Havforskningsinstituttet)
Sist oppdatert:
Forskerne har mange ubesvarte spørsmål om brennmanetens liv og hvorfor den plutselig glimrer med sitt fravær langs kysten.

LARVIK (Nettavisen): Brennmanetene har i liten grad vært å se på norske badestrender i sommer. Badende gleder seg, og forskerne undrer seg.

- Det er helt greit med lite brennmaneter. Vi har kun sett én i dag, og ingen har brent seg i sommer, sier trebarnsfar Thor Raymond Billbo, opprinnelig fra Bamble i Telemark, men bosatt i Larvik.

Les også: Obs-varsel for skogbrannfare og styrtregn

Nettavisen treffer han på Batteristranda i Larvik, der han og kona Mette og ungene Oliver, Othilie og Nathalie koser seg på land og i vann.

Brennmanetene er ofte en slange i det norske ferieparadiset, men i år synes de å glimre med sitt fravær flere steder. Det er et inntrykk Havforskningsinstituttet kan bekrefte:

NESTEN MANETFRITT: Familien Billbo fra Larvik har ikke savnet brennmanetene i sommer. På Batteristranda torsdag observerte de kun én.

- Vi vet for lite om brennmanetene, men de observasjonene vi har - egne og fra publikum - forteller at det har vært veldig lite av dem i sommer, sier forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet til Nettavisen.

- Ved Havforskningsinstituttet i Flødevigen utenfor Arendal går de faste runder langs stranda, og også disse observasjonene forteller om lite brennmaneter.

- Hva er årsaken?

- Det vet vi ikke, for brennmaneter er et felt det forskes lite på. Vi har heller ingen overvåking av manetene, så vi vet egentlig ikke hvor de befinner seg. Det vi vet er at det naturlig er store variasjoner. Populasjonen kan variere veldig fra år til år. Strømforholdene kan ha mye å si, varmen og hvordan vinteren har vært, forklarer Falkenhaug.

FORSKER: Hvordan vinteren har vært og hvem som har spist brennmanet-polypper gjennom vinteren kan være en faktor som styrer hvor mange brennmaneter vi ser om sommeren, ifølge forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet.

Lever som polypper om vinteren

Vinterstid ser brennmanetene ut som millimetersmå sjøanemoner, og det er særlig manetlivet om vinteren forskeren gjerne skulle hatt mer kunnskap om:

- Disse polyppene sitter på noen få meters dyp, gjerne under brygger og steiner på vinteren. Man kan se det som små fargeløse knopper om man snorkler eller dykker. Hvordan vinteren har vært, og hvordan predasjonen har vært, altså hvordan andre bunnlevende dyr har beitet på brennmanetene, kan ha betydning for hvordan sommeren blir. Da knopper brennmanetene seg og vokser seg store. Det er mange faktorer i denne livssyklusen som kan spille inn, sier Falkenhaug.

- Burde vært forsket mer

Hun forteller at Havforskningsinstituttet i juli skal ut på et tokt for å se på fisk i Nordsjøen, og i den forbindelse kan maneter være en bifangst.

- Da vil man kanskje kunne se om det er mye eller lite maneter i Nordsjøen, sier hun.

- Burde det vært forsket mer på brennmanetene?

- Personlig synes jeg det burde vært forsket mer på maneter, ja. De har kanskje ikke så stor betydning for fiskebestander, men manetene er en brikke i økosystemet. Brennmaneten spiser dyreplankton, og den blir spist av andre dyr, også fisk, og vinterstid er brennmanet-polyppene mat blant annet for nakensneglen.

Fakta: Brennmanet

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • Verdens største polyppdyr
  • Kan bli opptil to meter i diameter og med 30 meter lange tråder
  • Det er to arter i våre farvann: rød brennmanet er mest vanlig (langs hele norskekysten), blå brennmanet er litt sjeldnere (langs Sør- og Vestlandet)
  • Driver helst med strømmen, men de kan svømme for å regulere dybden
  • På brenntrådene til manetene sitter det nesleceller som inneholder en gift som lammer eller dreper byttedyr som plankton og fiskelarver, og som gjør at huden svir dersom mennesker kommer i kontakt med dem.

(Kilde: Havforskningsinstituttet)

Les også: Åpner Sørenga sjøbad etter «kloakk-alarm»

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere