*Nettavisen* Nyheter.

Forsvarer ytringsfriheten, selv når den krenker

Foto: Trond Lepperød (Mediehuset Nettavisen)

Mens en radikal islamist laget overskrifter, åpnet denne moskeen dørene for debatt på tvers av religiøse grenser.

28.10.12 15:25

FURUSET, OSLO (Nettavisen): Mens nyhetsbildet var dominert av overskrifter om en ung norsk muslim som truet jøder og journalister på Facebook og e-post, satt representanter for seks ulike trossamfunn og diskuterte ytringsfrihetens kår i en moské på Furuset i Oslo. Her satt en jøde, en katolikk, en muslim, en protestant, en sikh og en hinduist skulder ved skulder i panelet og snakket om sin trosretnings forhold til ytringsfrihet. Hvis noen skulle være i tvil: Det skjedde helt uten trusler og ukvemsord. Respekt og forståelse for hverandres syn dominerte diskusjonen.

- Ikke vår sak å straffe
- Det finnes muslimer som mener det er deres rett og plikt å straffe de som ytrer seg slik at de håner vår profet. Jeg mener de har misforstått, sier Truls Bølstad (71). Han ble muslim i 1957 og er i dag en av veteranene i Ahmadiyya-menigheten.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Trond Lepperød (Mediehuset Nettavisen)

- Vi behøver ikke å se filmen
Bølstad var også inne på spørsmålet om hva det er bryet verdt å la seg provosere av. Når det gjelder den provokative filmen «Innocence of Muslims» pekte han på at det er lett å unngå den.

- Jeg behøver ikke se den forvrøvlede filmen. Da er det annerledes for eksempel med reklameplakater av avkledte kvinner rundt på Oslos T-banestasjoner. De kan jeg ikke unngå å se, og det provoserer meg, sa Bølstad.

Han sa at islam, slik han ser det, er for ytringsfrihet, men innenfor visse grenser. Men hvor disse grensene skal gå, det er det flere enn muslimene som må definere, erkjente han.

Det ble også noe av omkvedet på konferansen, at troende kan ha meninger om hvor grensene for ytringsfriheten går, men at det er samfunnet som sådan som definerer dem.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Trond Lepperød (Nettavisen Mediehuset Nettavisen)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

- Skal vi straffe dem som sårer våre følelser ved å håne profeten? Nei, det er ikke vår sak å straffe. Vi tror at dette er noe Gud vil ordne opp i når den tid kommer, sa Bølstad i sitt innledningsforedrag.

Ruvende moské
Arenaen for debatten var Ahmadiyya-muslimenes ruvende moské på Furuset, som troner på en bakketopp og er lett synlig både fra E6 og når du kommer opp fra T-banen. Gudshuset er litt av et syn med sin hvitpussede fasade, skinnende kuppel og den høyreiste minareten. Det spesielle med denne moskeen er det høye gjerdet som omgir den, og sikkerhetssjekken du blir møtt med. Ahmadiyya-muslimene tror som andre muslimer på Gud og profeten Muhammed, de leser koranen, de feirer sin id og de vender seg mot Mekka når de ber. Men dessverre for dem nyter de ingen stor anseelse hos andre muslimer. Stridens kjerne er at deres grunnlegger, Hadrat Mirza Ghulam Ahmad, hevdet å være den store reformatoren av islam og fordi de snakker om han som en profet, ikke en lovbringende profet som Muhammed, men likevel en profet . Ifølge Ahmadiyya-muslimene skal alle verdens religioner en gang forenes under én og samme frelser, og de mener å berede grunnen for dette ved å spre sin tro rundt i verden og spre sitt budskap om fred og kjærlighet mellom alle troende.

Utsatt for forfølgelse
I Pakistan, hjemlandet for mange av menighetens medlemmer og det landet som huser den største gruppen Ahmadiyya-muslimer, har man offisielt erklært at de ikke er å betrakte som muslimer. Derfra kommer det stadig rapporter om forfølgelse og drap. Menigheten i Oslo har talt ni drap i Karachi-provinsen hittil i år og mener politiet og myndighetene i landet snur ryggen til og dermed bidrar til at forfølgelsen kan fortsette.

For Ahmadiyya-muslimene er altså ytringsfrihet og religionsfrihet ingen selvsagt ting, men noe de vet å verdsette.

Det var inn bak disse gjerdene Nettavisens reporter ankom denne torsdagskvelden og tok plass i møtesalen sammen med 200-300 hundre andre tilhørere, de fleste fra menigheten.

- Allah liker ikke ufred
Med melodiøs resitasjon fra Koranen og sure 16, «tilbe Allah og sky det onde», ble vi ønsket velkommen, før menighetens leder Zartasht Munir Ahmad Khan, innledet. Han gjorde det klart at islam forsvarer ytringsfrihet, men ikke en ytringsfrihet som påfører folk lidelse.

- Allah liker ikke ufred. Koranen forplikter oss til å vise hverandre respekt, sa han før han rettet oppmerksomheten mot ytringsfriheten:

- Islam står for ytringsfrihet, men innenfor fornuftens rammer, lød hans oppsummering av ståsted. Han trakk fram som eksempel brenning av koranen som en ytring som ikke kan forsvares og som går imot prinsippene i koranen.

Fra poesi til porno
Eirik Stenhoff fra Katolsk studentlag hadde oppgaven med å redegjøre for katolikkenes syn på ytringsfrihet. Han trakk fram at ytringsfriheten er et toegget sverd. Det gir fritt leide til å søke sannhet, men også til å velte seg i fordommer, og ytringsfrihet kan romme alt fra poesi til porno.

Når det gjelder blasfemi og ytringsfrihetens begrensninger, pekte Stenhoff på at blasfemi er en dødssynd i den katolske kirken, mens vold som svar på blasfemi er en like stor synd.

- Målet helliger ikke middelet, sa han.

Truet av islamist
Edvard Aspelund fra det Mosaiske trossamfunn representerte menigheten som akkurat er blitt truet på livet av en radikal norsk islamist på Facebook. I skrivende stund er islamisten siktet for blant annet dette forholdet. Norske jøder er ikke uvant med slike trusler.

Om ytringsfriheten sa Aspelund at liv og død kan ligge i tungens kraft og at det er situasjoner der man rett og slett bør holde kjeft. Han gjorde det klart at jødene vil godta samfunnets grenser for ytringsfrihet, uten at det behøver å bety at man liker alle ytringene det er rom for.

- Ytringsfriheten er ikke absolutt
Truls Bølstad, som altså var en av de første norske konvertittene da han oppdaget islam i sin ungdom, gjorde rede for islams forhold til ytringsfriheten, slik han ser det.

- De færreste vil assosiere islam med ytringsfrihet, innledet han.

- Eller rettere sagt: De fleste vil assosiere islam med ytringsfrihet, men mangel på ytringsfrihet.

Men slik Bølstad og hans trosfeller på Furuset tolker Koranen, er islam for ytringsfrihet, men innenfor visse grenser.

- Ytringsfrihet er retten til å kritisere og protestere, men ytringsfriheten har også sine grenser, og det er neppe noe samfunn der ytringsfriheten er absolutt. Hadde det vært slik, kunne man ha stilt seg opp utenfor et hus midt på natten og ropt hva som helst til hvem som helst, sa Bølstad og kom inn på at Koranen og Hadith maner til stor forsiktighet når det gjelder å såre andres følelser. Bølstad kom inn på aktuelle saker om Muhammed-filmen og tegninger som har krenket muslimers over hele verden, men var også klar på at Ahmadiyya-muslimene ikke ser det som sin sak å straffe de som håner profeten.

To sider av samme sak
Oslos domprost Olav Dag Hauge representerte Den norske kirke og protestantismen på konferansen. Han sa at ytringsfrihet og religionsfrihet egentlig er to sider av samme sak, selv om vi allerede av den opprinnelige norske grunnloven ser at det ikke var slik. Der var jøder nektet adgang til riket.

- Ytringsfriheten skal også sikre religionsfriheten, sa Hauge, men understreket at et trossamfunn og samfunnet som sådan ikke behøver å definere ytringsfriheten likt.

- Vi må ta ytringsfriheten for det den er. Det er samfunnet og staten som definerer den, og vi må kjempe mot negativ bruk av ytringsfriheten, men det er en kamp vi må føre med ytringsfriheten, sa domprosten.

I debatten etter innledningen fra de seks i panelet, var flere inne på at trossamfunnene må støtte hverandre når de angripes, slik muslimene gjør når deres profet hånes i ord og bilder eller jødene gjør når islamister truer dem på Facebook.

- Jeg tror det er lettere for meg som troende person å forstå hvorfor muslimer reagerer på Muhammed-karikaturer, enn det er for ikke-troende, sa Edvard Aspelund. Han var samtidig inne på et poeng som flere i panelet understreket:

- Det er de som ikke sitter her vi må nå.

Vil vise solidaritet
Kristne og muslimer må nå vise solidaritet med norske jøder etter truslene, mener Oslo-biskop Ole Christian Kvarme.

Fredag fikk Det mosaiske Trossamfund politibeskyttelse etter at den radikale islamisten Ubaydullah Hussain kom med trusler i et Facebook-innlegg. Kvarme sier til Klassekampen at han gjerne vil dra på besøk til synagogen sammen med Islamsk Råd.

- Jeg tar det som en selvfølge at Islamsk Råd nå tar avstand fra disse truslene, sier Kvarme til avisa.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.