YOUNGSTORGET, OSLO (Nettavisen): Sent mandag kveld rammet terroren på nytt i Europa. Denne gangen var det Paris som ble rammet.

Så langt i år har Europa-terroren blant annet rammet i St. Petersburg hvor minst 14 personer ble drept og rundt 50 såret da en selvmordsbomber sprengte seg i en T-banevogn.

I mars ble London terrorrammet og en politimann var blant de drepte. I begynnelsen av april kjørte usbekeren Rakhmat Akilov inn i folkemengder i Stockholm og fire personer er bekreftet drept.

I 2016 ble totalt 218 mennesker drept i seks ulike terroraksjoner i Istanbul (rammet tre ganger), Berlin, Nice og Brussel. Arbeiderpartiet (Ap) ble selv hardt rammet under 22. juli-terroren i 2011.

Les også: AUF vil gjeninnføre arveavgiften

- Feig angrepsform

- Terror er brutalt og forferdelig. Det er grunnleggende grusomt. Ikke minst er det en feig angrepsform uansett hvem som blir rammet, sier nestleder i Ap og leder for Justiskomiteen på Stortinget Hadia Tajik til Nettavisen.

Arbeiderpartiet har planen klar for hvordan de skal forhindre at terror igjen rammer på norsk jord. De ønsker blant annet:

  • Å bygge et nasjonalt beredskapssenter for politiet.
  • Regionale treningssentre for politiet.
  • Helikopter- og båtkapasitet for politiet.

Et beredskapssenter er besluttet lagt til Ski, men er ennå ikke realisert.

- Man er nødt til å gjøre flere ting. Det ene er at vi trenger et politi som er sterkt og tilgjengelig. I tillegg trenger vi et politi som får trent på katastrofe- og krisescenarioer bedre enn de gjør i dag.

- Man er nødt til å jobbe langs to spor, det ene er at vi må forebygge bedre og unngå at personer blir aktive i ekstreme miljøer. Det andre vi må gjøre er å forfølge og straffe dem som har intensjoner og kapasiteter til å gjennomføre terror. Arbeiderpartiet er beredt til å gjøre begge deler.

- Norge må bidra

I forslag til nytt partiprogram for neste stortingsperiode skriver Ap blant annet:

«Terrororganisasjonen IS rammer sivilbefolkningen i Midtøsten og utfordrer vår sikkerhet gjennom terroranslag mot uskyldige sivile i Europa. Det kreves et bredt sett av virkemidler for å møte disse truslene. Norge må bidra til kampen mot ekstremisme og terror.»

For å bekjempe terror i Norge vil partiet blant annet:

  • Styrke arbeidet mot terror i Politiets sikkerhetstjeneste, og samarbeidet med Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og kreve felles trusselvurdering til Stortinget.
  • Nedsette et offentlig utvalg for å utvikle en nasjonal strategi for trygghet og totalberedskap, herunder søke å harmonisere de ulike beredskapsaktørenes ansvarsområder.
  • Sikre avklarte roller og ansvarsforhold i den nasjonale kriseledelsen ved større hendelser, iverksette ny instruks for forsvarets bistand til politiet.
  • At støtte og bistand til politiet og øvrig sivile samfunn bør i større grad være en styrende faktor for innretning og dimensjonering av enkelte av forsvarets strukturer og kapasiteter, slik som heimevern, spesialstyrker, cyberforsvar og helikopterkapasitet.

Flere dommer, tiltaler og siktelser

I Norge ble Anders Behring Breivik dømt for 22. juli-terroren i 2012. Siden juni i fjor er det falt åtte terrordommer i Norge på personer som i en eller annen form har deltatt, støttet eller på andre måter har medvirket til å støtte terrororganisasjonen Islamsk Stat (IS) i Syria. Flere er også siktet og tiltalt og venter på rettssak. Blant dem er en fembarnsfar.

For fire av personene er ikke dommene rettskraftig. Oslo-baserte Adam Magomadov har anket dommen på syv og et halvt års fengsel til Høyesterett. Magomadov har erkjent å ha deltatt i IS. Terrordømte Ubaydullah Hussain, som nylig fikk ni års fengsel for terrorvirksomhet i Oslo tingrett har nektet straffskyld og har varslet at han vil anke dommen til Borgarting lagmannsrett.

Les også: Støre: - Det er ingen personkonflikt

Oslo-baserte Krekar er også tiltalt av italienske myndigheter for omfattende terrorvirksomhet. Krekar nekter straffskyld. En norsk statsborger er tiltalt i samme sak, men nekter også straffskyld.

Dagen etter Stockholm-terroren ble en 17-årig gutt pågrepet i Oslo siktet etter terrorlovgivningen etter funn av en hjemmelaget bombe. Mandag 10. april ble han varetektsfengslet i to uker i Oslo tingrett.

PST: Islamister største trussel

I den siste offentlige trusselvurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) slo de fast at ekstrem islamisme fortsatt utgjør den største trusselen mot Norge.

- Vi har blant annet foreslått at politirådene vil få økt myndighet og mer penger. Vi har i våre alternative budsjetter doblet pengene til dem. Vi ønsker at de og samarbeidsrådene lokalt skal kunne jobbe mer aktivt for å forebygge ekstremisme, sier Tajik.

- I dag jobber de særlig mot ungdom som er sårbare for rus eller tradisjonell ungdomskriminalitet. Det er viktig at de har kompetansen til å forebygge og oppsøke ekstreme miljøer.

Flere av dem som i dag soner terrordommer eller sitter varetektsfengslet for terrorvirksomhet vil være på frifot i løpet av neste stortingsperiode.

Les også: - Billig distriktsbensin er valgflesk

- Må ikke være naiv

- Vi kjenner til fra andre land at det har vært behov for å ha avradikaliseringstiltak i fengslene. Det kan være samtalepartnere for innsatte som bidrar til at de reflekterer over hva de var en del å bli en del av og hvor viktig det er at de ikke blir en del av det. Dette kan være ett av flere virkemidler.

- Det har vært forsøkt med samtalepartner med Anders Behring Breivik uten at det har hjulpet, hva tenker du om det?

- Det vil være noen som blir mindre motivert til å utføre kriminalitet når de sitter i fengsel, og det er andre som opplever at de blir mer motivert, eller i hvert fall at de ikke får svekket deres ideologiske overbevisning.

- Jeg mener det er viktig ikke å være naiv. Når man begår kriminalitet eller terrorhandlinger på grunn av en sterk ideologisk overbevisning er det ikke uten videre gitt at litt tid i fengsel vi endre på den ideologiske overbevisningen.

Har du sett denne videoen?