RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Flere kritiske til Listhaugs asylforslag


NYE INNSTRAMMINGER: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) presenterer tirsdag klokka 12 tiltak for å stramme inn og gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge.
NYE INNSTRAMMINGER: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) presenterer tirsdag klokka 12 tiltak for å stramme inn og gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. (Justis- og beredskapsdepartementet)
Sist oppdatert:
Allerede før den nybakte innvandrings- og integreringsministeren legger fram sitt høringsnotat, kommer kritikken.

Tirsdag legger Sylvi Listhaug (Frp) fram en rekke konkrete innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken. Ikke alle er imponert over forslagene.

Les også: Hareide: - Legitimt med debatt om hva innvandringen gjør med norsk kultur

Allerede før den nybakte innvandrings- og integreringsministeren legger fram sitt høringsnotat, kommer kritikken mot innstrammingstiltakene fra flere hold. Blant annet antyder Knut Arild Hareide, leder for regjeringens samarbeidsparti Kristelig Folkeparti, at det kan ventes nye runder om asylpolitikken.

Det skjer etter at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, KrF, Venstre, Arbeiderpartiet og Sentrumspartiet samlet seg om et asylforlik i forrige måned. Listhaugs forslag bygger på dette forliket.

– Vi skal vurdere flere av forslagene, men vi ser allerede nå at det her er flere forslag som er problematiske, og som først og fremst bare vil gjøre situasjonen for dem som kommer til Norge verre og dermed hemme integreringen, sier Hareide til VG , uten å utdype hvilke punkter han sikter til.

Vanskeligere å få opphold

NTB har fått tilgang til høringsnotatet, der det kommer fram at regjeringen vil gjøre det betydelig vanskeligere å få permanent opphold i Norge. Først etter fem år, mot dagens tre, kan innvandrere søke permanent opphold. Da må de også ha bestått prøver i norsk og samfunnskunnskap, ha skaffet seg bolig og jobb eller utdanning, samt at de fortsatt må ha behov for beskyttelse.

Listhaug ønsker også å fjerne det såkalte «utvidede flyktningbegrepet», som ble innført i utlendingsloven i 2008 og innebærer at personer får status som flyktninger selv om de ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen. Dermed nektes flere en rekke rettigheter i folketrygden, som for eksempel pensjon og overgangsstønad.

– Begrepet har gjort at mange flere enn det som strengt tatt er nødvendig har fått status som flyktninger, sa Listhaug til NRK mandag.

– En skam

Ministeren møter liten forståelse hos SV, som ikke er blant partiene som godtok asylforliket som ble inngått i november. Stortingsrepresentant Karin Andersen mener at Ap i tillegg til Venstre og KrF må sette ned foten for lovendringene regjeringen ønsker gjennomslag for.

– Nå må Venstre, KrF og Ap våkne opp fra panikken som tok dem i høst og se at avtalen de gikk med på vil skade integreringen, hindre at folk kan klare seg og skape mer fattigdom, sier Andersen.

– Det er en skam, og den skammen må også Ap, Venstre og KrF bære om de ikke setter ned foten og stopper Listhaug, som kaster norske verdier på skraphaugen, fortsetter hun.

– Rammer de få og svake

Ikke uventet får Listhaug kritikk også fra Antirasistisk Senter, som særlig misliker begrensningen i hvem som skal få status som flyktninger. Leder Rune Berlund Steen mener innstrammingen vil ramme noen av de svakest stilte.

– Én av kategoriene som rammes av innstrammingen er en del krigsflyktninger. Reduserte rettigheter til uførepensjon vil eksempelvis bety at krigsinvalide henvises til sosialen. Etter hva jeg kan se, vil innstrammingen slå hardt ut for en nokså liten gruppe, sier Steen.

Høringsbrevet på 150 sider presenteres på en pressekonferanse i Justis- og beredskapsdepartementet tirsdag ettermiddag. Totalt vil Listhaug legge fram 40 større og mindre endringer av lover og forskrifter. (©NTB)


Fakta om regjeringens høringsforslag

* Forslaget er på 150 sider og inneholder 18 forslag som foreslår 40 større og mindre endringer av lover og forskrifter.

* Regjeringen foreslår å begrense visumfriheten for asylsøkere. Det innebærer at asylsøkere som ikke har krav på realitetsbehandling av sin asylsøknad i Norge, kan bortvises fra grensen.

* Det foreslås en forskriftshjemmel som gir adgang til å gi midlertidig oppholdstillatelse uten å ta endelig stilling til beskyttelsesbehovet.

* Den midlertidige oppholdstillatelsen gir ikke rett til permanent opphold, og gir heller ikke grunnlag for familieinnvandring.

* Det foreslås at grunnlaget for permanent opphold bortfaller dersom behovet for beskyttelse bortfaller innenfor en periode på fem år.

* Regjeringen vil gjeninnføre skillet mellom personer som har krav på opphold etter FNs flyktningkonvensjon, og dem som har krav på vern mot retur til hjemlandet etter det menneskerettslige returforbudet.

* Enslige mindreårige asylsøkere skal gis beskyttelse fram til fylte 18 år. Det skal da foretas en ny ordinær vurdering, som avgjør om utlendingen fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold i Norge på annet grunnlag.

* Regjeringen foreslår å endre utlendingslovens slik at utlendinger som er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad etter loven, og som ikke er gitt utreisefrist, kan utvises.

* Det foreslås krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted. I tillegg foreslås det at søknad om familiegjenforening bør kunne avslås dersom utlendingen ikke har permanent oppholdstillatelse i Norge, og familiegjenforening er mulig i det landet familien samlet sett har sterkere tilknytning til.

* For at en asylsøker skal få rett til permanent oppholdstillatelse i Norge, må utlendingen avlegge avsluttende prøver i Samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår, samt en avsluttende prøve i norsk, som viser at vedkommende behersker et minimum av norsk muntlig.

* Departementet ønsker å endre introduksjonsloven slik at også personer mellom 55 og 67 år må gjennomgå opplæring i norsk og samfunnsfag.

* Asylsøknader skal kunne avslås hvis det foreligger tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. Dette vil blant annet gjelde ved manglende bidrag til avklaring av egen identitet.

* Regjeringen foreslår at klagefristen reduseres fra tre uker til en uke i saker der Utlendingsdirektoratet (UDI) anser det som åpenbart at en asylsøker ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller vern mot retur.

* Regjeringen foreslår også å gjøre visse endringer i reglene om rettshjelp i utlendingssaker, og foreslår å fjerne retten til fritt rettsråd i avvisningssaker etter utlendingsloven. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere