RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Et nasjonalt tilbud om gratis skolemåltid for alle ville trolig ha en utjevnende effekt på de sosiale helseforskjellene i Norge, mener Folkehelseinstituttet. Hvis bare rike kommuner gir et slikt tilbud kan det derimot i verste fall øke forskjeller. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Et nasjonalt tilbud om gratis skolemåltid for alle ville trolig ha en utjevnende effekt på de sosiale helseforskjellene i Norge, mener Folkehelseinstituttet. Hvis bare rike kommuner gir et slikt tilbud kan det derimot i verste fall øke forskjeller. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: ( NTB scanpix )

Folkehelseforskere: Gratis skolemat til alle kan utjevne forskjeller

Et fellesmåltid i løpet av skoledagen har effekt på elevenes læring, kosthold og miljø, viser forskning. Et nasjonalt tilbud kan utjevne forskjeller, mener FHI.

De sosiale helseforskjellene i Norge øker og er større enn i flere andre europeiske land, ifølge rapporten «Helsetilstanden i Norge» fra Folkehelseinstituttet (FHI). Et av norske myndigheters uttalte mål er å sørge for å snu denne utviklingen og utjevne forskjellene, og FHIs jobb er å bidra med kunnskap, blant annet om hvilke folkehelsetiltak som virker. FHI-direktør Camilla Stoltenberg nevner gratis skolemat som eksempel på tiltak som vil kunne fungere.

– I dag har vi ikke nasjonale tilbud om skolemåltid, men flere og flere skoler og kommuner har sine egne lokale tilbud. Det betyr at mange barn i dag får servert mat i løpet av skoledagen, mens andre ikke får det. Vi bør se nærmere på de ulike tilbudene og se hvilke som er best, og komme med forslag til nasjonalt tilbud slik at alle barn, uavhengig av hvor de bor og vokser opp, får samme tilbud, sier hun til NTB.

Hun får støtte fra seniorforsker Bjørn Heine Strand som har forsket på sosial ulikhet i helse.

– Hvis et tiltak skal være utjevnende, må det treffe alle. All erfaring viser at skal de som trenger det aller mest nyttiggjøre seg av et tilbud, må det være gratis, sier han.

Åpen statsråd

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sier hun nå er åpen for å se på alle forslag som kan minske de sosiale helseforskjellene, men hun er ikke enig i at en ordning med skolemat må være nasjonal og lik for alle. Hun syns det er helt i orden at kommuner og skoler i Norge setter i gang ulike ordninger på eget initiativ.

– Vi må få alle erfaringer på bordet og se hvordan dette kan gjøres på beste måte, men det er ikke slik at det må finansieres av stat og regjering. Vi kan se hvordan dette for eksempel kan sys sammen med lokalt engasjement og frivillighet, med for eksempel seniorressurser, integreringstiltak eller andre som ønsker å være aktive og kan ha nytte og verdi av å delta i samfunnet ved å hjelpe til med å legge til rette for skolemåltid, sier Michaelsen.

Forskning fra 2012 har imidlertid vist at en skolefruktordning som er gratis for alle, reduserer sosial ulikhet både når det gjelder inntak av frukt og usunt snacks. Skolefrukt som må betales av foresatte, fører derimot til større sosiale forskjeller i fruktinntak.

Tilskudd

Allerede i 2006 kom en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet med en rapport som konkluderte med at gratis skolemåltid til alle er et effektivt tiltak mot sosiale forskjeller.

– Jeg sier ikke nødvendigvis nei til noen tiltak som kan være positive, det er heller ikke slik at vi ikke ser på mulighetene rundt skolematen. Vi har gitt tilskudd til 24 kommuner for utprøving av lokale samarbeidstiltak for organisering av måltider i skolen i 2016/2017, og vi samler erfaringer gjennom Senter for mat, helse og fysisk aktivitet, sier Michaelsen.

Hun skyter inn at hun tror Norge lenge har vært litt vel opptatt av den varme gratislunsjen på skolen i Sverige.

– Et skolemåltid behøver ikke å være så avansert. Et sunt grovbrødmåltid med pålegg, frukt eller grønt, den gode samtalen, kanskje på tvers av generasjoner behøver ikke koste mange kronene, sier hun.

(©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere