*Nettavisen* Nyheter.

«Gullenker» kjemper om pensjonspenger: - Det har blitt gjort en stor urett mot disse kvinnene

URETT: Forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund håper at staten kan gjøre om den urett som hun mener er begått mot gullenkene. Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

Nå skal FN undersøke om Norge har brutt internasjonale avtaler.

- De tidligere ektemennene betalte tilleggspensjon for disse kvinnene, men på grunn av en lovendring som fikk tilbakevirkende kraft, vil ikke staten utbetale pengene. Derfor mener jeg det er røveri, sier en forbannet forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund til Nettavisen.

I lang tid har forbundet jobbet med saken som omfatter 200 kvinner. Rusdal mener at de til sammen blir røvet for 4,5 millioner kroner i året i pensjon.

- Fordi disse kvinnene i dag bare har minstepensjon, så har de ikke mulighet til å gjøre noe selv. Det koster mye penger å gå til sivilt søksmål mot staten, sier hun.

Nå vurderer forbundet de juridiske sidene av saken. I tillegg vil FNs kommisjon mot kvinnediskriminering (CEDAW) se på én av disse sakene. Den aktuelle saken ble avgjort av Høyesterett i 2006. Høyesterettsdommen har blitt kritisert av flere juseksperter. Nå vil CEDAW se om Norge har brutt internasjonale konvensjoner ved å nekte kvinnen pensjon.

Gullenkene

Fram til 1. oktober 1976 hadde Statens pensjonskasse en ordning der ektemenn kunne betale inn pensjon slik at deres ektefeller kunne få enkepensjon.

Dette var en populær og god ordning i en tid da mange kvinner var hjemmearbeidende. Enkene som fikk utbetalt penger etter denne ordningen, ble gjerne kalt «Gullenker».

I 1991 kom den nye Ekteskapsloven, og paragraf 86 (ekstern lenke) ble gitt tilbakevirkende kraft.

Konsekvensen ble at mange skilte, tidligere hjemmearbeidende husmødre, plutselig mistet en vesentlig del av sin pensjon, og måtte møte alderdommen som minstepensjonister.

- Grunnlovens paragraf 97 sier at ingen lov skal gis tilbakevirkende kraft. Dette gjelder tydeligvis ikke for skilte kvinner i bestemor-alder, sier Rusdal.

- Gir ikke Norge mye ære

- Denne saken gir ikke Norge mye ære, sier professor Kirsten Ketscher ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun holder foredrag om det prinsipielle i denne sak også utenfor Norge.

- Da kvinner giftet seg på 50-tallet var det vanlig å jobbe hjemme. Husmorrollen ble høyt verdsatt i det norske samfunnet og man diskuterte en periode også om de skulle få husmorlønn, sier hun.

Mens kvinnene passet hus og hjem, sto mennene for inntekten. Mange menn betalte en ekstra pensjon som skulle sikre kvinnene en god alderspensjon den dagen forsørgeren gikk bort.

Ketscher poengterer at en EFTA-dom fra 2007 fastslår at denne enkepensjonen skal anses som lønn/etterlønn for utført arbeid.

Det har blitt gjort en stor urett mot disse kvinnene, og det hadde ikke kostet staten noen ting å rette opp dette

- Så skjer det altså en endring. Stortinget vedtar en lovendring i 1991 med tilbakevirkende kraft. Man var så grepet av likestillingstanken at man ikke tenkte på de kvinnene som hadde jobbet som husmødre i en helt annen tid, sier Ketscher.

Hun sier at saken har mange interessante juridiske sider, men påpeker at det store poenget er at loven fra 1991 hadde tilbakevirkende kraft, og at det resulterte i at disse kvinnene mistet sine rettigheter.

- Det har blitt gjort en stor urett mot disse kvinnene. For staten er det ikke snakk om store beløp, men for den enkelte er det en vesentlig forringelse av pensjonsnivået. Staten bør rette opp dette, og etterbetale den pensjon som de er berettiget, sier hun.

- Ikke avgjort

Arbeids- og sosialdepartementet svarer Nettavisen at fordi saken er til behandling i FNs kvinnediskrimineringskomité, ønsker ikke departementet å kommentere sakskomplekset.

Departementet forklarer at sakskomplekset ekteskapslovens regler om ektefellepensjon til fraskilte personer.

- Da ekteskapsloven ble endret med virkning fra 1. januar 1993, ble vilkårene for å kunne motta ektefellepensjon etter fraskilt ektefelle strammet inn. Endringen fikk virkning også for dem som allerede var skilt på lovendringstidspunktet, men hvor ingen av de fraskilte var døde. Når den ene av ektefellene senere døde, medførte endringen at enkelte som ville fått etterlattepensjon etter de gamle reglene ikke fikk etterlattepensjon etter de nye reglene. Dette er tilfellet i saken som nå står for FNs kvinnediskrimineringskomite, CEDAW, skriver departementet som altså ikke ønsker å kommentere den pågående saken ytterligere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag