*Nettavisen* Nyheter.

Flere fjes på Stortinget

Fra høsten blir det trangt om plassen på Løvebakken. Stortinget har vedtatt en ny valglov som øker antallet representanter fra 165 til 169.

12.08.05 11:13

Alle partiene som er representert på Stortinget, samt RV og Demokratene stiller til valg i alle landets 19 fylker. I tillegg stiller en rekke andre partier til valg i enkelte fylker

Distriktsmandater
De fleste som skal velges inn på Stortinget i høst velges inn på såkalte distriktsmandater. Det betyr at velgerne i hvert enkelt fylke som bestemmer hvem de ønsker å sende på Stortinget.

Antall distriksmandater er imidlertid redusert til 150. Fordelingen av antall distriktsmandater mellom fylkene er endret foran årets Stortingsvalg (Les mer om nye mandatene her )

Utjevningsmandater
Mens utjevningsmandatene tidligere skulle oppveie både geografrisk skjevhet og skjevheter mellom partiene, er det bare skjevheter mellom partiene som skal oppveies med den nye ordningen. Den største endringen i den nye valgloven er at det siste mandatet i hvert enkelt fylke er et såkalt utjevningsmandat, i alt 19.

For å være kvalifisert til å kjempe om disse mandatene må et parti ha minst fire prosents oppslutning på landsbasis. Dette tallet, som er fastsatt i valgloven kalles sperregrensen. Hele landet betraktes altså som en valgkrets i fordelingen.

Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom hvor mange stemmer et parti mangler på å kapre det siste direktemandatet i et fylke og hvem som stikker av med utjevningsmandatet i det samme fylket. Fordelingen gjøres nemlig ut fra en nasjonal nøkkel.

Les mer om utjevningsmandatene her

Endringer
For at rekkefølgen mellom kandidatene på en partiliste skal bli endret, må over halvparten av de som har benyttet seg av denne listen ha gjort en endring i rekkefølgen. Dette kan gjøres enten ved å sette et nytt nummer foran kandidatens navn eller å stryke kandidater fra listen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag