Her er byene med dårligst luftkvalitet

Foto: Larsen, Håkon Mosvold (SCANPIX)

Luften i norske byer blir ikke renere. Vi puster inn mer nitrogendioksid fra biltrafikken. Her er verstingene.

28.01.10 10:13

OSLO (Nettavisen): Luftkvaliteten i flere norske byer går i feil retning takket være en økning i utslippene av nitrogendioksid (NO2). Gassen, som raskt irriterer følsomme luftveier, kommer i hovedsak fra biltrafikken og særlig dieselbiler. Konsentrasjonene som blir målt gir ikke bare astmatikere grunn til bekymring. Det er snakk om nivåer som også kan utløse luftveisplager hos barn og unge.

Overskrider grenseverdier
Kommunene, som er forurensningsmyndighet lokalt, er fra 2010 forpliktet til å holde seg under EUs grenseverdier. Den er på 200 mikrogram NO2 per kubikkmeter luft. Denne grenseverdien kan overskrides inntil 18 timer i året. Men i Bergen og Oslo er årets timekvote allerede brukt opp – bare én måned inn i det nye året. Også Stavanger og Kristiansand har hatt dager med dårlig luftkvalitet på nyåret.

Torsdag formiddag er luftforurensningen i Oslo igjen på rødt nivå viser oversikten på Luftkvalitet.no. Det betyr svært mye forurensning. For øyeblikket er det stasjonene i Kirkeveien og Alnabru som indikerer høy helserisiko.

Europas mest forurensede by
I Oslo var det fram til 13. januar målt over 25 timer med slike overskridelser. I Bergen var det fram til samme dato målt over 70 timer med overskridelser. Bergen rykket noen dager i januar opp på den lite ærerike plassen som Europas mest forurensede by.

2009-tall
Akuttproblemene forklares med at kald, stillestående luft blir stående. Men tallene for årsgjennomsnittet for NO2-overskridelser for 2009 var heller ikke oppløftende. I Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø var det fra 2008 til 2009 en markert økning av nivåene av nitrogendioksid målt på målestasjonene i disse byene. Gunstigere værforhold i 2008 kan trolig forklare noe, men ikke hele økningen. Bergen hadde samlet sett en nedgang i nivåene av NO2 fra 2008 til 2009, men er altså i 2010 verstingen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Lokale og sentrale myndigheter har sammen ansvaret for å gjøre lufta i norske byer bedre å puste i. Fra lokalt hold etterlyser man mer drahjelp fra staten, blant annet at kommunene gis flere og mer effektive virkemidler og at regjeringen utformer bilavgiften slik at den premierer «snille» biler og straffer «slemme».

- I en skuff hos statsråden
I Bergen uttrykker man frustrasjon over statlig treghet på området, blant annet når det gjelder forslaget om lavutslippssoner, som Bergen bystyre vedtok i 2008, men som Samferdselsdepartementet ennå ikke har gitt grønt lys for.

- Forslaget har ligget i en skuff hos statsråden, til tross for gjentatte purringer, sier Lisbeth Iversen (KrF), ansvarlig byråd i Bergen.

Se egen sak: - Luftkvalitet - dette sier politikerne

Politisk rådgiver for statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), Sigrid Brattabø Handegard, sier til Nettavisen at de har tiltak på trappene.

NAAF: - Går i feil retning
Generalsekretær Geir Endregard i Norges astma- og allergiforbund (NAAF) kaller utviklingen svært bekymringsfull. Samtidig kritiserer han regjeringen for å vise lite handlekraft når det gjelder å gi kommunene de virkemidlene de trenger i sin verktøykasse for å få stoppet den negative trenden.

- Vi er veldig bekymret fordi det går i feil retning når det gjelder nitrogendioksid. Vi har sett en positiv utvikling når det gjelder svevestøv, selv om vi er langt unna de nasjonale målene der, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Trond Lepperød

- Favoriserer dieselbiler
- Når det gjelder nitrogendioksid går det altså i feil retning, og dette har vi sett lenge. Vi har igjen og igjen påpekt det overfor sentrale myndigheter. Likevel klarer man ikke å bli ferdig med nasjonale handlingsplaner med lavutslippssoner. Sentrale myndigheter har rett og slett ikke gjort jobben sin med å forhindre denne utviklingen. Tvert i mot er det tatt skritt i feil retning, som da engangsavgiften ble endret slik at den favoriserte dieselbiler som har langt høyere utslipp av både farlige gasser og svevestøv enn bensinbiler, sier Endregard.

-Hva er verst, svevestøv eller nitrogendioksid?

- Det er vanskelig å si nøyaktig hva som utløser de største plagene, men begge deler påvirker luftveiene og begge kan utløse hjerte- og karsykdommer. Høye konsentrasjoner av begge over tid reduserer folks helse. Svevestøvet er små partikler. Vi snakker gjerne om grovkornet svevestøv (PM10) og finkornet svevestøv (PM2,5). Grovkornet i denne sammenheng er sju partikler på størrelse med tykkelsen til et hårstrå. På ett grovkornet går det fire finkornede. Forskningen nå forsøker å finne ut mer om de minste partiklene og hvor skadelige de er, altså de som slipper gjennom partikkelfilteret i dieselbiler. Det er økende bekymring for at disse også kan gi helseskader. Nitogendioksid er en gass som er plagsom for luftveiene. I høye konsentrasjoner virker den raskt irriterende, og derfor er grenseverdiene her også på timesnivå, forklarer Endregard.

- Kan utløse astma
- Hva slags plager får astmatikere når det oppstår situasjoner med akutt høy luftforurensning som i Bergen i januar?

- Det fører til at de som har plager fra før blir mer plaget. De opplever å bli tungpustet og de får astmaanfall. Det kan også være en faktor som utløser astma.

Vil ha lavutslippssoner
-Hva er de viktigste tiltakene for å få ned luftforurensingen i byene?

- Sentrale myndigheter må åpne for lavutslippssoner slik at kommunene kan avgiftsbelegge tyngre, eldre dieselbiler. Det vil gjøre det dyrt å bruke gamle lastebiler i byene. Videre må kommunene få hjemmel til å sette inn effektive tiltak for å ta toppene med akutt luftforurensing, slik som Bergen har opplevd. I praksis må det innføres en miljøparagraf i Veitrafikkloven slik at kommunene på egen hånd kan innføre for eksempel datokjøring når vi ser at det kommer topper med høy luftforurensning. Til slutt må vi få en handlingsplan mot luftforurensing. Statlige myndigheter må rett og slett åpne verktøykassa. Det er samferdselsministeren det står på. Hvor mye helseplager vil hun akseptere at befolkningen skal ha for at lastebilene skal få kjøre i byen, sier Endregard.

En av fem får astma
Generalsekretæren i NAAF peker på at luftforurensing er en av de viktigste faktorene bak luftveisplager. Røyking og inneklima er de to andre. I dag får 20 prosent av norske barn diagnosen astma før de er fylt ti år. Noen vokser det av seg, men noen har dette livet ut. Endregard mener gruppen av astmatikere betaler en for høy pris når de på grunn av akutt luftforurensing får økte plager av å oppholde seg utendørs eller i verste fall må holde seg inne. På rødt nivå, som flere byer har vært på i vinter, er anbefalingen at sensitive personer holder seg unna de utsatte områdene og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser verken oppholder seg inne eller ute i de verste områdene. Friske personer kan oppleve forbigående plager som irriterte slimhinner.

- Feil at folk må holde seg borte fra byen
- Situasjoner som dette representerer helseplager for hundretusener av mennesker. Vi mener det er helt feil når 20 prosent av befolkningen må holde seg borte fra byen. Det bør være bilene som skal holde seg borte, sier Endregard.

HTML EMBED

Vis Sjekk luftkvaliteten i din by i et større kart

På nettstedet Luftkvalitet.info kan du sjekke status for luftforurensningen i din by akkurat nå. Du kan også se utviklingen de siste timene eller månedene både på nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10). Kartet over viser vei til oppdatert status i noen av de største byene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.