RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
NY HVERDAG: Nå sitter Laura Silbermann i rullestol store deler av tiden, og klarer ikke å løfte venstre arm. Kjæresten Simon Karlsen Stor har vært en viktig støtte den siste måneden.
NY HVERDAG: Nå sitter Laura Silbermann i rullestol store deler av tiden, og klarer ikke å løfte venstre arm. Kjæresten Simon Karlsen Stor har vært en viktig støtte den siste måneden. Foto: Sofie Braseth (Avisa Nordland)

For fire uker siden var Laura en helt frisk 19-åring

- Jeg satt på skolen etter lunsj, og plutselig kjente jeg ikke venstre side av kroppen min. Det var helt borte.

- Skal du ha på deg ytterjakken?

Simon Karlsen Stor (16) løfter opp jakken, og kler varsomt på kjæresten Laura Silbermann (19). Hun står på ustødige ben, mens Simon hjelper armene hennes inn i jakkeermene og geleider henne ned i rullestolen.

Se saken i an.no

- Hadde det ikke vært for ham, er det ikke sikkert at jeg hadde klart å holde meg oppe i hodet. Det er tyngre enn de fleste kan tenke seg å ikke være i stand til å hjelpe seg selv i en alder av 19, sier Silbermann.

Ingen diagnose

For fire uker siden var hun en helt frisk ungdom. Men tirsdag 28. oktober var det noe som sa stopp.

- Jeg satt på skolen etter lunsj, og plutselig kjente jeg ikke venstre side av kroppen min. Det var helt borte. Jeg gikk til læreren min, som oppfordret meg til å dra til lege, forteller 19-åringen.

Hun ble kjørt til Nordlandssykehuset. Umiddelbart kunne ikke legene stille noen diagnose.

- De visste ikke hva det var. Jeg ble lagt inn på sykehus, og hadde to kraftige migreneanfall i løpet av dagen og natten. Onsdag sa legene at det kunne hende at jeg hadde mistet følelsen i kroppen på grunn av migrenen, og oppfordret meg til å dra hjem og sove det av meg.

Spinalprøve

Silbermann dro hjem til kjæresten. Da hun sto opp søndag samme uke holdt hun på å svime av.

- Jeg kaldsvettet, og alt var "blurry". Jeg ble kjørt på sykehuset, og det ble gjort MR-undersøkelser, blodprøver, spinalprøve... Alt mulig.

19-åringen ble lagt i MR-maskinen hele tre ganger, for at legene skulle være sikre på å få best mulig resultater.

- Legene mistenkte MS, så bildene ble sendt til Haukeland universitetssykehus, der de har Nasjonal kompetansetjeneste for MS. De sa at jeg ikke oppfyller kriteriene for å ha sykdommen, i og med at jeg bare hadde hatt anfall én gang. Men de konkluderte med at det er 99,9 prosent sikkert at jeg har fått MS, sier Silbermann alvorlig.

STØTTE: Laura Silbermann og Simon Karlsen Stor har bare vært kjærester i fire måneder, men Silbermann forteller at Stor har betydd ekstremt mye for henne i den tøffe tiden.


Null kraft

Hun kjente ikke til sykdommen før hun fikk diagnosen.

- Jeg har jogget, gått på skolen og spilt i band. Jeg er ikke så lat. Da jeg merket at jeg ikke hadde følelse i venstre kroppen ble jeg ikke redd, bare forvirret, sier 19-åringen, og bruker høyrearmen til å løfte venstrearmen. Idet hun slipper taket faller venstrearmen ned i fanget igjen.

- Siden jeg ble lagt inn på sykehuset har jeg gått ned ti kilo. Musklene er ikke til stede lenger.

- En bitch

Etter to uker på Nordlandssykehuset flyttet Silbermann inn på Rehabiliteringssenteret på Stormyra i Bodø for å bygge opp muskulaturen. Der skal hun bo fram til 12. januar.

- Tingen med MS er at det er en bitch. Jeg skal begynne på medisin, og den kan gjøre at jeg kan være hundre prosent frisk i løpet av et halvår. Men uka etter kan hele sjiten komme tilbake. Det er en veldig uforutsigbar sykdom, sier hun.

Kjæresten stiller opp

Nå på onsdag er det fire måneder siden Silbermann og Stor ble kjærester. Samme dag får hun sin første dose MS-medisin på Nordlandssykehuset.

- Jeg håper det funker, smiler hun.

Silbermann blir varm i blikket når hun snakker om hvor mye kjæresten har betydd i den tøffe tiden.

- Jeg kan ikke beskrive hvor mye han har betydd. Simon er den første kjæresten jeg har hatt som har stilt opp for meg når jeg har trengt det. Det er fantastisk.

Fakta: MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • MS er en sykdom som rammer nerveceller.
  • Nervevev danner utløpere fra flere nerveceller og fører signaler gjennom hjernen og mellom hjernen og resten av kroppen. Noen nerveceller er kledd i en såkalt myelinskjede som gjør at signalene ledes raskere.
  • Ved MS blir myelinet skadet i hjernen eller ryggmargen, og derved hemmes nervesignalene. Av ukjente årsaker er MS vanligere jo lengre nord eller sør du kommer på kloden, og sykdommen er dermed relativt vanlig i Norge.
  • Noen hemmes nesten ikke av MS, men hos andre kan sykdommen gi alvorlig funksjonssvikt.
  • De vanligste symptomene er økt tretthet eller nummenhet og en prikkende følelse fra visse kroppsdeler.
  • Det finnes ingen kur mot MS, men det finnes legemidler som kan bedre symptomene og bremse sykdomsutviklingen. Behandlingen er avhengig av hvilken form for MS du har.

(Kilde: Helsebiblioteket.no)

16-åringen ser smilende bort på kjæresten sin.

- Jeg kommer til å gi alt. Om hun blir sittende resten av livet kommer jeg alltid til å være der, sier Stor.

Mareritt

Silbermann forteller at hun har vært vant til å klare seg selv, og at det å være avhengig av andre er en helt ny situasjon for henne.

- Siden jeg var liten har jeg vært vant med å klare meg selv. Det å være avhengig av at andre hjelper meg er egentlig mitt største mareritt. Slik jeg er nå er jeg ikke i stand til å bo alene. Det gjør jævlig vondt å si det.

- Hva tenker du om å det å leve med MS?

- Det suger. Det gjør meg som person veldig usikker. Jeg spiller bass, trener og synger. Jeg trenger lungekapasitet, men den er nedsatt fordi musklene i venstre del av kroppen min er svekket. Jeg kommer sikkert til å komme over det, men selv om medisinen funker som den skal kommer jeg nok til å leve i frykt framover. Kommer det til å funke, eller kommer dritten til å komme tilbake?

30 er snittalderen

Stig Wergeland er forsker og lege ved Nasjonal kompetansetjeneste for MS. Han forteller at man ennå ikke vet årsaken til at folk får MS.

- Man tror det er en kombinasjon av gener og miljøpåvirkning, som virker sammen og gjør at noen får MS og andre ikke. Røyking medfører økt risiko for å utvikle MS. Lavt nivå av vitamin D medfører også økt risiko for MS. En tredje faktor som kan bidra til at noen får MS er Epstein-Barr-viruset, som er samme virus som gjør at vi utvikler kyssesyke.

- Når er det mest vanlig å begynne å få symptomer på MS?

- Vi ser at rundt 30 år er alderen når man pleier å få MS. Det er snittalderen. Vi ser også at det er to-tre ganger flere kvinner enn menn som får MS. Man har ikke klart å finne årsaken til det, men det er noe hos kvinner som gjør dem mer sårbare for denne sykdommen.

Attakk og bedring

- Laura har fått MS i en alder av 19. Hvor vanlig er det?

- Det er en ung alder, men det er ikke uvanlig.

- Hvordan er sykdomsforløpet hos en person med MS?

- 85 til 90 prosent av alle syke har et forløp der de får forverring av sykdommen, som kan vare fra uker til måneder, før symptomene bedres. I mellom hvert attakk kjenner man seg frisk, og tiden mellomhvert attakk varierer. Etterhvert, etter mange år, kan sykdommen gå over i en fase hvor symptomene utvikler seg langsomt. Vi prøver å forebygge attakkene med medisiner, og kan dermed utsette overgangen til at sykdommen blir kronisk.

Rammer flekkvis

Wergeland forteller at MS-symptomene avhenger av hvor betennelsen rammer.

- Man får betennelse et eller annet sted i sentralnervesystemet: enten i ryggmargen, lillehjernen eller i store hjerne. Betennelsen rammer flekkvis. Symptomene er veldig individuelle, det kommer helt an på hvor du blir rammet. Det kan for eksempel være nedsatt syn på ett øye, balanse- og styringsvansker, at du mister kraft i kroppen eller har vansker med vannlating og avføring.

Forebygger attakk

Ifølge forskeren er det to prinsipper man opererer etter når man behandler MS.

- Man behandler hvert av attakkene, og man forebygger attakker. Det er flere medisiner å velge i. Felles for dem er at de har god forebyggende effekt på nye attakk. Behandlingen de siste 20 årene har vært sprøyter, men de siste årene har det også kommet tablettbehandling.

Se flere saker på an.no


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere