RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fikk si opp ansatte med svært høyt sykefravær


SYKEFRAVÆR: Fire arbeidsgivere vant frem i lagmansretten i 2017 med å si opp ansatte med svært høyt sykefravær. Felles for alle avgjørelsene var at arbeidsgiver hadde strukket seg svært langt for å tilrettelegge for at arbeidstager skulle fungere i jobben sin.
SYKEFRAVÆR: Fire arbeidsgivere vant frem i lagmansretten i 2017 med å si opp ansatte med svært høyt sykefravær. Felles for alle avgjørelsene var at arbeidsgiver hadde strukket seg svært langt for å tilrettelegge for at arbeidstager skulle fungere i jobben sin. Foto: Montasje: foyentorkildsen.no/illustrasjonsfoto
Sist oppdatert:
Fire arbeidsgivere vant frem med å si opp ansatte med svært høyt sykefravær.

- I løpet av 2017 så vi flere lagmannsrettsdommer der arbeidsgiver vant frem med oppsigelser som følge av omfattende sykefravær, sier Anniken Astrup, partner og advokat i advokatfirmaet Føyen Torkildsen til Finansavisen.

- Nødvendig utvikling

Reglene er i utgangspunktet enkle å forholde seg til: Hvis en ansatt blir sykmeldt, har arbeidsgiver ikke lov til å si opp vedkommende på grunn av sykefraværet i de første 12 månedene av sykefraværet. Dette kalles verneperioden, og skulle man på nytt bli sykmeldt etter å ha vært tilbake i jobb i en kort periode, starter verneperioden på nytt.

LES OGSÅ: Tone fikk sparken mens hun var alvorlig syk. Så skulle det gå måneder før hun fikk sykelønna tilbake

Dette kan utvikle seg til en vanskelig situasjon for arbeidsgiver, hvor man er redd for å gjøre noe med det, mener Eva-Marie Stryker, advokat i advokatfirmaet Føyen Torkildsen.

Men i de fire sakene fra 2017, vant altså arbeidsgiver frem med oppsigelse av ansatte med svært høyt sykefravær over lang tid.

Felles for alle avgjørelsene var at arbeidsgiver hadde strukket seg svært langt for å tilrettelegge for at arbeidstager skulle fungere i jobben sin.

Elin Ørjasæter, redaktør for nettavisen Arbeidsnytt ved Høyskolen Kristiania, er positiv til de fire dommene.

- Jeg er ikke bekymret for at det skal bli for lett å si opp sykmeldte, jeg tror heller dette er en nødvendig utvikling. Mange arbeidsgivere har fått nok av å måtte ta ansvaret for sykefravær som åpenbart burde vært samfunnets ansvar. Det virker helt opplagt for meg at flere av disse menneskene dommene omtaler burde hatt en uførediagnose, eller i alle fall en delvis uførediagnose, sier Ørjasæter til Nettavisen.

NØDVENDIG UTVIKLING: - Mange arbeidsgivere har fått nok av å måtte ta ansvaret for sykefravær som åpenbart burde vært samfunnets ansvar, sier Elin Ørjasæter.

Sykemeldt i syv år

I en av sakene var det en oljearbeider som hadde et årlig sykefravær på 32,3 prosent i 21 år som ble oppsagt. I perioden 2010 til 2014 var fraværsprosenten 44,2%. Da han ble oppsagt i november 2015, hadde han vært sykemeldt i 56 dager samme år. Sykefraværet hadde hatt ulike årsaker, og vedkommende hadde blitt tilbudt omplassering til stillinger på land eller andre arbeidsoppgaver på rigg. Dette hadde den ansatte takket nei til.

I en annen av sakene var det snakk om en ansatt i et fergerederi, som ble oppsagt etter et gjennomsnittlig sykefravær på 38 prosent i en tiårsperiode mellom 2005 og 2015.

LES OGSÅ: Skyhøyt sykefravær i kommunale barnehager

Felles for dommene er at retten har, basert på omfang, hyppighet og varighet av sykefraværet, konkluderte med at sykdomsfraværet også vil vedvare i fremtiden. Derfor kan ikke ansvaret lenger ligge på arbeidsgiver, men må overtas av fellesskapet.

- Tilretteleggingsplikten er svært omfattende. I tilfellet med oljearbeideren har vedkommende blitt forsøkt omplassert flere ganger, både til en jobb på land og til andre funksjoner. Hvis selskapet er stort nok til å ha denne muligheten, er det jo også et krav, sier Ørjasæter.

Holdningsendring

Ørjasæter mener det har skjedd en holdningsendring i det norske arbeidslivet når det kommer til sykefravær.

- Vi har mer forskning og mer kunnskap når det gjelder sykefravær. Mens man før hadde en holdning om at man ikke kunne si opp de med høyt sykefravær, har dette endret seg, sier Ørjasæter, og fortsetter:

- I tillegg stiller man større krav til den sykmeldte nå sammenlignet med tidligere. Nå må den sykmeldte delta på dialogmåter og være med på å legge planer for hvordan vedkommende skal komme tilbake i arbeid.

Ørjasæter minner om at de to vanligste årsakene til sykefravær i Norge er uspesifiserte muskel- eller skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser.

- Begge er diagnoser hvor det på ingen måte er gitt at man skal klare å jobbe. Arbeidsgiver kan ikke bære ansvaret alene når det er snakk om mennesker som ikke har helsemessig kapasitet til å jobbe full stilling. Da må det offentlige gripe inn, avslutter Arbeidsnytt-redaktøren.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere