RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Håper på brystbevis

4:3
4:3 (Nettavisen/Arild J. Waagbø)
Sist oppdatert:
Fredrik Fasting Torgersen (75) krever DNA-sjekk av drapsofferets bryst.

GALGEBERG (Nettavisen): I over 50 år har Fredrik Fasting Torgersen hevdet at han er uskyldig dømt for drapet på Rigmor Johnsen (16). I desember 2006 sa Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker nei til kravet om ny behandling av Torgersen-saken.

Men Torgersen gir ikke opp. Nå har Ståle Eskeland, professor i strafferett ved Universitetet i Oslo, sendt brev til Gjenopptakelseskommisjonen med krav om at det foretas DNA-undersøkelse av den dreptes bryst.

- Hvordan er det med håpet ditt? Tror du at du blir frifunnet til slutt?

- Det er jo like mye ditt håp! svarer Torgersen.

- Hva mener du med det?

- Det er for rettssikkerhetens skyld! Jeg er jo frikjent av det norske folk så det suser. Det er bare politiet og påtalemakten som ikke er frikjent her.

- Småville tilstander
Oslogutten Fredrik Fasting Torgersen ble tidlig krimkjendis og ga opphav til en lang rekke artikler dagspressen. Det står den dag i dag til troende, om man ser den veltrente 75-åringen sitte med en øl foran seg på Café Cito på Galgeberg, at han ikke viker unna for et slagsmål om noen ypper seg.

- Det var litt småville tilstander på 50-tallet. Men når det ble blåklokke og neseblod, så ga folk seg. Det er ikke sånn som nå, når folk aldri slutter, sier Torgersen.

17 år gammel fikk han en betinget dom for vold mot en politimann. Han mener at den dommen kan forklare det meste som skjedde ham i ettertid.

- Vold mot politiet. Det er det som er saken, sier han.

I 1954 skriver Arbeiderbladet at en mann fra Hasleveien er tatt for skjending av likkapell. Saken ble dementert av politiet samme dag, men det ble hengende ved Torgersen at han var «likskjenderen fra Lille Tøyen».

- Likskjending, ja. Jens Bjørneboe mente at det var det aller verste som noen gang ble sagt om meg, sier Torgersen.

Stjal ei tønne øl
I 1955 stjal Torgersen og en kamerat en tønne øl fra datidens underholdningskjendis Einar Rose.

- Vi tok tønna på Friluften - en uteservering som lå foran Rosekjellern i Vika. Den trillet vi opp over Ola Narr til Lille Tøyen. Hadde det ikke vært for at det var Einar Rose, så hadde det ikke blitt noen stor sak. Men det brant under føttene våre, politiet brukte hunder til spore oss. Det var jo som om vi hadde gjort bankran. Hjemme hos meg åpnet vi tønna og helte over i bøtter og kar, forteller Torgersen.

Han forteller at han oppsøkte moren til kameraten.

- Vi sto utenfor og jeg lurte på: Hvor skal vi gjøre av oss, hennes sønn og meg? Det var mange folk som sto og kikket, så vi gikk ut på et jorde, forteller Torgersen.

Torgersen sier at kvinnen gjorde tilnærmelser og tok av seg buksen.

- Det begynte å brenne like ved og det kom brannbiler. Folk begynte å kikke. Da løp hun av gårde og roppte på hjelp. Jeg tok henne igjen og tok tak i henne, men skjønte fort at jeg bare måtte rømme, sier Torgersen.

Politiet tok ham etter tre dager.

«Nesevis Torgersen»
13. august 1955 har VG tittelen «Nesevis Torgersen ble tilsnakket av dommeren» på forsiden:

«Den 21 år gamle Fredrik Fasting Torgersen som politiet jaget med politihunder i tre dager, før han ble pågrepet i Strømsveien, nekter fortsatt for at han forsøkte å voldta kvinnen i Lille Tøyen tirsdag kveld. Han tilstår at han har tatt litt hardt i henne, men enkelthetene er sterkt overdrevet, sier han.

Torgersen ble i går ettermiddag i forhørsretten fengslet for fire uker. Han avbrøt stadig dommeren med «at det må De da skjønne», og ble meget fornærmet da dommeren ba ham ikke være nesevis. Han hadde ingenting å bemerke til at han ble fengslet.

Tyveriet av ølfatet tilsto han imidlertid med en gang. Han hadde stjålet det fra Einar Rose, og hadde tatt godt for seg av tønnen før politiet kom og jaget ham på flukt. Han var sammen med en kamerat om tyveriet.»

- På den tida var jeg sammen med den fineste dama i Oslo. Jeg hadde ikke noe behov for å voldta noen, sier Torgersen.

- Forhåndsdømming
Torgersen får tre års fengsel og fem års sikring for voldtekten, som han soner på Botsen i Oslo. Aktor i saken var statsadvokat Lauritz Dorenfeldt. To år senere, like etter at Torgersen er løslatt, blir 16-årige Rigmor Johnsen funnet drept i Skippergata. Jenta var forsøkt voldtatt og kvalt, og hun hadde et bittmerke i brystet.

Det hele skjer natt til 7. desember 1957. Først blir Torgersen pågrepet, mistenkt for sykkeltyveri. En halvtime etterpå rykker brannvesenet ut til et branntilløp og finner Rigmor Johnsens lik.

I 1958 blir Torgersen dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for drapet. Og nok en gang er det statsadvokat Dorenfeldt som er aktor i saken.

- Pressen skrev helt forferdelig om meg. Det var så forhåndsdømming som det går an, sier Torgersen.

- Du gikk til angrep på et vitne under rettssaken. Var det panter- eller tigersprang pressen skrev?

- Tigersprang. Ja, det var vitnet Bergersen det, som hadde sett meg komme ut fra åstedet i Skippergata. Jeg jumpa over bordet da, ja, jeg var ganske sprek på den tida. Jeg tenkte jo ikke. Men det var som han ville drepe meg og da reagerte jeg sånn. Han fikk ett år og 163 dager strafferabatt for at han vitnet mot meg da, sier Torgersen.

Bjørneboe tar saken
Allerede i 1973 krevde advokat Tor Erling Staff at saken skulle gjenopptas, men Torgersen sonet i 16 år - og satt hele to år og sju måneder i total isolasjon, før han ble løslatt i 1974. Han begynte å publisere sjakkproblemer og dikt mens han satt fengslet.

Forfatter Jens Bjørneboe hadde også engasjert seg i saken.

- Bjørneboe var veldig viktig for meg, han fikk jo folk med seg. Han overnattet hos meg og jeg bodde ei uke hos han på Veierland, sier Torgersen.

- Hvordan var Bjørneboe?

- Jeg husker en gang vi tok drosje samme til Club 7 og Bjørneboe hadde med seg et par flasker whisky. Utenfor sto et par slitne karer og de fikk ei flaske hver av ham. Han var et utrolig godt menneske. Han tok parti for de minste, det var derfor han fikk de største mot seg, sier Torgersen.

- Ikke bitter
Om Fredrik Fasting Torgersen blir invitert på fin fest, så takker han som regel nei. Han føler seg ikke vel når folk rundt ham trekker i slips. I skapet hjemme på Galgeberg henger tre lusekofter, den fjerde har han på seg.

- Jeg er dongerigutt og, holdt jeg på å si, fillefrans. Jeg føler meg mer hjemme blant fillefranser enn blant fine folk, sier Torgersen.

- Er du bitter for hvordan livet ditt ble?

- På mammas vegne, ja, men det er tanker man bare må skyve fra seg. For min egen del så vet jeg at mange har hatt det verre enn meg, jeg har kommet godt ut av det sammenlignet med en ungdom som havner i rullestol. Kampen mot systemet, det å plage mine plageånder, er også noe jeg opplever som meningsfullt. Jeg plager dem ved å kjempe, i stedet for å begå selvmord, bli skutt eller slått i hjel. Jeg er sikker på at motstanderne mine har meg på armen når de går og legger seg.

- Tror du en DNA-test av brystet kan bidra til å frifinne deg?

- Ja, for jeg har ikke bitt noen. Om ikke noen har manipulert med beviset, da, sier Torgersen ettertenksomt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere