RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hagen knapp om omstridt boligkjøp

Sist oppdatert:
At Carl I. Hagen må være vaktmester i sin nye millionvilla på Nøtterøy, tar han med knusende ro.

Opptatt med visning av sitt gamle hus på Bestum i Oslo, var det en knapp Carl I. Hagen som søndag svarte på spørsmål om sin nye prakteiendom med strandlinje på Nøtterøy.

Hagen fant smutthullet i lovverket som sikret ham eiendommen til 6,7 millioner kroner innenfor 100 meterssonen. Hagens nye bolig er egentlig en industrieiendom hvor Frp-formannen må være vaktmester og bo i maks 150 kvadratmeter av huset. Resten av boligen skal være industrieiendom, ifølge reguleringsplanen for området.

- Jeg har hele tiden vært klar over bestemmelsene om næringsvirksomhet og jeg skal leie ut deler av boligen. Dette er en del av finansieringen, sier Hagen til NTB.

- Ifølge reguleringsplanen må du være vaktmester på eiendommen. Hvordan vil du kombinere det med jobben på Stortinget?

- At det er en lokal debatt om disse eiendommene som på folkemunne kalles "vaktmesterboliger", tar jeg med knusende ro. Den debatten får de som styrer der nede ordne opp i, er den knappe kommentaren fra Hagen.

- Hva med signaleffekten på det du gjør nå?

- Jeg er en tilfeldig kjøper, et hus har skiftet eier. Noe mer kan jeg ikke si, sier Hagen.

Kontrollerer sjelden

Kommunaldirektør for teknisk sektor i Nøtterøy, Petter Talleraas, sier at kommunen ikke går inn og kontrollerer at eiendommene faktisk benyttes til industriformål:

- Vi forutsetter at lokalene blir brukt til det de er forutsatt til, sier han til NTB.

Han sier at det heller ikke er kommunens oppgave å kontrollere at de som bor på industrieiendommen, har en 9-16-vaktmesterjobb.

- Hva som ligger i begrepet "vaktmester", vet jeg ikke, sier han.

Talleraas medgir at eiendommene i området på Kalvetangen er bygget i en stil som gjør at de får preg av boliger:

- Det er likevel ikke tvil om at dette prosjektet har vært vellykket som næringsområde. Her fins flere titalls arbeidsplasser, sier han.

Bøter

- Har man først etablert seg innenfor 100-meterssonen, er det sjelden at kommunen setter foten ned, sier høyesterettsadvokat Ove Christian Lyngholt.

Han har sittet på det offentliges side av bordet i en rekke strandsonekonflikter.

- De aller fleste kommunene har ikke kapasitet til å kontrollere at reguleringsplanene følges. Dessuten fins det flere gråsoner hvor det er vanskelig å få slått fast om en bestemt bruk av en aktuell eiendom er ulovlig eller ikke. Slike gråsoner kan ofte utnyttes av eierne. Et annet moment er at mange kommuner vegrer seg for å gripe inn i slike eiendomssaker fordi de vet at eieren kan bringe kommunens vedtak inn for domstolene, noe som kan bli en lang og smertefull prosess, sier Lyngholt.

Han legger til at dagbøter er det mest effektive virkemiddelet en kommune kan benytte, dersom det viser seg at bruken av en eiendom ikke følger regelverket. Slike bøter kan ligge på 1.000 kroner dagen inntil bruken er blitt lovlig.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere