RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Etter at «Stine» ble gruppevoldtatt sluttet hun å dusje, spise og nektet å se seg selv i speilet


«Stine» ble utsatt for gruppevoldtekt i april 2015. Overgrepet ble filmet og gjerningspersonene tok også stillbilder. Voldtekten har vært en stor belastning for «Stine» som blant annet er livredd for å bli avfotografert og gjenkjent. Dette er et illustrasjonsfoto, av en annen kvinne.
«Stine» ble utsatt for gruppevoldtekt i april 2015. Overgrepet ble filmet og gjerningspersonene tok også stillbilder. Voldtekten har vært en stor belastning for «Stine» som blant annet er livredd for å bli avfotografert og gjenkjent. Dette er et illustrasjonsfoto, av en annen kvinne. Foto: Paul Weaver / Nettavisen
Sist oppdatert:
- Jeg skammer meg veldig. Jeg skammer meg over at jeg kom i den situasjonen og over at jeg hadde venner som kunne gjøre noe slikt. Jeg kommer til å gå med denne smerten resten av livet, sier «Stine» til Nettavisen.

ØSTLANDET (Nettavisen): I slutten av februar omtalte Nettavisen nyheten om at en tenåringsjente var blitt gruppevoldtatt. Ifølge dommen fra Borgarting lagmannsrett skal hun ha blitt skjenket. «Stine» (nå 19 år) mener selv at hun ble dopet ned.

- Jeg drakk bare ett glass, og var bevisstløs i nesten ett døgn etter det, sier hun til Nettavisen.

Hun visste ikke om overgrepet og det var politiet som fortalte henne at hun var blitt voldtatt. I dag sliter hun med depresjoner, angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

De hadde både video- og bildebevis. Til sammen fire menn ble dømt til fengselsstraffer på mellom tre og seks års fengsel, men store deler av dommene gjøres betinget (se oversikt over straffene under).

Nettavisen møter voldtektsofferet et sted på Østlandet. Over tre år etter voldtekten, som skjedde i april 2015, er tenåringsjenta fortsatt tydelig preget. Hun nøler når hun skal fortelle sin historie. 

- Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Men det går ikke så bra. Jeg har noen ting i livet som er fint, men jeg har det ikke bra når jeg legger meg i sengen for kvelden og begynner å tenke på det som skjedde, sier «Stine» til Nettavisen.

Har du blitt utsatt for voldtekt? Eller tror du at du kan ha blitt utsatt for voldtekt? Les politiets råd nederst i artikkelen.

De fire mennene ble dømt for gruppevoldtekt i Borgarting lagmannsrett i februar i år.

I virkeligheten har hun et annet navn. Men det er helt uaktuelt å fortelle sin historie åpent. Det er for skambelagt og belastende.

Aktor i saken, statsadvokat Alvar Krafft Randa, karakteriserte saken som «veldig alvorlig» da vi intervjuet ham i februar.

- Det er vanskelig. Tilliten til andre mennesker er svekket. Og det er spesielt vanskelig å stole på gutter. To av dem som er dømt for voldtekten kjente jeg fra før. Slik jeg kjenner dem kunne jeg aldri sett for meg at de kunne begå voldtekt. Dette var et grovt tillitsbrudd.

«Stine» sitter i en liten sofa når hun blir intervjuet. For det meste ser hun ned når hun svarer på spørsmål. Innimellom løfter hun blikket og det blir blikkontakt. Hun forteller om sin opplevelse og et tre år langt mareritt med lav stemme, for det aller meste.

Les også: Asylsøker dømt for voldtekt i ankomsthallen på Gardermoen

- Gjemte meg på do i flere timer

Hun nekter blankt å la seg avbilde på noen som helst måte. Ingen bilder av hender, ikke føtter, ikke bakfra eller med hette over hodet. Hun er livredd for å bli identifisert, selv om bildene er tenkt å gjøres anonymisert. Faren til «Stine» er også med under intervjuet som støtte. 

Tenåringsjenta var ifølge dommen i Borgarting lagmannsrett blitt skjenket slik at hun var ute av stand til å motsette seg ugjerningen. Etter voldtekten byttet hun skole. 

- Jeg ønsket ikke å få nye venner i frykt for at ting skulle gjenta seg. Folk har prøvd å sette seg ved siden av meg på bussen og i kantinen, men jeg fikk helt angst. Flere ganger gikk jeg og gjemte meg. I alle fritimer og i friminutter gikk jeg vekk fra skoleområdet eller låste meg inne på do. Der kunne jeg sitte i mange timer. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om skolen.

- I dag har jeg mistet flere nære venner, som jeg tror er på grunn av at de synes det er tungt å vite om det som har skjedd. Jeg både er og føler meg veldig ensom. Og jeg er redd for at folk ikke liker meg på grunn av det. Jeg prøver så godt jeg kan ikke å la det med saken komme frem. Derfor er jeg også redd for å bli identifisert.

- Jeg er redd for at folk tenker at jeg er ekkel fordi dette har skjedd mot meg.

Her kan du tipse Nettavisens journalist på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon dersom ønskelig.

«Stine» skulle egentlig vært ferdig med videregående skole. Hun turte heller ikke være russ. Frykten for å møte på noen som kjente henne, eller kjente til voldtektssaken, tok overhånd. Nå går hun et løp med tilpasset undervisning på enda en ny skole.

- På den skolen jeg går på nå er undervisningen tilrettelagt for personer som har ulike problemer. Det er få elever og det er ikke lov for andre folk å være der. Jeg blir livredd når jeg ser folk i skoleområdet jeg ikke har sett før.

«Stine» har også fått tilrettelagt at hun kan ta taxi til og fra skolen hver dag. Årsaken er at hun er redd for å møte på noen av de domfelte eller andre som kjenner til saken hennes, dersom hun tar offentlig transport.

Ugjerningen skjedde i april 2015 da «Stine», som var 16 år, besøkte en da 18 år gammel mann og venn. Han var der sammen med en annen 17 år gammel ungdom. Ifølge dommen ble «Stine» oppfordret til å styrte vodka.

Senere, etter at hun var bevisstløs, kom to andre tenåringer til boligen. De dro også før «Stine» kom til bevisstheten igjen. Da hun våknet dagen etter, visste hun ikke engang at det hadde vært noen andre der.

I dommen heter det videre.

«Etter dette husker ikke «Stine» (red. anm.) mer av det som skjedde før hun våknet dagen etter omtrent klokken 9 om morgenen. Hun lå da naken i sengen sammen med XX (tiltalt mann på 18 år på gjerningstidspunktet). Hun fant klærne sine strødd omkring i leiligheten. Hun følte seg øm i underlivet og var uvel. Hun kledde på seg og forlot leiligheten.»

- Som det står i dommen husker jeg ikke så mye etter at jeg styrtet vodkaen. Da jeg kom til XX hørte vi litt på musikk og snakket om litt av hvert. Det var hyggelig stemning og jeg hadde på meg en hverdagslig kjole. Jeg hadde ikke pyntet meg eller lagt opp til at noe seksuelt skulle skje, sier hun.

Nettavisen har kontaktet alle de domfeltes forsvarere. Thor Anders Smith Hoen og Thorer Ytterbøl har ikke besvarte våre henvendelser. Hilde Elisabeth Jæger og Jessica Nazareno Ellingsen oppgir at de ikke ønsker å kommentere saken.

Ifølge statsadvokat Randa erkjente ingen av de tiltalte straffskyld etter tiltalen i retten.

Statsadvokat Alvar Krafft Randa.

I dommen kommer det frem at de fire tiltalte ikke begikk voldtekt av 16-åringen samtidig. Overgrepene skal ha skjedd i tidsrommet 16.40 til 22.30 den aktuelle dagen. Altså i nesten seks timer. «Stine» var hele tiden ute av stand til å motsette seg overgrepene.

- Jeg våknet av at XX hadde sex med meg. Jeg klarte ikke å bevege meg med en gang, så jeg ba ham om å stoppe, men han ignorerte det. Etter hvert kom kreftene mine tilbake og jeg dyttet ham av. Han la seg til side og ble liggende til jeg hadde dratt.

- Da jeg våknet følte jeg meg øm nedentil. Jeg følte at jeg ikke klarte å bevege meg. Jeg reagerte også på at telefonen min var slått av, noe jeg aldri gjør. Da jeg slo den på igjen var det over 100 SMS-er og ubesvarte anrop. Mange av dem fra mine foreldre som var bekymret og lurte på hvor jeg var. 

- Jeg fikk panikk og visste heller ikke hva som hadde skjedd. Det var en skikkelig ekkel følelse. Jeg husker jeg tenkte: Hvorfor er jeg her? Jeg skulle vært hjemme for lenge siden, sier «Stine».

Sluttet å dusje og spise

Hun kom seg etter hvert hjem. Men dette var starten på det tre år lange marerittet som fortsatt pågår. «Stine» hadde en mistanke om at hun var blitt utsatt for en voldtekt, men fortalte ikke til noen om sin opplevelse. Hun visste ikke hva som hadde skjedd og var redd for å finne ut av sannheten.

- I ettertid drømte jeg og hadde flere ganger mareritt om at jeg var blitt utsatt for voldtekt. Jeg så for meg hva som hadde skjedd mange ganger. Jeg vurderte også å gå til politiet, men jeg var redd jeg ikke hadde noe å snakke om fordi jeg ikke husket noe. 

- Jeg tenkte også at det ikke var noen vits å finne ut hva som faktisk hadde skjedd. Både fordi det var en stor belastning og fordi jeg kom til å ha det vondt selv om gjerningspersonene satt i fengsel.

Voldtekten førte til en rekke problemer. «Stine» ble usikker på seg selv og begynte sterkt å mislike sin egen kropp.

- I perioder klarte jeg ikke å dusje fordi jeg hadde et så distansert forhold til kroppen min. I andre perioder dusjet jeg kjempeofte fordi jeg følte meg så skitten. Jeg fjernet speilet på rommet, jeg sluttet å spise og følte ikke at kroppen min var min. Jeg ville verken se eller ta på den. 

- I noen perioder spiste jeg ikke i det hele tatt, og i andre perioder spiste jeg kjempemye. Det var forvirrende og veldig vanskelig.

Tiden gikk. Skolegangen var problematisk. Hun klarte ikke å være i timene. De minste tingene ble til store problemer. «Stine» var daglig hos helsesøster for å slippe å være i klasserommet, og for å få gyldig fravær.

På slutten av sommeren 2016 tok marerittet til «Stine» en ny vending. 

I dommen heter det:

«Stine» (red. anm.) trodde XX (18-åringen) hadde hatt sex med henne den kvelden mens hun sov, men var ikke sikker. Hun fortalte ikke om hendelsen til noen før hun over ett år senere ble kontaktet av politiet.


Fikk vite om voldtekt av politiet

Det var foreldrene til «Stine» som først fikk beskjeden fra politiet om at hun var blitt utsatt for en voldtekt. De hadde beslaglagt mobiltelefoner fra en av gjerningspersonene. De inneholdt fire videoer som viste overgrep mot henne. Politiet hadde også funnet 24 stillbilder av overgrepene. «Stine» var på dette tidspunktet bare 17 år.

- Jeg ble kalt inn til avhør og satt en hel dag og prøvde å svare på spørsmål fra etterforskeren. Jeg fikk sjokk da det gikk opp for meg at jeg faktisk hadde blitt voldtatt. Det var ekkelt ikke å huske noe av det som hadde skjedd.

- Etter at etterforskeren hadde fortalt meg hva saken gikk ut på viste hun meg bilder av ulike menn og ungdommer. Jeg pekte ut de to jeg visste hvem var, men det var to jeg aldri hadde sett før. Da jeg satt der ble marerittet mitt veldig ekte og jeg ble redd.

- Jeg fikk også se alle stillbildene fra overgrepet, men jeg turte ikke å se videoene. De har jeg fortsatt aldri sett. Hvis jeg hadde sett videoen tror jeg aldri at jeg hadde kunnet fått sove. Selv om jeg så stillbildene kunne jeg ikke tro at det var meg. Plutselig var jeg stakkaren som var rammet av noe slikt. Det er så vondt å innse at jeg er blitt utsatt for en voldtekt, spesielt siden to av dem var nære venner, sier «Stine».

Under avhør informerte politiet henne om at hun kunne ha blitt utsatt for straffbare handlinger. Det var ikke uproblematisk å tenke på at voldtektsmennene risikerte fengsel.

- Jeg tenkte at uansett hva som skjer er dette bare vondt for meg. Om de blir dømt er det vondt. Om de ikke blir dømt er det vondt. Jeg kommer til å gå med denne smerten resten av livet uansett hva som skjer med dem.

- Jeg brydde meg ikke om utfallet av en rettssak. Jeg hadde det rett og slett så forferdelig. Jeg klarte ikke å fungere, ble deprimert og tok sovepiller, men likevel klarte jeg ikke å sovne. Det hjalp heller ikke å legge seg tidlig.

- I noen perioder sov jeg ekstremt mye fordi jeg ikke ville ligge våken og tenke på det som hadde skjedd. Mens i andre perioder sov jeg ingenting fordi tankene tok overhånd.

«Stine» forteller at hun fortsatt går på antidepressiver og at hun ofte gråter om kvelden.

- Jeg skammer meg veldig. Jeg skammer meg over at jeg kom i den situasjonen, over at jeg hadde venner som kunne gjøre noe slikt og jeg skammer meg over at jeg har det slik jeg har det nå. Jeg vet live blir bedre senere, men jeg klarer ikke å føle det nå.

15. mars 2017, nærmere to år etter gruppevoldtekten, falt det dom i en tingrett på Østlandet. Endelig dom i saken falt i Borgarting lagmannsrett i februar i år.

- Jeg forklarte meg i retten i begge rettssakene. Det var både og å være der. Jeg tenkte at det var lurere å sitte der og forklare meg med egne ord, svare på spørsmålene jeg fikk og forklare min side av saken på en ordentlig måte som alle forsto.

- Det var skummelt å skulle sitte i midten i rettssalen og forklare seg til alle som var der. Jeg følte hele tiden at ingen trodde på meg. Jobben til forsvarerne er jo også å snakke ned troverdigheten min.

- Jeg følte at alle prøvde å stirre meg ned i grusen. Samtidig tenkte jeg på at jeg skulle snakke om noe som hadde skjedd da jeg var bevisstløs. Jeg var veldig redd for ikke å bli trodd. Heldigvis sa advokaten min at jeg hadde forklart meg bra og var flink. Det hjalp.

- Folk får lengre straffer for hærverk

Noe av det vanskeligste for «Stine» under rettssaken var at hun opplevde at de nå dømte overgriperne virket uinteressert.

- Det var også vondt å se at de satt der uten anger. Det virket ikke som de brydde seg. 

I Borgarting lagmannsrett ble de fire mennene dømt slik:

  • Person XX: Mann 21 år. Dømt til seks års fengsel. Han ble også dømt for overgrep mot en annen jente under 16 år. I tillegg ble han dømt for å ha filmet og tatt bilder da han forgrep seg på jenta. 
  • Person A: Mann 20 år. Dømt til fire års fengsel, hvorav tre av dem gjøres betinget. Prøvetiden er fire år. Han ble også dømt for å ha mottatt et bilde av overgrepet og sendt det videre. 
  • Person B: Mann 19 år. Dømt til tre års fengsel. hvorav to av dem gjøres betinget. Prøvetiden er på to års fengsel. Person C ble frikjent for tiltaleposdrosten som omhandler gruppevoldtekt. 
  • Person C: Mann 19 år. Dømt til fire års fengsel, hvorav tre av dem gjøres betinget. Prøvetiden er på fire år.

I dommen kommer det frem at lav alder for tre av de fire overgriperne på gjerningstidspunktet førte til at de fikk straffereduksjoner. De skal dermed bare sone ett år i fengsel. Resten av dommene gjøres betinget, altså at de ikke soner med mindre de begår nye lovbrudd i prøvetiden.

- Da dommen var klar ropte jeg spontant «ja!». Så knakk jeg sammen og gråt. Det hele var så utrolig trist. At to av mine venner skulle bli dømt for voldtekt hadde jeg aldri trodd.

- Etter at jeg fikk summet meg var jeg ikke fornøyd med den endelige dommen. Den var ikke rettferdig. Selv om de ikke var fylt 18 år visste de at voldtekt ikke var greit. Jeg synes det er latterlig at de skal få tilrettelagt dom på grunnlag av lav alder.

- Folk får lengre straffer for ran og hærverk enn en gruppevoldtekt. En voldtekt ødelegger livskvaliteten til et menneske. Mens ran og hærverk ikke skader på samme måte.

- Det er skammelig at politikere ikke ser hvor feil dette er. Jeg anbefaler at politikere snakker med folk som er ofre når de skal lage nye lover. Jeg må gå med dette resten av livet så jeg synes at overgriperne kunne fått strengere straffer. Dommen i denne saken er en latterliggjøring av meg, sier «Stine» oppgitt.

Erstatningen ble redusert

Hun har aldri fått noen skikkelige beklagelser fra noen av gjerningsmennene. I den første rettssaken beklaget én av de tiltalte da han fikk si noen siste ord, noe som er vanlig at tiltalte får i straffesaker.

- Jeg tok ikke beklagelsen på alvor da han var den som så mest uinteressert ut under rettssaken. Og jeg tolket det som at han beklaget for å få sympati fra dommerne for å få en mildere straff, sier «Stine».

Én annen av de tiltalte sendte en beklagelse på Snapchat en periode etter dommen i lagmannsretten.

- Jeg må gå med dette resten av livet og ha det så vanskelig. Fengsel i Norge er ingenting. Det er for hotell å regne. Jeg blir sint og lei meg når jeg tenker på de korte fengselsstraffene gjerningsmennene har fått.

- Mennesker, selv om de ikke er fylt 18 år, skjønner vel at det ikke er greit å dope ned noen, voldta på rekke og rad, filme og ta bilder av det. Slikt gjør man ikke. 

At fengselsstraffen ikke var streng nok var ikke det eneste som gjorde «Stine» opprørt. I tingretten ble hun tilkjent oppreisningserstatning (tidligere kalt erstatning for tort og svie) på totalt 550.000 kroner.

I ankesaken ble hun tilkjent oppreisningserstatning på 450.000 kroner. Årsaken til at summen ble lavere er at tre av overgriperne i lagmannsretten ble dømt for å ha utført gruppevoldtekten i fellesskap. Dermed er loven i Norge at de tre deler på summen som retten satte til 300.000 kroner.

Den fjerde personen måtte betale 150.000 kroner i oppreisningserstatning. 

I juni i fjor meldte Nettavisen nyheten om at loven ble endret, og at det var slutt på ordninger med «rabattordning». Loven kommer ikke «Stine» til gode fordi voldtekten skjedde før den nye loven trådte i kraft.

- Pengene er ikke viktig for meg, men en oppreisningserstatning er jo et plaster på såret for det jeg har vært gjennom, og det jeg gjennomgår. Jo større såret er jo større plaster skal du ha. At flere av de dømte nå kan «dele på regningen» er provoserende, sier «Stine».

Har fått kjæreste

Selv om marerittet hennes fortsetter har det vært noen lyspunkter i den mørke tiden.

- Jeg har fått meg kjæreste, sier hun og smiler. 

- Han har vært veldig på og vist virkelig interesse for meg lenge. På grunn av saken holdt jeg mine egne følelser tilbake, i frykt for at ting skulle gjenta seg. Men jeg fikk råd om å bli sammen med ham, hvis det var det jeg ville, på tross av frykten, for igjen å kunne se at relasjoner til gutter kunne være bra.

- Kjæresten min vet om saken min og har vært veldig støttende. Han er en skikkelig gentleman som åpner døren og trekker ut stolen når jeg skal sette meg. Dem er det ikke mange igjen av, så jeg er veldig glad for at jeg klarte å finne én av dem.

«Stine» og kjæresten startet å chatte med hverandre for over et år siden. 26. mars bestemte de seg for at de skulle være et par.

- Han sendte meg roser på Valentine's Day, spanderer middag og er en virkelig god kjæreste. Jeg er glad jeg har møtt ham, avslutter «Stine».

Dette er politiets råd dersom du har blitt, eller tror du har blitt, utsatt for en voldtekt:

Kari-Janne Lid, leder for seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd i Oslo politidistrikt:

- Det aller viktigste er at du oppsøker et overgrepsmottak i din kommune. For å sikre viktige spor og DNA råder vi til ikke å dusje før du har vært der. Ta med alle klærne man har hatt på seg, særlig trusen, hvor det kan være biologisk materiale/DNA. Klærne kan også inneholde epitel (celler/hudrester) fra mennesker. I epitel kan man finne DNA.

Kari-Janne Lid i Oslo-politiet.

- Kroppen til den som er utsatt for voldtekt er det viktigste «åstedet». Ved å dusje og vaske klærne vil man fjerne enhver mulighet for å søke opp biologisk materiale. Etter 48 timer er det lite sannsynlig å finne bevis på kroppen.

- Hvis skader på kroppen kan dokumenteres så oppsøk overgrepsmottak selv om du har dusjet. (Den psykososiale oppfølgingen er også viktig uavhengig av om det er spor å sikre).

- Parallelt er det viktig så raskt som mulig å varsle politiet. Jo tidligere politiet får startet undersøkelser og begynt etterforskningen, jo større muligheter er det for å sikre kriminaltekniske spor fra et eventuelt åsted og video fra områder, samt få snakket med personer som har vært i området.

Andre tips:

- Det er viktig å fortelle noen andre om det du har opplevd. I retten blir ofte umiddelbare utsagn fra fornærmedes til vitner vektlagt.

Lid understreker:

- Politiet har stor forståelse for at det i mange tilfeller er vanskelig å bestemme seg for om en ønsker å anmelde. Men hver time er viktig. Hva politiet klarer å få inn av bevis kan være forskjellen på om det blir tatt ut tiltale eller om saken blir henlagt på bevisets stilling.

- Det er aldri den fornærmedes skyld når de har blitt utsatt for et overgrep, men politiet har best forutsetninger for å løse og oppklare saken jo tidligere vi får informasjon, og mulighet for bevissikring og -innhenting.

Telefon til politiet: 02800

Ved nødstilfeller: 112

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere