Australske forskere mener å ha utviklet en blodprøve som kan oppdage melanom, altså føflekkreft, på et tidlig stadium. Det melder blant annet BBC og CNN.
I dag påvises føflekkreft ved undersøkelser hos lege, som tar vevsprøve dersom føflekken er mistenkelig.
Viktig å oppdage tidlig
Studien, som nylig ble publisert i journalen Oncortaget, har tatt for seg blodprøver fra 245 mennesker, noen med føflekkreft og andre helt friske. Blant de som hadde føflekkreft, greide blodprøven å påvise det i 79 prosent av tilfellene, mens blant de friske testpersonene, påviste blodprøven det i 84 prosent av tilfellene.
Totalt utgjør det en treffsikkerhet på 81,5 prosent.
Nå skal blodprøven gjennom en klinisk utprøving, med mål om å forbedre treffsikkerhet til 90 prosent. Forskerne håper på å kunne ta i bruk blodprøven innen fem år.
LES OGSÅ: - Kreftmedisin kan forsinke aldringsprosessen
Professor Mel Ziman, hovedforsker bak studien, understreker viktigheten av å oppdage føflekkreft på et tidlig stadium.
- Hvis vi kan fjerne føflekken når den er mindre enn en millimeter tykk, er det 98-99 prosent sikkert at du overlever. Så snart den sprer seg videre til huden, faller overlevelsesraten dramatisk, sier Ziman til BBC.
Skeptisk
Men selv om det kan virke utelukkende positivt å innføre screening for føflekkreft, er ikke norske kreftforskere like positive.
Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, sier han er generelt skeptisk til screeningtester før de er behørig vitenskapelig dokumentert.
- Leger har i mange tiår drømt om å finne såkalte screeningtester, altså blodprøver, urinprøver, røntgenundersøkelser og så videre, for å kunne oppdage kreft på et tidlig stadium. Tross alle forsøk og all forskning er det bare noen få som har vist seg brukbare, og noen av dem er omstridte, som for eksempel mammografi, sier Kristiansen til Nettavisen.
Videre påpeker Kristiansen at det ikke er særlig mange tilfeller av føflekkreft i Norge hvert år.
- Melanom er ingen folkesykdom i Norge, vi har rundt 2.000 nye tilfeller av sykdommen i Norge hvert år. Sannsynligheten for at mennesker man antar er friske, skal få føflekkreft er derfor veldig liten.
LES OGSÅ: Dette er føflekkene du bør være obs på
Bekymret for falske positive tester
For at en screeningtest skal fungere godt, må den ha høy sensitivitet («sanne positive», altså syke pasienter som får riktig svar) og høy spesifitet («sanne negative», altså friske pasienter som får riktig svar).
- Doktor Zimans test oppfyller ingen av disse vilkårene, og den lave spesifiteten er spesielt problematisk, mener Kristiansen, og utdyper:
- La oss tenke oss at vi tar den nye, australske blodprøven, som for øvrig er ganske kostbar, på alle over 30 år i Norge for å finne føflekkreft som personene ikke vet om, altså cirka 3 millioner mennesker. La oss anta at det blant disse 3 millioner finnes 5.000 personer med føflekkkreft. Den australske testen vil i beste fall oppdage 4.500 av disse, trolig færre i praksis. Den australske undersøkelsen viser at ca 15% av friske også har positiv test. Vi har da 450.000 personer med en falsk positiv test som blir unødig bekymret og som må gjennomgå tilleggsundersøkelser for å avkrefte føflekkreftdiagnosen, Det sier seg selv at den nye testen er uegnet i masseundersøkelser, sier Kristiansen.
LES OGSÅ: Ny studie viser sammenheng mellom overvekt og tykkelse på føflekksvulst
Kristiansen mener altså de australske forskerne har lang vei å gå før testen eventuelt blir klar til bruk.
- Verden er full av mislykkede screeningtester. Vi kan selvsagt ikke utelukke at dette blir en brukbar screeningtest for melanom, men det som er rapportert så langt, tyder på at de australske forskerne mangler kompetanse på screening, avslutter Kristiansen.
- Ikke hensiktsmessig
Jo Stenehjem ved Kreftregisterets forskningsavdeling synes i utgangspunktet det er positivt at det forskes på ting som kan gjøre det lettere å oppdage kreftsykdommer.
- Det er spennende forskning, og forskerne viser til tall på testens treffsikkerhet som tyder på at den er rimelig god, mener Stenehjem.
Men forskeren er mer opptatt av hva det å innføre en slik blodprøve vil bety for samfunnet.
- Hovedformålet med å innføre en screeningtest er å redusere dødeligheten. Det vil si at kostnadene, både for samfunnet og for de som inviteres til screening, må veie opp for antall reduserte dødsfall, sier Stenehjem.
Hvorvidt man burde innføre screening for føflekkreft i Norge, ble nylig vurdert av en tverrfaglig gruppe norske forskere.
- De konkluderte med at det ikke vil lønne seg i Norge. Det er veldig få nordmenn som dør av føflekkreft årlig, og for å få ned dødeligheten ville man vært nødt til å ha et enormt screeningprogram, noe som vil koste mye, sier Stenehjem.
I 2016 var det 330 mennesker i Norge som døde av føflekkreft.
- Veier man opp samlekostnadene, både for samfunnet og for hvert enkelt individ, ved innføringen av føflekkscreening opp mot antall dødsfall man kan unngå, så kom forskerne frem til at det ikke vil være hensiktsmessig.
