Gå til sidens hovedinnhold

Forfatter: – Barna må få være med i samtalen om 22. juli

Hvordan forklarer man 22. juli til barn som ikke engang var født da terrorangrepene skjedde i 2011? Det er formålet med den nye barneboka «La oss snakke om 22. juli».

– Det har kommet mange utgivelser om 22. juli, både bøker, TV og filmer. De har alle det til felles at de er skrevet av voksne til andre voksne, sier journalist og forfatter Thomas J.R. Marthinsen til NTB.

Han mener dette er litt paradoksalt med tanke på at man til stadighet snakker om at 22. juli aldri må skje igjen.

– Det er jo barna som faktisk skal ta over etter oss og leve med det vi gjør. Og ikke gjør. Da må de få være med i samtalen, sier han.

Boka hans, som ble utgitt tidligere denne måneden, sikter seg inn på barn mellom 9–12 år. Den er gjennomgått av en psykolog og terrorforsker for å sikre at budskapet er godt formidlet til de unge leserne.

I arbeidet med boka reiste forfatteren rundt til barneskoler rundt om i Norge for å prate med barn om 22. juli. Barnas spørsmål er i boka videreformidlet til både overlevende, politiet, pårørende, forskere og eksperter, samt statsminister Erna Solberg (H), som alle svarer på både barnas og forfatterens spørsmål.

– Er vi trygge nå?

Marthinsen forteller at vitebegjæret om 22. juli er stort blant barn som ikke var født i 2011. Mange barn han snakket med, har kun fått med seg bruddstykker. Spesielt lurer mange på om gjerningspersonen kommer ut av fengsel.

– Nå etter ti år er det liksom godt etablert blant oss voksne at Anders Behring Breivik sitter i fengsel, og at han sannsynligvis aldri slipper ut. Men det var veldig mange barn som var usikre på om han kan komme ut igjen, sier han.

Forfatteren snakket deretter med Jon-Håkon Schultz, professor i pedagogisk psykologi, som forteller at dette spørsmålet har opptatt mange barn.

– Schultz sier at det de spør om da, er ikke den rettslige prosessen med prøveløslatelsesbestemmelser og slikt. Det barna egentlig spør om da, er: Er vi trygge nå?

Boka tar også for seg hvor gjerningsmannens motiver kom fra, ekstremisme og hat på nettet. Marthinsen peker på at barn i dag ikke husker første gang de var på nettet – de har alltid vært på nettet.

– Vi voksne hadde ikke den samme tilgangen da vi var barn. Det stiller noen ganske store krav til barnas evne til kildekritikk, til å stoppe og spørre: hvor sant er det jeg leser nå?

En lang rekke 22. juli-bøker

Marthinsens bok føyer seg inn i rekken av en lang rekke bøker om 22. juli som utgis i forbindelse med at det i år er ti år siden angrepene.

Flere overlevende har skrevet bok, deriblant fylkesrådsleder Tonje Brenna i Viken, som har gitt ut boka «22. juli – og alle dagene etterpå». Det samme gjelder Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam, som i vår ga ut boka «Din kamp er min kamp». Den omhandler både terrorangrepet, hennes oppvekst og politiske liv.

Jørgen Watne Frydnes er daglig leder av Utøya, og i april ga han ut boka «Ingen mann er en øy». Der beskriver han hvordan Utøya ble «tatt tilbake» i kjølvannet av angrepet, og leseren blir tatt med rundt på øya gjennom ulike årstider.

I forrige måned ga Stian Bromark ut boka «Ingen fred å finne», hvor han følger flere overlevende gjennom de ti årene som er gått siden angrepene.

Ali Esabati holdt foredrag på Utøya den skjebnesvangre dagen i 2011. I boka «Etter rosetogene: 22. juli og det farlige hatet» forteller han om sin opplevelse og løfter samtidig blikket for å undersøke de ekstremistiske holdningene bak terroren. Boka ble gitt ut tidligere denne måneden.

I juli kommer boka «Utøyakortet», som er skrevet av Snorre Valen. Boka tar et oppgjør med det Valen mener er offentlighetens manglende evne til å ta tak i de ubehagelige følgene av 22. juli.

(©NTB)