RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fikk ikke stevne UNE-direktør som vitne

ØNSKET SOM VITNE: UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes var ønsket som vitne i tvistesaken, men advokat Arild Humlen har så langt ikke vunnet fram med dette kravet.
ØNSKET SOM VITNE: UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes var ønsket som vitne i tvistesaken, men advokat Arild Humlen har så langt ikke vunnet fram med dette kravet. Foto: Heiko Junge (NTB Scanpix)
Sist oppdatert:
Ny runde i Neda-saken: Ville ha UNE-direktøren i vitneboksen.

OSLO (Nettavisen): Advokat Arild Humlen ville skrive rettshistorie og stevne UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes som vitne i en ny runde i Neda-saken. Borgarting lagmannssrett har nå satt foten ned.

Den erfarne og profilerte advokaten er på kollisjonskurs med Utlendingsnemnda (UNE) og staten allerede før saken starter i Oslo tingrett 8. september. Det er satt av tre dager til behandlingen.

Tvistesaken, som omhandler UNEs behandling av avslag på omgjøringsbegjæring, er spesiell fordi det delvis er upløyd juridisk mark og fordi Humlen gikk til det uvanlige skritt å kalle UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes og en av UNEs nemndledere inn som vitner.

Har ikke skjedd før

Det ville være første gang UNE-direktøren kalles inn som vitne i en slik sak, men Humlen har nå fått nei til sitt ønske om vitneførsel både i tingretten og lagmannsretten. Spørsmålet kan ankes helt til Høyesterett.

- Vi vurderer det, sier Humlen til Nettavisen.

Samme nemdleder to ganger

Et sentralt punkt i saken blir uansett spørsmålet om UNEs habilitet.

Det var samme nemndleder som fattet et nytt og likelydende vedtak etter at tingretten i fjor hadde opphevet det første.

Humlen mener UNE tok forvaltningsretten i en helt ny retning da de aksepterte tingrettens konklusjon i Neda-saken, men likevel sa at tingretten tok feil.

Flere stridsspørsmål

Det er flere juridiske temaer skal prøves når Neda og hennes familie på ny møter staten ved Utlendingsnemnda i tingretten:

Menneskerettighetsspørsmål, habilitetsspørsmål, saksbehandlingsfeil, spørsmål om myndighetsmisbruk og tolkning av FNs barnekonvensjon og vektingen av barnets beste opp mot innvandringspolitiske hensyn er noe av det retten skal prøve.

Les også: Neda: - Det som holder meg oppe er vennene i Sandnes

Mor og far Rimah og Said og deres eldste datter Neda (13), skal vitne på telefon fra Amman under rettssaken, slik de også gjorde i fjor. Da fikk retten høre Neda fortelle om savnet av Norge og familiens situasjon i Jordan - på klingende sandnesdialekt.

- Det er det håpet de har

- Det har vært en vanskelig tid for familien med store påkjenninger etter at de måtte forlate Norge. Det nye livet har fått store konsekvenser for barnas helse. Dette er en familie som er på slutten av de ressursene de har, men som likevel er innstilt på en ny rettssak. Det er det håpet de har, sier Humlen til Nettavisen.

I IRBID: Etter ti år i Norge ble Neda og familien tvangsreturnert til Jordan og grensebyen Irbid, nær krigen i Syria. Den nå 13 år gamle jenta skal selv vitne under rettssaken i september - på telefon fra Amman.

Han møtte selv familien i Amman tidligere i år og vil blant annet støtte seg på en sakkyndigerklæring fra den norske legen som har forsøkt å følge opp opp eldstesønnen og hans diagnose etter at familien måtte ut av Norge.

Innvandringspolitiske hensyn

Moren og faren i familien ga feilaktige opplysninger da de kom til Norge og søkte om asyl i 2003. De fortalte at de var statsløse palestinere fra Irak, mens de i virkeligheten var jordanske statsborgere. Dette har de erkjent, og det er ikke det striden har stått om, men om UNE har lagt til grunn feil forståelse og vekting av barnets beste når de har behandlet omgjøringsbegjæringene. Men UNE kan også vektlegge innvandringspolitiske hensyn, og det var det som ble utslagsgivende i denne saken.

SÅR TVIL OM NEMNDAS HABILITET: Advokat Arild Humlen sier han vil ha svar på om UNE allerede hadde bestemt seg for å fatte ny negativ beslutning da de besluttet å ikke anke dommen i Neda-saken sist.


Lot være å anke

Spørsmålet om gyldigheten av UNEs vedtak var tema i Oslo tingrett i fjor, etter at familien var kastet ut. Tingretten opphevet det forrige vedtaket om avslag fordi helsesituasjonen til sønnen Nael ikke var vurdert. UNE valgte å ikke anke dommen. I stedet svarte de med å fatte et nytt vedtak med avslag for familien. Konklusjonen var den samme som før; familien får ikke asyl eller opphold på humanitært grunnlag i Norge.

Humlens håp er igjen å få familien tilbake til Norge. I denne runden vil han blant annet prosedere på domstolens prøving av hensynet til barnets beste og på hvordan UNE og nemndlederen håndterte tingrettens avgjørelse i fjor.

Vil ha svar

Humlen sier dette er noen av spørsmålene han ønsker svar på gjennom å føre UNE selv som vitner:

* Hva var grunnen til at UNE valgte å akspetere dommen på ugyldighet når UNE samtidig mente at den ugyldige beslutningens resultat ikke ble påvirket av de mangler tingretten begrunnet ugyldigheten i?

* Hvorfor valgte UNE ikke å benytte ankemuligheten?

* Hvilke elementer i dommen var man enig i og hva var man uenig i?

Humlen vil vite om UNE allerede hadde bestemt seg for å fatte ny negativ beslutning da de besluttet å ikke anke dommen og han vil spørre om det er mulig å skille disse to avgjørelsene fra hverandre.

- Objektiv og nøytral?

- Er det mulig for UNE´s nemndleder å forholde seg objektiv og nøytral under behandlingen av den siste negative beslutningen, hvis UNE allerede hadde bestemt seg for å fatte en ny negativ beslutning samtidig som UNE besluttet å akseptere dommen på ugyldighet? spør Humlen når Nettavisen ber ham forklare kjernen i habilitetstvilen.

Han sier det videre er en rekke spørsmål knyttet til prosessen i denne saken etter dommen i tingretten og at det er bakgrunnen for at han også ønsket UNE-direktørens vitneprov.

Nettavisen har vært i kontakt med UNE og direktør Ingunn-Sofie Aursnes og kommunikasjonssjef Bjørn Lyster. De opplyser at UNE ikke ønsker å kommentere saken før rettssaken. Advokat Kirsten Borge Berger, som skal prosedere saken for staten, viser til UNE for kommentarer.

Les UNEs kommentar til Neda-dommen i fjor her



- UNE blir saksøkt i mellom 150 og 200 saker per år

UNE ba retten avskjære vitneforklaringene fra nemndleder og UNE-direktør fordi «de ikke er egnet til å styrke avgjørelsesgrunnlaget nevneverdig». UNE mener nemndleders habilitet må vurderes ut fra dokumentene i saken og relevante rettskilder.

- Å føre nemndleder og direktør som vitne har også en prinsipiell og ressursmessig side, påpekte UNE.

I sin kjennelse, som lagmannsretten nå har opprettholdt, skriver tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen at nemndleder i utgangspunktet har plikt til å møte i retten og forklare seg om faktiske forhold av betydning for saken, men retten er enig med staten i at nemndledere ikke bør pålegges å møte i retten dersom ikke forklaringen har interesse for sakens faktiske opplysninger. Det vises her til at UNE blir saksøkt i mellom 150 og 200 saker per år og kun har 30 nemndledere. Dette hensynet vil også gjelde UNEs direktør, heter det i kjennelsen.

«Retten har etter dette besluttet til at forklaringene fra nemndleder (...) og direktør Aursnes ikke tillates ført som bevis».


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere