RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Filmskaper tapte mot PST i lagmannsretten


ANKER: Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen og hans advokat har anket lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett. Selv om Rolfsens anke ikke førte frem får ikke PST se det beslaglagte videomaterialet før en rettskraftig avgjørelse foreligger. Oslo 20150720.
ANKER: Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen og hans advokat har anket lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett. Selv om Rolfsens anke ikke førte frem får ikke PST se det beslaglagte videomaterialet før en rettskraftig avgjørelse foreligger. Oslo 20150720. Foto: Audun Braastad (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Retten har dermed igjen slått fast at PST kan se veideomaterialet de beslagla i en razzia hos Ulrik Imtiaz Rolfsen. Avgjørelsen er anket til Høyesterett.

Borgarting lagmannsretten har forkastet den prisbelønnede filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsens anke for å hindre at Politiets sikkerhetstjenste (PST) går gjennom hans upubliserte kildemateriale.

Her kan du tipse Nettavisens journalist.

Rolfsen uenig i avgjørelsen

Advokat Kim Gerdts representerer filmskaper Ulrik I. Rolfsen.

– Den ble enstemmig forkastet i lagmannsretten, men vi har allerede sendt anke til Høyesterett, sier Rolfsens advokat Kim Gerdts til Nettavisen.

– Jeg hadde håpet at lagmannsretten skulle våge å skjære gjennom og ta inn i norsk rett det som er gjeldende i internasjonal rett. I stedet har de valgt å følge gammel høyesterettspraksis. Den avgjørelsen er vi uenig i.

I anken til Høyesterett har Gerdts begjært oppsettende virkning, noe PST har gått med på. Dette betyr at PST fortsatt må vente til saken er behandlet i Høyesterett før de eventuelt kan se det forseglede videomaterialet.

Mandag 8. juni kom tre sivilkledde tjenestemenn fra PST til boligen hos den prisbelønnede filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen, og utførte en razzia.

Rolfsen-razzia kobles til terrorsiktet 18-åring

Årsaken er at de var interesse i hans videomateriale i forbindelse med en dokumentarfilm han lager om islamisten Ubaydullah Hussain og islamistmiljøet i Norge.

Razziaen kobles til pågripelsen av en norsk 18-åring som er siktet for terror. Samme dag som razziaen mener PST at 18-åringen, som ble pågrepet i Göteborg, var på vei til Syria for å slutte seg til terrorgruppen IS.

18-åringen sitter varetektsfengslet og har hele tiden nektet straffskyld.

Rolfsens team har fulgt 18-åringen over tid, og han er en del av råmaterialet til dokumentaren.

– Vi har filmet gutten. PST var blant annet ute etter dette materialet, som de også tok med seg, sa Rolfsen til NTB samme dag som razziaen.

I kjennelsen fra Borgarting anfører Rolfsen:

«Pressen og lignende medieaktører har en særdeles sentral rolle i å opprettholde og vedlikeholde en høy grad av ytringsfrihet i et demokratisk samfunn. Dette lar seg kun opprettholde dersom så vel kilder som den informasjonsflyt kildene bidrar med, blir behandlet på en konfidensiell og betryggende måte. Enhver borger må føle seg trygg på at de kan oppsøke medieaktører med informasjon uten at statsmyndigheter skal gripe inn og bl.a. blottlegge kilder og kilders informasjon. En inngripen i medieaktørers materiale vil ha en dempende effekt ("chilling effect") på ytringsfriheten. Det er ikke bare i forhold til Rolfsens arbeid denne virkningen skal vurderes, men også i forhold til at den dempende effekten vil kunne påvirke andre medieaktører fremover i tid. Den dempende effekten vil ramme samfunnet som sådan, også PST og andre øvrighetsorganer.

EMK artikkel 10 henviser til en konkret vurdering av om beslaget av materialet er nødvendig. Her har tingretten foretatt en vag og lite konkret avveining utover å vise til hensynet til sakens oppklaring og at det er tale om en siktelse for forberedende terrorhandlinger. Tingretten har ikke vurdert konkret hvilken betydning innholdet i beslaget vil ha som bevis.»

Norsk Redaktørforening ga også et støtteskriv til anken til Rolfsen, og ba også om at beslaget av videofilene ble opphevet.

PST-sjef Benedicte Bjørnland mener kildevernet må vike, noe de har fått mye kritikk for.

PST: Video kan vise andre mistenkte

I kjennelsen fra lagmannsretten går det frem at PST blant annet anførte følgende:

«Det fremgår av sakens dokumenter at PSTs ønske om å sikre det omstridte materialet baserer seg på konkrete og pålitelige opplysninger (...). Disse opplysningene underbygger klart at materialet inneholder høyst relevante bevis. Ved at det sikrede materialet bl.a. inneholder filming fra utreisen til siktede Xxxxxxx, der flere for PST kjente personer var med, må det med stor grad av sannsynlighet antas at filmopptakene inneholder opplysninger som nærmere kan avklare formålet med reisen. I tillegg er det svært nærliggende at opptakene inneholder opplysninger som vil kaste lys over mistankegrunnlaget mot andre personer som, slik saken hittil er opplyst, synes å ha hatt en rekrutteringsrolle. Straffeloven § 147 d rammer både deltakelse i og rekruttering til en terrororganisasjon.

Ved avveiningen av de motstridende interesser – hensynet til sakens oppklaring mot kildevernet – er det grunn til å understreke at saken dreier seg om en ung mann i en sårbar situasjon, som ser ut til å ha blitt rekruttert til ISIL. Dette er en terrororganisasjon som opptrer svært brutalt, og som i 2014 ble ekskludert av al-Qaida på grunn av sin ekstreme voldsbruk. En oppklaring av saken vil ha stor betydning. Rekruttering av fremmedkrigere innebærer en bet ydelig økt risiko for terrorhandlinger i Norge og verden for øvrig. I det beslaglagte materialet kan ligge avgjørende bevis for den straffbare rekruttering, og således sette PST i stand til å stanse det som ser ut til å tegne seg som en omfattende rekrutteringsvirksomhet.»

PST mener også at fremmedkrigerproblematikken utgjør mye av grunnlaget for det skjerpede trusselbildet i Norge i dag. I kjennelsen kommer det også frem at PST mener at ytringsfriheten noen ganger må vike:

«Det faktum at saken handler om terrorrelatert kriminalitet, kan ikke tilsi at pressens kildevern uten videre utvides på bekostning av andre vektige samfunnsinteresser.

Selv om ytringsfrihet er en viktig demokratisk verdi i vårt samfunn, kan det ikke være slik at ytringsfriheten alltid skal ha forrang - uaktet andre verdier.»

Kritikk mot PST

I slutten av juni slo Oslo tingrett fast at PST kan se videomaterialet, som Rolfsen hele tiden har hevdet er beskyttet av lovbestemmelsen om kildevern.

Tingretten konkluderte med at siktelsens art og sakens alvor at beslaget var tilstrekkelig begrunnet og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep.

Dermed avviste også tingretten argumentasjonen fra Rolfsens advokat Gerdts. Han har hele tiden anført at filmopptakene er beskyttet av lovbestemmelsen om kildevern.

PST har i etterkant av razziaen fått mye kritikk for fremgangsmåten og at de ønsker å gå gjennom det upubliserte materialet.

Forsvarer for Ubaydullah Hussain, John Christian Elden, sa også til Nettavisen at

razziaen og beslagleggingen av videomaterialet ikke hørte hjemme i et demokrati.

Gerdts mener PST umulig kan ha fullstendig kunnskap om kildene uten å ha gjennomgått materialet urettmessig.

Rolfsen har hele tiden nektet PST innsyn i videofilene og beslaget er forseglet.

Rolfsen ønsker å lese kjennelsen og snakke med sin advokat før han kommenterer saken.

PST har ikke svart på Nettavisens henvendelser.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere