RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Facebook og Twitter - gullgruve for tyver

Foto: Faksimile Twitter (Faksimile Twitter)
Sist oppdatert:
Pass på hvilken informasjon du legger fra deg på internett og hva du laster ned.

Internettsvindlerne er primært ute etter en ting – verdier. Det kan være penger, kredittkortinformasjon, nettbankinformasjon og generell informasjon om hvor du bor og den slags.

I fjor var nettsvindelen større enn i løpet av de 27 foregående årene – til sammen!

– Svindel via internett skjer i stadig økende grad, og folk må være bevisste på hvilken informasjon de legger ut og hva de gjør, sier rådgiver i Økokrim, Anne Dybo til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Facebook og Twitter

Brukergenererte samfunn, slik som Facebook og Twitter, kan være potensielle gullgruver for uærlige sjeler. I påsken var det for eksempel mange som opplyste via Facebook om at hele familien befant seg på reise, og ga dermed ut informasjon om at huset eller leiligheten sto ubevoktet.

– Som regel er det barn og ungdom som ikke tenker seg godt nok om, og foreldrene må være oppmerksom på hvilken informasjon disse legger ut på internett, sier Dybo.

Den mest vanlige måten er den såkalte «Nigeria-svindelen». Personer kommer i kontakt med internettbrukere, og klarer på den måten å tappe dem for informasjon og i noen tilfeller penger. Den klassiske er at noen har en arv eller at du har vunnet i lotteri og lignende. Går du i fellen risikerer du ikke bare å tape penger, men også å bli straffeforfulgt. Sandnes tingrett dømte i 2002 tre personer for forsøk av hvitvasking – selv om pengene ikke fantes.

– Vi ser også eksempler på at det først blir opprettet et tillitsforhold, før svindlerne ber om penger til for eksempel flybillett, webkamera eller til sin stakkars syke mor, sier Dybo.

En annen metode er via nettauksjoner hvor privatpersoner selger ting.

– Send aldri penger på forhånd, og den gamle leksa om at «noe som synes for godt til å være sant heller ikke er det» gjelder fortsatt i de fleste tilfellene, advarer Dybo.

Blokkerte 245 mill. angrep

Oslo ligger på Skandinavia-toppen når det gjelder «kaprede» datamaskiner, såkalte botnett, viser en trusselrapport som Symantec publiserer torsdag.

– Du kan bli infisert ved å åpne vedlegg, besøke sider som er infisert eller via infiserte minnepinner og lignende. Det som skjer er at program installerer seg uten at du merker det, forklarer Hans Peter Østrem i Symantec til ANB.

Trusselrapporten viser at det ble sendt ut 349,6 milliarder spammeldinger i 2008, en økning på 192 prosent i forhold til året før. Botnett sto for omkring 90 prosent av all e-postbåren spam.

– Spammeldingene lokker med bedre lånebetingelser, fjerning av betalingsanmerkninger samt annet vinklet på finanskrisen verden er inne i, forklarer han.

Ondsinnet kode fortsetter å vokse, og surfing er den viktigste kilden til nye infeksjonstilfeller. 90 prosent av alle trusler Symantec avdekket i fjor var forsøk på å stjele konfidensiell informasjon.

– Trusler som avlytter brukernes tastetrykk, for eksempel for å stjele brukernes nettbanktilgang, utgjorde hele 76 prosent av truslene. I tillegg kan ondsinnet program gå gjennom harddisken på jakt etter sensitiv informasjon som er lagret, sier han.

Sikkerhetsselskapet alene blokkerte over 245 millioner dataangrep over hele verden i fjor. Østrem mener det beste brukertipset er å holde programvaren oppdatert.

– I tillegg kan du sjekke om maskinen din er infisert ved å kjøre en test via internett om du ikke har sikkerhetsprogram installert. Nettet er et fantastisk verktøy, og alle bør bruke det. Tar du de riktige forholdsreglene så er du rimelig godt sikret, sier Hans Peter Østrem.

(ANB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere