RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

«Hen» står på venteliste i norske ordbøker

Ungdom tar ofte til seg nye ord og slanguttrykk som en måte å bekrefte tilhørighet på. Den sterke sammenhengen mellom nye ord og tilknytning til en gruppe gjør at mange steiler hvis ordene brukes av andre.
Ungdom tar ofte til seg nye ord og slanguttrykk som en måte å bekrefte tilhørighet på. Den sterke sammenhengen mellom nye ord og tilknytning til en gruppe gjør at mange steiler hvis ordene brukes av andre. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Kjønnsnøytrale «hen» vekker debatt, og venter på norsk ordbokplass - sammen med «jobby», «tofse» og «skjermtatt».

I Norge er det trolig langt frem til «hen» står i ordboken. I dag står det på venteliste sammen med mange andre ord som ikke har nådd opp, men som godt kan tenkes å bli vanligere etter hvert.

– Vi har ennå god tid til å vurdere om det er kommet godt nok inn i det norske språket før 2017, når en ny, stor ordbok kommer på nett. Da snakker vi om tilstrekkelig og relevant bruk i allmennspråket, og ikke bare omtale i norske medier som et fenomen i Sverige, sier Petter Henriksen i Kunnskapsforlaget.

– Svensker er svensker, de er kanskje verdens mest politisk korrekte folk og langt foran nordmenn når det gjelder likestilling i språk, sier Henriksen.

Les også:«Hen» tas inn i det svenske språket

Bruken av «hen» kan i Sverige spores tilbake til 1960-tallet.

Ut på dato

Den norske ekvivalenten, Tanums store rettskrivningsordbok, kom 10. mars i ny utgave, men er langt fra så kontroversiell.

I tillegg har vi nettbaserte verk som Bokmåls- og Nynorskordboka, med 134.000 søk daglig i fjor, samt kjempeverk som ennå ikke er ferdige. Språk engasjerer i Norge:

Fakta: Andre norske ord som venter på ordbokplass

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Redaksjonen i Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) tar imot forslag til nyord. Noen ord legges «på vent» til de er tatt i bruk i allmennspråket.

Her får du noen av de nye norske ordene som venter på plass i ordboken:

  • Skjermtatt = oppslukt av mobilen, nettbrettet e.l., på bekostning av dem man er sammen med. Norsk erstatning for det engelske nyordet phubbing, inspirert av bergtatt.
  • Hjelmhår = sånn som håret blir når man har hatt på seg sykkelhjelm litt for lenge.
  • Jobby = jobben som er hobby eller hobbyen som blir som en jobb. Brukt blant annet av Drillo om jobben hans med fotball.
  • Åreknutepunkt = bebyggelsen rundt et kollektivknutepunkt, der boligprisene gjerne er presset og det mest er eldre som har råd til å kjøpe og klumper seg sammen.
  • Vivaldivær = når du opplever fire årstider på kort tid, vind, sol, regn og hagl, typisk i Norge på vårparten.
  • Løke = legge, henge lag på lag (som lagene i en løk). «Nå har jeg ikke flere kleshengere, kan du ikke bare løke jakka di over de andre jakkene på knaggen?»
  • Tofse = tortillalefse.
  • Infantokrati = barnestyre, når de små har bukten og begge endene hjemme. Gjenkjennelig for mor og far når det butter som verst i oppdragelsen.
  • Vaskeballmage = det godslige motstykket til helsestudioenes vaskebrettmage.


-  Vi ser en tendens til at noen tenker at forandring er forfall. Men språket endrer seg uansett, det er naturlig og ikke negativt, sier seniorrådgiver Sturla Berg-Olsen i Språkrådet til NTB.

Teknologisk

Språkutvikling følger i stor grad teknologisk utvikling.

– Har vi behov for å uttrykke noe, finner vi en måte å si det på, enten ved at vi tar inn utenlandske ord eller finner norske uttrykk. Epost har i stor grad erstattet email, nettbrett og minnepinne er andre norske ord som har funnet sin plass. Andre ganger er vi for sent ute, slik at norske versjoner ikke slår an, sier Berg Olsen.

Mange endringer skjer gradvis, som at taxi blir mer vanlig enn drosje, aften blir til kveld, piker blir jenter og fotoapparat blir kamera.

Nyord

Kunnskapsforlagets Petter Henriksen er prosjektleder for Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB), som publiseres på nett i 2017. Gigantprosjektet omfatter 230.000 ord, både gammelt og nytt. Finner du et norsk ord i verk av Ibsen eller Wergeland du ikke skjønner, skal du finne betydningen her.

– Ord som ikke er gangbare lenger av verdimessige grunner, utstyres med forklaring om dette, men vi kutter dem ikke ut. De er en del av språket vårt, og vi får dem ikke bort derfra bare ved å fjerne dem fra ordbøkene, sier Henriksen.

I fjor samlet NAOB inn nyord i samarbeid med Nitimen, og 2.052 av dem får plass i verket.

(Artikkelen fortsetter under bildet) 

Ordet «helsesøster» er kjønnsrelatert. Ifølge Kunnskapsforlaget ligger svenskene langt foran nordmenn når det gjelder likestilling i språk.

Typisk norsk

På kjønnsfronten har vi for øvrig klart å riste av oss de fleste -inne-ordene, som lærerinne, skuespillerinne og kunstnerinne. Vi har nesten kvittet oss med sykesøster, men helsesøster henger igjen. Og ordet sjømann sliter vi medskip», uten at det har slått helt an, bemerker Berg-Olsen i Språkrådet.

– Vi har også fått en stor toleranse i Norge for å bruke dialekter, man kan nå snakke dialekt i offentlige sammenhenger uten å bli stemplet som bondsk. I det ligger også at nordmenn knytter språket til identitet, tilhørighet og røtter. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere