Gå til sidens hovedinnhold

Forskere uttrykker bekymring for jod-mangel hos gravide: - Kan skade barnets utvikling

70 prosent av gravide kvinner har et lavere jodinntak enn det som er anbefalt. - Jodmangel kan gi endringer i hjernen og nedsatt kognitiv funksjonsevne hos barnet, advarer forsker.

Forskere ved Folkehelseinstituttet uttrykker bekymring over at så mange som 69 prosent av gravide har for lavt jodinntak under svangerskapet.

Dette kommer frem i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), som nylig ble publisert og er omtalt på FHI sine nettsider.

- Alvorlig jodmangel kan skade barnets utvikling. Dette har vi mye kunnskap om. Også mild til moderat jodmangel er forbundet med dårligere utvikling, men her har vi mindre kunnskap. Dyrestudier og noen få befolkningsstudier tyder på at selv mild jodmangel i forsterlivet kan gi endringer i hjernen og nedsatt kognitiv funksjonsevne hos barnet, for eksempel lavere IQ og dårligere skrive- og leserferdigheter, sier seniorforsker Anne Lise Brantsæter ved Folkehelseinstituttet.

150 mikrogram per dag

Studien bygger på tall fra rundt spørreskjema som mødre har svart på, samt blod- og urinprøver fra et utvalgt av de gravide. 95.000 mødre har deltatt i MoBa-undersøkelsen, som slår fast at de fleste har en mild eller moderat jodmangel.

Da barna var rundt åtte år, hadde forskerne informasjon fra rundt 40.000 mor-far-par, mens de hadde statistikk fra rundt 50.000 barn ved treårsalderen.

LES OGSÅ: De tyngste soldatene kommer fra Bygde-Norge

Da barna var åtte år, ble det stilt en rekke spørsmål om språk-, lese- og skriveferdigheter. Forskerne fikk informasjon om hvordan barnet gjorde det i ulike kartleggingsprøver i lesing og matematikk, og innhentet statistikk på hvor mange barn som fikk spesialundervisning.

Resultatet viser at det er økt risiko for at barn fikk språk- og læringsproblem, samt at de måtte ha spesialundervisning, hvis mor hadde lavt jodinntak under svangerskapet.

- Vi ser at risikoen begynner å øke når inntaket går under 150 mikrogram jod per dag, som er noe lavere enn det som er anbefalt inntak for gravide, sier Brantsæter.

Seniorforskeren understreker at de ikke ser noen stor økning i risiko for lærevansker, men at det gjelder såpass mange barn, at resultatet likevel blir omtalt som alvorlig.

Hva må du spise?

Jod har én funksjon i kroppen, som er å inngå i stoffskiftehormonene tyroksin og trijodtyronin som produseres i skjoldbruskkjertelen. I fosterlivet er stoffskiftehormonene viktige for nervecellenes og hjernens utvikling.

Anbefalingen fra helsemyndighetene er altså at gravide og ammende bør innta 150 mikrogram jod. Men hvor mye er egentlig det?

Ifølge Helsenorge må du drikke 6 desiliter kumelk/yoghurt og spise saltvannsfisk regelmessig for å møte anbefalingen. Hvis du ikke spiser saltvannsfisk regelmessig, må du drikke åtte desiliter kumelk/yoghurt daglig.

LES OGSÅ: Ni av ti som får kreft er over 50 år - men én krefttype rammer hovedsakelig unge

Det er ikke så mange matvarer som inneholder jod, og for å oppnå anbefalingen om 150 mikrogram daglig, må man være bevisst sitt inntak. Det er hovedsakelig hvit fisk og melkeprodukter som inneholder jod:

  • Ett egg: 19 mikrogram
  • 100 gram torsk: 279 mikrogram
  • 100 gram kesam: 20 mikrogram
  • Ett glass melk (2 dl): 30 mikrogram
  • 100 gram cottage cheese: 14 mikrogram
  • To skiver Gudbrandsdalsost tilsvarende 16 gram: 32 mikrogram
  • To skiver Norvegia tilsvarende 16 gram: 5 mikrogram
  • (Kilder: Melk.no og Matvaretabellen)

Tabletter

Resultatene tyder på at forebygging av jodmangel bør starte tidlig, slik at kvinner har bra jodstatus i god tid før det er aktuelt å få barn, mener Brantsæter.

‒ For å sikre at alle barn får et best mulig utgangspunkt i livet, er det viktig å forebygge jodmangel hos alle kvinner i fruktbar alder.

Helsedirektoratet anbefaler bruk av kosttilskudd med jod til alle som har lavt inntak av disse matvarene. Kosttilskudd med jod er reseptfrie.

Les også

Stor studie: Babyer med fedre over 45 år, kan ha større risiko for helseproblemer

Kommentarer til denne saken