RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fotfulgte datter i to uker

Sist oppdatert:
Da datteren (11) fikk over 30 pedobrev og en pervers pakke sendt hjem til seg, fulgte foreldrene henne rundt i to uker.

Les også: Flaskepost ble mareritt

- Vi følte oss så truet at vi på det verste forfulgte henne to uker i strekk. Vi kjørte henne til skolen, så at hun gikk inn på skolen, hentet henne ved skoleslutt. Kjørte henne på aktiviteter. Vi var med henne over alt, sier barnefaren til Nettavisen.

Tirsdag fortalte Nettavisen historien om den 11 år gamle jenta som i juli i fjor sendte flaskepost fra en sørlandsby da hun var på ferie. To måneder senere fikk hun det første brevet, som viste seg å stamme fra en pedofil tysker. Deretter fulgte over 30 brev til, samt en pakke. Alt med perverst pornografisk innhold.

Avsenderen var trolig en tysker som bodde på en psykiatrisk institusjon i Hamburg.

Barnefaren sier at uhyggen rundt brevene førte til at familien følte seg truet.

- Han ville treffe datteren vår
- I de siste brevene vi fikk, viste mannen ønske om å treffe datteren vår. Han ville møtes. Da ble det veldig ekkelt. For det stod ikke i brevene om hvor og når han ville treffe henne, sier barnefaren.

«I de siste brevene vi fikk, viste mannen ønske om å treffe datteren vår. Han ville møtes. Da ble det veldig ekkelt.»

Faren til 11-åringen

Familien levde før med en åpen frontdør. Nå ble den alltid låst. De kikket ut av vinduene og fulgte med biler som kjørte forbi huset.

- Vi følte oss maktesløse. Samtidig var det viktig å ikke klikke helt.

Datteren har tatt hendelsen med flaskeposten tilsynelatende bra.

- Hun har tatt det bra. Vi har snakket ut om det. Nå er det ikke-tema hjemme. Men når det andre brevet kom, fikk hun en reaksjon. Og hun hadde to måneder hvor hun ikke turte å gå til postkassen. I to-ukersperioden hvor vi fulgte henne til og fra skolen, forstod hun ikke helt hvorfor. Derfor måtte vi forklare hvorfor vi gjorde det. Men dette er uansett ikke noe tema i dag.

Konstant på vakt
Selv tenker han på det hver eneste dag – selv om marerittet nå er over.

- Jeg tenker på det hver eneste dag. Men gjør ikke noe mer med det. Men det var tider da jeg var ekstremt påpasselig.

- Vi kom også dit hen at vi ikke vil at det skal ligge bilder av henne på internettsiden på skolen. Vi ble også obs på om det kom bilde av henne i lokalavisen, siden hun drev med idrett.

- Men man må ikke bli psykopat heller. Man må fortsette å leve, men være litt på vakt.

Forfulgte bil
Et annet eksempel på hvordan det preget tilværelsen, kom da han var ute og kjørte.

- Man skal ikke skjære alle tyskere over en kam, men da de stod på som verst skulle jeg kjøre til nabokommunen i et ærend. På veien traff jeg en varebil med tyske skilt. Da snudde jeg og fulgte etter den. Da den kjørte ut av kommunen, pustet jeg ut, og skrev ned kjennemerket.

- Jeg var på et punkt, jeg skal ikke si jeg var i ferd med å klikke – men jeg var på vakt. Jeg var så på allerten.

- Internett får skylden for mye – og det skal det ta skylden for. Men jeg tenker at her havner vi opp med en sinnssyk satan på grunn av en uskyldig flaskepost! Hva er det for noe? Jeg kan ikke peke på en unge i dag som ikke har sendt en flaskepost i sitt liv. Og så ender man opp i dette. Da blir det helt absurd, sier barnefaren.

- Det vi har lært, er at det ikke er feil å sende flaskepost, det har vi vært klare på. Hun har ikke gjort noe galt. Hun fikk en skyldfølelse med en gang, og vil trolig aldri sende flaskepost igjen. Men det er ikke der feil ligger. Den ligger i den andre enden, sier faren.

- Viktig at barn snakker ut
Elisabeth Skogrand, spesialrådgiver i Redd Barna, sier til Nettavisen at det er viktig at barn blir fortalt at tilfeller som dette ikke er deres skyld.

- De har ikke gjort noe galt, og det må de få vite. Her er det voksne som oppfører seg dårlig, sier Skogrand.

Hun roser barnefaren for hans innsats i saken.

- Han har pratet med sitt barn om det, og det er bra. Det er viktig at barn snakker ut om det, men da må vi voksne ta det på alvor når de forteller om det. Voksne som ler av det eller ignorerer det barn sier, gjør at barna ikke vil snakke om det igjen.

Spesialrådgiveren sier det er veldig viktig at man går til politiet med slike saker med en gang, det være seg brev, epost eller ekle telefoner.

Pass på
Barn skal også vite at det er helt ok å sende flaskepost, og å sende epost. Dette skal de kunne gjøre uten å måtte tenke på å få seksuelle tilnærmelser fra voksne.

Hun kommer likevel med en advarsel til barn, ungdom og familier.

- Det er viktig å fortelle barn, særlig når det gjelder internett, at de må være forsiktig med å gi ut så mye info om hvem de er. De bør ikke gi ut navn, adresse, bilder og navn på hunden sin og slike ting til alle på internett. Da stiller de seg i en situasjon der folk kan ta kontakt med dem – og gjør den utsatt for uønsket kontakt.

- En del overgripere har som modus at de knytter seg til offeret på en eller annen måte – enten ved at de får ut navn på barnet, bilde, kanskje hobbyen. Da kan de danne seg et bilde av hvem barnet er og bruke det som grunnlag for å ta kontakt med barnet, sier Skogrand.

Grooming
- Det kan se positivt ut for barna i utgangspunktet, men så kommer man plutselig i en situasjon der man har vanskeligheter med å komme seg ut. Barn kan motta mobilkort, gaver, klær og andre ting. Når personen til slutt ber om sex, kan man komme i en situasjon hvor man føler man bør gi noe igjen.

- Barnet føler deretter skyld og skam, og kan ofte ta ansvaret for situasjonen. Og det utnytter overgriperne.

Denne tilnærmelsen til barn går under navnet grooming – og er nå under behandling i Stortinget.

Stortinget jobber nå med et lovforslag der slike forberedelser til seksuelle overgrep mot barn vil bli straffbare.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere