– En nedgang på 10 prosent fra ett år til et annet er overraskende. Det er mye god helse i fisk, sier Guldvog til NTB.

Tirsdag la Helsedirektoratet fram sin årlige rapport «Utviklingen i norsk kosthold». Den slår fast at et usunt kosthold er en av de største risikofaktorene for sykdom og tidlig død.

Sju kilo mindre

Rapporten viser blant annet at nordmenn nå spiser nesten sju kilo mindre fisk i året enn for ti år siden. Det er særlig blant de yngre at fiskeinntaket er urovekkende lavt.

– Utviklingen vi ser, er ugunstig med tanke på helsen, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet. De anbefaler fisk til middag to til tre ganger i uken.

– Det å bytte én eller to kjøttmiddager i uken med fisk, vil gi store effekter for helsa, påpeker Granlund.

I dag spiser en 4-åring dobbelt så mye kjøtt som fisk, og forskjellene i inntaket øker med alderen.

Tror ikke på fiskefrykt

At fet fisk kan inneholde miljøgifter som dioksiner har lenge vært kjent. Så sent som i forrige uke advarte EUs mattrygghetsorgan (EFSA) mot å spise for mye fet fisk. Men Guldvog tror ikke det er frykt som hindrer nordmenn i å sette fisk på middagsbordet.

– Den store diskusjonen om miljøgifter har kommet i etterkant av de store endringene vi har sett. Og slike gifter finnes jo ikke bare i fisk, men også i kjøtt og meieriprodukter, påpeker han.

Hva nedgangen skyldes, har ikke helsemyndighetene noe godt svar på.

– Det er litt uforståelig. Næringen har jo lagt seg i selen og prøvd å gjøre fisk lettere tilgjengelig og enklere å lage, sier Guldvog.

Helsedirektoratet skal nå i gang med å vurdere faren for miljøgifter opp mot fiskens helsegevinster.

Mindre grønt og mindre sukker

Rapporten viser også en kraftig nedgang i bruken av matpoteter, mens forbruket av grønnsaker falt med 4 prosent fra 2016 til 2017.

Samtidig er det flere 15-åringer enn før som spiser grønt hver dag. Blant guttene er det 14 prosent flere som spiser grønnsaker hver dag enn i 2014, mens det samme er tilfelle for 17 prosent av jentene.

15-åringene drikker også mindre sukkerholdig brus og leskedrikk og spiser mindre godteri enn i 2014. Veldig positivt, mener Helsedirektoratet

– Det er grunn til å berømme 15-åringene. De går foran, sier helsedirektøren.

Sukkerinntaket ser ut til å ha flatet ut og ligger nå på rundt 14 kilo per nordmann i året. Tallene er imidlertid basert på forsyningsstatistikk og salgstall i Norge, der grensehandelen ikke er tatt med. En klar svakhet, mener direktør Ingvill Størksen i Virke dagligvare.

– Jeg frykter at nedgangen i sukkerforbruk ikke er reell, sier hun.

Svakheter

Mens fiskeinntaket daler, står forbruket av kjøtt og kjøttprodukter nærmest på stedet hvil, også det stikk i strid med kostholdsrådene. Det norske kostholdet lider fortsatt av store svakheter, mener helsemyndighetene.

– Vi anbefaler å redusere inntaket av særlig rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, sier Guldvog.

Også forbruket av salt holder seg høyt.

– Det er et betydelig høyere inntak enn anbefalt, sier Granlund. Ett av målene til Helsedirektoratet er å redusere saltbruken med 20 prosent innen 2021.

Et annet mål i den nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold er å øke forbruket av frukt og grønt, grove kornvarer og fisk med 20 prosent.

(©NTB)