Fryktet overgrep fra norske leger

Somaliske kvinner fryktet at norske leger ville begå overgrep når kvinnene skulle føde.

25.01.07 09:02

Flere typer omskjæring
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) omfatter kjønnslemlestelse alle inngrep der jentebarnets eller kvinnens ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller inngrep som medfører annen skade på kjønnsorganene, og som foretas av kulturelle eller andre ikke-terapeutiske årsaker.

WHO beskriver fire typer kjønnslemlestelse av jenter:

Type 1.
Fjerning av vev fra klitoris.

Type 2.
Fjerning av klitoris og hele eller deler av indre kjønnslepper.

Type 3.
Alle ytre kjønnsorgan fjernes helt eller delvis. Deretter syes vaginalåpningen igjen til åpningen er på størrelse med et knappenålshode. I et ukjent antall tilfeller avskjæres ikke klitoris (ca. 50%), men gjemmes bort under hud når vaginalåpningen syes igjen. Grunnen til at klitoris ikke alltid fjernes, er at det er fare for dødsfall ved blødning dersom blodårene ved klitoris skjæres over.

Type 4.
Her kommer alle andre varianter inn, som stikking og prikking i klitoris, brenning av klitoris og omkringliggende vev, og andre inngrep.

Kilde: Ung.no

(iOslo.no) I en ny doktorgradsavhandling går det frem at norske leger ikke ante hvordan de skulle håndtere fødende som var omskåret. For bare ti år siden var det ikke uvanlig at man sydde igjen kjønnsåpningen til kvinner som hadde født ved norske sykehus.

Det er fire forskjellige typer for omskjæring. Ved Type 3 innebærer omskjæringen at man må åpnes igjen for at fødsel skal være mulig. (Utenriksdepartementet - Plan for Regjeringens internasjonale arbeid mot kjønnslemlestelse av jenter).

Hvis man har fått utført omskjæring av type 3, så blir kvinnene gjort gravide, enten at man kutter opp det gjensydde området, eller ved at man over tid utvider vagina slik at et samleie blir mulig. Etter fødselen er det i noen kulturer vanlig å sy igjen på nytt.

Sydde igjen omskårne kvinner
I mange tilfeller i Norge valgte man rett og slett å foreta et keisersnitt. I andre åpnet man opp de omskårne kvinnene, for så å sy de sammen igjen etter fødselen. Dette skjedde i alle fall så sent som for ti år siden.

Det er R. Elise B. Johansen, som har skrevet oppgaven. Hun har over flere år samlet informasjon om kjønnslemlesting blant somaliske kvinner, og sammenholdt det med kunnskap i det medisinske miljøet. Resultatet har vært skremmende.

Johansen, som nå jobber for Verdens Helseorganisasjon (WHO), er for tiden i Burkina Faso, og kunne derfor ikke nås. Hennes veileder er Johanne Sundby, professor i gynekologi og forsker ved seksjon for internasjonal medisin ved Universitetet i Oslo.

- Visste for lite
- For 10-15 år siden visste vi rett og slett ingenting. Da de første somaliske kvinnene kom inn med omskårne underliv skjønte vi rett og slett ikke hva dette var. Derfor falt ofte valget på å gjennomføre et keisersnitt, sier Sundby til iOslo.no.

Hun forteller også at de somaliske kvinnene reagerte på dette. De var rett og slett redde for å bli sterilisert av norske leger.

- De kunne gjerne si ting som: «Dere vil ikke at vi skal få så mange barn», og lignende ting. Og de har kanskje rett. Jeg tror det er stor grad av fordommer mot somaliske kvinner blant leger, så vel som resten av befolkningen, sier Sundby.

Hun har jobbet med fagfeltet i en årrekke, og mener det er stor forskjell på hva legene visste da og nå. Samtidig kan man ikke utelukke at norske leger også i dag syr igjen somaliske kvinner etter at de har født.

Fortsatt lang vei å gå
- Vi vet rett og slett for lite om det som skjer ute på sykehusene. Blant annet gjennom det arbeidet Johansen har gjort har det blitt mye bedre, men vi har fortsatt mye igjen. Vi vet hva som skjedde før, men for lite om det som skjer i dag, sier Sunby.

Norske leger har meldeplikt overfor myndighetene hvis man mistenker at noen skal bli omskåret. Det gjelder her hjemme, så vel som hvis man tror noen skal fraktes ut av landet for å få operasjonen gjennomført.

Likevel meldes det ikke fra når unge kvinner som skal føde kommer inn med kjønnslemlestelser. Fra jentene er 16 år regnes de som voksne, og da er terskelen for å si fra betydelig høyere.

- Meldeplikten gjelder først og fremst barn. Dessuten handler dette om å sørge for at den fødende kvinnen har det bra, og hvis meldingen vil gjøre det verre for henne, så kan man ikke si fra, sier Sundby.

Les flere saker på iOslo.no.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.