RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ga 300 millioner kroner til kirken

Foto: Hommedal, Marit (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Trodde du tiden for gaver til kirken i Norge er over? Sjekk hvor de ga mest!

Hvert år må alle landets kommuner rapportere inn sine nøkkeltall til databasen Kostra, som driftes av Statistisk sentralbyrå (SSB).

I tallene finner vi blant annet hvor mye kirkegjengerne gir i kollekt og andre gaver til kirken. Nettavisen har hentet ut tallene for alle kommunene for fjoråret, noe som viser store forskjeller i givergleden.

Her gir folk mest
På toppen av listen finner vi Hol kommune i Buskerud. Der ble det i gjennomsnitt gitt 2179 kroner per statskirkemedlem som er bosatt i kommunen.

På andre og tredjeplass finner vi henholdsvis kommuene Skaun (880) og Songdalen (711). Deretter kommer Loppa (614), Våler (605) og Kvinesdal (379).

I Oslo ble det i snitt gitt 75 kroner.

SØK HER: Så mye ble gitt til kirken i din kommune

- Det er fantastisk med alle gavene. Vi er svært takknemlige, sier kirkeverge Astri Tingstad i Hol menighet til Nettavisen.

Menigheten har flere kirker, men det er særlig i Geilo at pengene har strømmet inn, der hyttefolket øker folketallet betraktelig til jul og påske.

- Vi har en veldig stor oppslutning om høytidsgudstjenestene, og da spesielt i jula. I fjor hadde vi tre gudstjenester på julaften med veldig mye hyttefolk, og kollektposene var fulle. Vi opplever vel de som gavmilde, sier Tingstad fornøyd.

Fem mill. fra en person
Men årsaken til at Hol ligger helt på topp blant kommunene, er flere milliongaver til menigheten. Menigheten har nemlig bygd ny kirke, Geilo kulturkyrkje, som ble vigslet i november i fjor.

Kulturkirken er et praktbygg, som kostet mellom 60 og 70 millioner kroner å bygge, og ble realisert mye takket være gavmilde kirkegjengere.

- Vi fikk blant annet en gave fra en privatperson på fem millioner kroner i fjor. Og så ga to personer en million kroner hver, forteller kirkevergen.

Da kirken ble bygd hadde menigheten en egenkapital på 20 millioner kroner - og kommunen sto for 30 millioner kroner inkludert rentekompensasjon fra staten til en verdi av ca. 10 millioner. Resten av byggesummen ble tatt opp i lån av menigheten.

- Glad folk bryr seg
- Hva tenker du om at dere får så store pengegaver fra privatpersoner?

- Vi hadde ikke greid å reise kulturkirken uten. Så det er helt fantastisk. Vi er også helt avhengig av det som gis for å betjene lån på bygget, sier hun.

I Geilo fikk Hol menighet i fjor inn 155.230 kroner i kollekt, i tilegg til 152.600 kroner i givertjeneste, det vil si faste trekk fra privatpersoner til menigheten.

I Hol kirke ble det gitt totalt 73.163 kroner, og i Dagali kirke og Skurdalskyrkja ble det ofret for 24.889 kroner.

- Vi er glad for at folk bryr seg om kirken. Vi håper det kan gi masse tilbake, for kulturkirken er et bra tilbud for alle, sier Tingstad.

Kommune

Kirkeofringer i snitt pr. statskirkemedlem

Hol

2179

Skaun

880

Songdalen

711

Loppa

614

Våler (Østf.)

605

Kvinesdal

379

Hægebostad

377

Forsand

313

Gjesdal

303

Sirdal

285

Fikk inn 300 millioner
Kollekten er svært innbringende for kirkene i Norge. Totalt ble det gitt for nærmere 150 millioner kroner i fjor.

- Det ble samlet inn 144 millioner kroner i kirkene, en økning på åtte prosent fra året før, forteller seniorrådgiver Per Tanggaard i Kirkerådet til Nettavisen.

Men kirkene fikk inn mye mer penger enn dette. Legger man til faste avtaler om trekk fra kirkemedlemmer, og andre innsamlinger, så fikk kirken totalt inn 300 millioner kroner i 2010 - en økning på 15 prosent fra året før.

- Det viser seg at det er ganske stor variasjon både mellom bispedømmene i hva man gir hver gang man er i kirken, og at det er stor variasjon fra kirke til kirke i bispedømmene, sier Tanggaard.

- Nærhet øker kollekten
En del store menigheter i bystrøk ligger lavt på giverstatistikken, mens små menigheter med få medlemmer ligger høyt.

- Det er til en viss grad folks nærhet og tilknytning til kirken som gjør at de bidrar med midler, ikke minst til barne- og ungdomsarbeid, til kirkens diakonale virksomhet og til tiltak de gjerne ser at kirken går ut med eller forestår. Det kan for eksempel være hvis man ønsker en korleder, og det koster en del, så stiller menighetens medlemmer opp med penger, sier Tanggaard.

Han viser til at man i Stavanger og Agder i gjennomsnitt gir 125 kroner per statskirkemedlem på årsbasis, mens man i Nidaros, Nord-Hålogaland, Borg og Hamar ligger på rett over 40 kroner.

- Så det er tre ganger så stor kirkeofringsglede i Stavanger og Agder. Delvis kan det skyldes at deltakelsen på gudstjenestene er noe høyere, og at avstanden til kirken er noe mindre, slik at man går i kirken oftere, sier han.

Tanggaard påpeker at gjennomsnittet for den enkelte kommune kan øke ganske mye dersom det er en del som gir kollekt i en gudstjeneste.

Sms-kollekt en suksess
I Sverige har man for lengst tatt i bruk sms-kollekt, det vil si at folk kan gi penger ved å sende en sms.

Dette har ført til at flere gir, og kirken har tjent millioner av kroner på sms-kollekten siden dette ble innført i 2009. Tanggaard sier at dette også kan bli aktuelt i Norge.

- Det er ikke umulig at det kunne være en sak å ta opp på høyere hold for å legge til rette for et sånt system, men foreløpig så har ikke det vært drøftet formelt, sier han.

Det er nå opp til den enkelte menighet om de vil benytte seg av den nye teknologien i kollektinnsamlingen.

- Foreløpig er det opp til de enkelte lokale menighetene å finne ordninger for hvordan de best mulig skal samle inn penger til den virksomheten de ønsker å drive, sier han.

Noen kirker har allerede tatt i bruk bankterminaler, og ifølge Tanggaard så vurderer nå enkelte menigheter også sms-muligheten.

Dette går pengene til
Tanggaard sier det er store forskjeller i hva menighetene bruker kollekten til.

- Det er veldig forskjellig. Kommunene er pliktig til å dekke lønnsutgiftene til kirketjener, klokker, organist, diakon og administrativt personale. De dekker også vedlikehold og drift av kirken. Men hvis de vil drive virksomhet utover det, det går da særlig på barne- og ungdomsarbeid, så må de dekke store deler av slike tiltak selv, sier Tanggaard.

I tilegg gis mye av kollekten til ulike organisasjoner.

- En god del sendes til ulike organisasjoner som driver med arbeid både på barne- og ungdomssektoren, som KFUM og KFUK, til menneskerettighetsarbeid, humanitært arbeid og bistandsarbeid. Der står menighetene fritt å bestemme hvilke formål ofringen skal gå til, sier han, og legger til:

- Hvis det er et formål som menigheten er opptatt av så kan man få inn store penger, for eksempel til misjonsprosjekter eller til å støtte Åpen Kirkegruppe. Så her er det ganske store variasjoner fra menighet til menighet, sier Tanggaard.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere