Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Erna lover større klimakutt

Pressemøte i Paris med statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Tine Sundtoft før den offisielle åpningen av FNs klimakonferanse i Paris. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Pressemøte i Paris med statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Tine Sundtoft før den offisielle åpningen av FNs klimakonferanse i Paris. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: Berit Roald (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Mer penger til bevaring av regnskog. Mer penger til grønt klimafond. Mer penger til klimakvoter.

Norge sparker i gang toppmøtet i Paris med løfter om ambisjoner.

– Dette møtet er uhyre viktig, sier statsminister Erna Solberg (H).

Under heller kaotiske forhold innledet hun mandag klimatoppmøtet i Paris sammen med over 140 andre stats- og regjeringssjefer. Målet er en ny klimaavtale.

– Det må bli et vendepunkt så vi får på plass en global avtale. Norge kommer her med store ambisjoner om at vi skal få plass det, sier statsministeren til norsk presse og lover flere tiltak.

Direkte fra klimatoppmøtet - nå også med norske tweets

Skog

Først og fremst lover Solberg å fortsette den norske regnskogsatsingen i Brasil fram til 2020.

– Mange kaller nå regnskog for verdens beste klimatiltak, sier Solberg.

Norge er så fornøyd med prosjektet at det blir inngått et nytt regnskogsamarbeid med Colombia, der Norge har fått med seg Storbritannia og Tyskland på laget.

– Det er veldig gledelig, fastslår klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Hun mener prinsippet bak avtalen har vist seg å effektivt – at landene får utbetalt støtte når de kan bevise at avskogingen er redusert.

– Vi har hatt et vellykket samarbeid med Brasil i sju år, og Brasil begynner nå virkelig å få resultater, sier Sundtoft til NTB.

Nye pengeløfter

Norge vil også doble støtten til Det grønne klimafondet. Bidraget skal fram mot 2020 økes fra 400 millioner kroner i året til 800 millioner, forutsatt at bevaring av skog kommer inn i fondet.

Vilkåret Norge setter, er at fondet må sikre verifiserte utslippsreduksjoner fra redusert avskoging i utviklingsland.

Samtidig skal Norge doble innsatsen på ren energi fram mot 2020 innen forskning og innovasjon, ifølge Solberg.

– Hvis vi skal klare å nå togradersmålet, må det utvikles og implementeres ny klimavennlig energiteknologi i en skala som verden ikke tidligere har sett maken til, sier hun til pressen.

Ønsker skogkvoter

Norge spytter samtidig inn over 200 millioner kroner i et nytt fond for kjøp av klimakvoter fra utviklingsland.

På sikt håper Norge også på å kunne få klimakvoter i bytte mot pengene som gis i støtte til bevaring av regnskog, noe regelverket ikke åpner for i dag.

– Foreløpig er det bistandspenger. Så får vi se i framtida. Hvis vi skal bli klimanøytrale, vil også kvotespørsmålet være viktig, og vi synes skog skal få en bedre plass nå enn det gjorde i Kyoto-avtalen, sier Solberg til NTB.

Hvilke regler den nye klimaavtalen vil ha for kvotehandel, er fortsatt i det blå. Spørsmålet vil høyst sannsynlig bli utsatt, slik at detaljene ikke kommer på plass før tidligst neste år.

Tror på avtale

Solberg har likevel tro på at det vil lykkes forhandlerne i Paris å få på plass en overordnet avtale. Selv om avtaleteksten fortsatt inneholder rundt 1.700 uenighetspunkter.

– Det er veldig mye positivt i oppkjøringen til klimatoppmøtet, sier hun og viser til at 182 land har meldt inn nasjonale klimaløfter til FN i forkant av toppmøtet.

Når det gjelder selve avtaleteksten, vil alle måtte kompromisse på sine primære standpunkter. Det gjelder også Norge.

Norge ønsker blant annet et langsiktig mål om global klimanøytralitet innen 2050. Men den norske delegasjonen i Paris har i realiteten gitt opp håpet om å få gjennomslag for et så ambisiøst mål.

Obama: - USA erkjenner ansvar for klimaproblemet

President Barack Obama sa til klimatoppmøtet i Paris at USA er verdens nest største utslippsnasjon, og at landet erkjenner sitt ansvar for å gjøre noe med problemet.

– Jeg har reist hit personlig på vegne av verdens største økonomi og nest største utslippsnasjon for å si at vi ikke bare erkjenner vårt rolle i å ha laget dette problemet, men vi omfavner vårt ansvar for å gjøre noe med det, sa USAs president i sin tale til klimatoppmøtet.

– Vi har makt til å forandre fremtiden her og nå. Men bare hvis vi tar utfordringen. Vi er den første generasjonen som merker klimaendringene, og den siste som kan gjøre noe med dem, sier Obama.

Han takket også Paris for å gjennomføre klimatoppmøtet til tross for terrorangrepene 13. november.

– Ingenting skal skremme oss fra å bygge den fremtiden vi vil ha for våre barn, sa Obama. (©NTB)

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!