Fuglene forsvinner langs kysten

Foto: Larsen, Håkon Mosvold (SCANPIX)

Lomvien er i ferd med å forsvinne fra fuglefjellene, og mange andre arter lider samme skjebne.

09.12.10 12:25

Lomvien er blant de 153 artene som har den mest dramatiske nedgangen i Norge. Av landets 2400 truede arter er knapt noen mer utsatt. Også en annen sjøfugl, krykkje, er spesielt utsatt. Den kommende utgaven av magasinet Natur & miljø har funnet fram til artene som har den verste nedgangen.

- Det er ingen tvil om at utryddelsen fortsetter, slår Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken fast.

Kan dø ut

Lomvi, krykkje, ål, pigghå, trønderlav, storskate, brugde, blålange, klappmyss, uer, østers og edelkreps er alle på listen over artene som er kritisk eller sterkt truet her i landet. Mange av artene har mistet mer enn åtte av ti individer de siste tiårene. Ifølge Norsk Rødliste 2010 kan disse artene være for utdødd å regne om få tiår.

Rødlisten omfatter 4599 arter, hvor 2398 regnes som utrydningstruede. Natur & miljø har funnet fram til 153 arter som opplever den raskeste nedturen i Norge. 62 av dem holder til i kultivert mark, 54 er typiske skogarter, mens 22 lever i havet.

Mennesker påvirker

Så godt som alle er truet fordi mennesker påvirker og ødelegger leveområdene deres. Det handler om utbygging i sårbare områder, moderne jordbruk, hogst og overfiske. Andre påvirkninger som forurensning, klimaendringer og fremmede arter utgjør bare en liten del av trusselbildet for disse artene.

Sammenlignet med den forrige rødlisten fra 2006, er 930 arter nå vurdert som mer truet, mens 519 er mindre truet. 189 arter som sto på rødlisten fra 2006 er ute av den nye rødlisten. Blant dem finner vi kongeørn, hvitryggspett, brisling, øyepål, tobis, lange og kveite.

- Den nye rødlisten viser også at det går an å styrke bestandene til truede arter. Jeg tror vi kan redusere tapet av arter betydelig de neste ti årene. Nå må den nye naturmangfoldloven tas i bruk, og vi må sikre artene i spesielt i skog og i Sør-Norge, der mangfoldet er størst, krever Haltbrekken. (ANB)

Strid om verning

Det er ikke alt som kan beskyttes uten at det blir interessekonflikter.

Naturmangfoldloven åpner for at arter og natur som er spesielt truet kan beskyttes. I høst la Direktoratet for naturforvaltning frem et forslag til forskrifter for tolv arter og fem naturtyper. Forslaget har imidlertid møtt betydelig motstand fra Landbruksdepartementet og landbruksorganisasjoner, noe som har resultert i at direktoratet har valgt å redusere vernet av fjellrev, stor salamander og hule eiker i forslaget til forskrifter.

Naturlig

- Det er naturlig at forskriftene møter motstand. Samtidig er det slik at vi har vedtatt å ta vare på det biologiske mangfoldet. Målet er at vi skal komme et godt stykke videre med arbeidet for prioriterte arter og utvalgte naturtyper til neste år, sier statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet til Natur & miljø.

Lokal forvaltning er også en betydelig trussel mot truede arter og økosystemer, ifølge biologiprofessor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo.

Dramatisk

- Ideelt sett bør forvaltningen foregå lokalt, men i praksis går det sjelden i naturens favør. Mangel på biologisk kompetanse og tette bånd mellom beslutningstager og dem som skal bygge ut er en stor utfordring. Mange norske kommuner har en utstrakt dispensasjonspraksis, for eksempel ved tillatelser til bygging i sårbar natur og motorferdsel i utmark. Inngrepene kan hver for seg virke beskjedne, men summen av dem blir dramatisk på sikt, påpeker Hessen.

(ANB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.