Frykter rentehopp

Helgas budsjettforlik kan gjøre rentefesten kortere enn antatt, ifølge ekspertene i Nordea. DnBs sjeføkonom Øystein Dørum er ikke enig.

17.11.03 13:45

Det opprinnelige forslaget fra regjeringen innebærer at det neste år skal brukes 16-17 milliarder mer enn det handlingsregelen for bruk av oljepenger foreskriver. Forliket med Arbeiderpartiet betyr ikke at det skal tas enda mer fra oljepengebingen, men budsjettprofilen endres noe ved at det blant annet bevilges 2,5 milliarder mer til kommunesektoren.

Flere arbeidsplasser i kommunene

Ifølge Nordea gir økte bevilgninger til kommunene vanligvis økt aktivitet og sysselsetting. På toppen kommer økte bevilgninger til oppussing av skolebygg og økte rammer til Husbanken, som også vil gi økt aktivitet.

For å finansiere bevilgningene, foreslår partene blant annet å selge unna eiendom, øke utbyttet i Statkraft og redusere ymse-posten. Dette er tiltak som ikke vesentlig påvirker aktivitetsnivået i økonomien.

Frykter rentehopp

Budsjettforliket med Arbeiderpartiet virker dermed mer ekspansivt på økonomien enn det opprinnelige forslaget fra regjeringen, konkluderer Nordea. Banken tror konsekvensen kan bli at Norges Bank setter opp renta tidligere enn antatt neste år.

”Skulle arbeidsmarkedet strammes til raskere neste år enn det Norges Bank har ventet, tilsier dette tidligere renteøkning”, skriver Nordea i sin morgenrapport mandag.

Senioranalytiker Eirik Bruce understreker at Nordea ikke ser noen grunn til å endre sin renteprognose for neste år til tross for at forliket gjør budsjettet mer ekspansivt.

- Vi tror dette i tråd med det de fleste ventet seg, sier han til TV 2 Nettavisen.

Tror renta skal ned

Sjeføkonom Øystein Dørum i DnB er ikke enig. Han tror pengemarkedsrenta skal litt ned som følge av budsjettforliket.

- Litt avhengig av hva som er priset inn, bør de markedsmessige utslagene bli små. Siden det er vanskelig å se for seg et utfall med mindre pengebruk enn dette, kan kanskje rentene trekke litt ned som følge av forliket, sier han.

Dørum sier han er enig i at budsjettforliket er noe mer ekspansivt enn det opprinnelige forslaget, men mener kostnadsøkningene er ”for bagateller å regne”. Sjeføkonomen legger større vekt på at flertallet på Stortinget er i stand til å samles om et budsjettopplegg at budsjettbalansen ødelegges, og at forliket fører til bedre klima mellom partene i arbeidslivet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.