*Nettavisen* Nyheter.

Fange i eget hjem

Bodil (59) brakk lårhalsen. Sykehuset sendte den nyopererte aleneboeren hjem til en tom leilighet i 3. etasje.

19.02.07 15:23

Les også:Klinikksjefen beklager

Det var torsdag for halvannen uke siden at Bodil Hveding hastet hjemover for å rekke bussen hjem til Lade i Trondheim.

- Rett før busslommen var jeg uoppmerksom et øyeblikk. Plutselig så lå jeg der. Og jeg greide ikke å reise meg og stå på beinet, forteller 59-åringen til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Unni Skoglund

Hun hadde falt tungt på hoftekulen. Ved hjelp av en snill bussjåfør og busspassasjerer ble hun busset til St. Olavs hospital i Trondheim. Der ble det konstatert lårhalsbrudd.

Natt til lørdag havnet hun under kniven, og alt gikk fint. Hun fikk to skruer i hoftekula.

- Behandlingen på sykehuset var veldig grei, alle var veldig hyggelige. Men allerede mandag fikk jeg beskjed om at jeg skulle sendes hjem, sier Bodil Hveding.

Til tom leilighet
59-åringen forklarte sykehuspersonalet at hun bodde alene i en leilighet i tredje etasje på Lade i Trondheim. Leilighetskomplekset har ingen heis.

«Allerede mandag fikk jeg beskjed om at jeg skulle sendes hjem»

Hun fikk da beskjed om at de skulle skaffe noen som kunne bære henne opp.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Unni Skoglund

- Da jeg forlot sykehuset, hadde jeg med meg en pakke med medisin og ti engangssprøyter jeg hadde fått etter en kjapp stikk-instruksjon. Sprøytene skulle jeg sette selv i ti dager, sier Hveding.

Den spreke dama ble båret opp i leiligheten i rullestolen. Inne krykker hun forsiktig rundt, foreløpig skal ikke beinet belastes med mer enn 20 kilo.

- Jeg fikk på en måte beskjed om å bli der i åtte uker. Etter to uker skulle jeg ta kontakt med fastlegen for å fjerne stingene. Utover det var det ingen informasjon, sier hun.

59-åringen fikk ikke med seg noe tilbud om hjemmehjelp da hun ble sendt hjem. Sykehuset hadde heller ikke søkt om rehabilitering for henne, men hun fikk med seg rekvisisjon til fysioterapeut. Og ut av leiligheten kommer hun seg ikke uten bærehjelp.

«Da jeg ble utskrevet, var jeg jo ikke akkurat i god form»

- Mangler ettervern
Nå reagerer ungdomsskolelæreren på dårlig informasjon og omsorg for pasientene.

- Jeg mener at sykehuset burde ha et slags ettervern, i hvert fall når man er såpass skral. Jeg forklarte jo også situasjonen med at jeg var alene, sier hun oppgitt.

I sluttnotatet hennes fra sykehusoppholdet står det:

«Et postoperativ ukomplisert forløp, mobilisert med krykker, pasienten reiser hjem til eget hjem uten hjelp.»

Klikk på bildet for å forstørre.

- Jeg vet at jeg er sprek og alt det der. Men da jeg ble utskrevet, var jeg jo ikke akkurat i god form. Men det aner meg at det at jeg er ung er bakgrunnen for at sykehuset heller ikke mente at jeg hadde behov for noen rehabilitering, sier hun.

Hun er kritisk til at helsevesenet i dag sender hjem pasienter som det er en risiko for at kan få alvorlige problemer.

- At jeg fikk medisiner som skal forhindre blodpropp, viser jo at det er en viss fare for farlige komplikasjoner i etterkant av en slik operasjon, og jeg fikk ikke tilbud om noen slags oppfølging. Det blir jo feil, sier hun.

- Risikosport
For den nyopererte ble det nærmest et sjokk å komme hjem i en tilstand der hun i realiteten var sterkt hjelpetrengende, uten at hun fikk hjelp.

- Da jeg kom hjem, innså jeg plutselig hvor vanskelig alt var. Det er utrolig mye å tenke over som en ikke innser før man er i situasjonen, sier hun.

- Det er en jobb å kle på seg, men det fikset jeg jo. Men det å gå på kjøkkenet, lage seg en kaffe kopp og forsøke å få den inn i stua når man samtidig går på krykker og skal avlaste foten...Umulig. Å stå ved komfyren og lage mat er utrolig utmattende. Jeg har heller aldri tenkt på at det er 10 cm høydeforskjell mellom golvet i gangen og badet mitt. En annen ting, er at man har jo et behov for å dusje. Og det er jo en risikosport å stå på ett bein i dusjen alene, sier hun.

Hveding mener det burde være en automatikk i at det ble opprettet kontakt med hjemmesykepleien, slik at de hadde stilt opp med en gang.

-Når jeg satt der og skjønte at det ikke gikk, så måtte jeg ta tak i det selv. Det går jo ikke an. Jeg måtte til og med spore hvilken sone jeg tilhørte, sier hun.

Ordnet opp selv
Da hun endelig fikk tak i hjemmetjenesten, var de også sjokkert.

- Men de tok tak med en gang og har gitt meg fullgod oppfølging, sier hun.

- Jeg kan ringe dem, og jeg kan få hjelp til å dusje..

Men hvis ikke du hadde tatt kontakt, så hadde de ikke gjort det?

- Nei, sier hun.

I tillegg har Hveding ved hjelp av flere telefoner og søknad fra fastlegen skaffet seg plass for rehabiliteringsopphold, slik at hun kan komme tilbake som kontaktlærer for 10.klassen sin på Vikhammer ungdomsskole.

Den svært oppegående damen sier også at man blir helt satt ut når man står oppi situasjonen.

- Man vet jo ikke hva man skal be om. Jeg skjønte ikke hvor hjelpeløs jeg var, sier hun.

Nå håper hun at hennes historie kan forhindre at flere pasienter havner i samme situasjon.

- Det skal vel ikke være sånn, sier hun.

Klinikksjefen Vigleik Jessen ved St. Olavs Hospital beklager situasjonen hun har havnet i. Les hele intervjuet her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.