*Nettavisen* Nyheter.

Her er det dårlig tunnel-fjell

I områder i Norge der det bygges mest tunneler, er det mest problematisk fjell. Se kart over problem-områdene.

11.04.07 15:56

Nye undersøkelser av fjellmassene i Skandinavia har kartlagt hvilke områder som er preget av områder med subtropisk dypvitring.

Odleiv Olesen er professor i geofysikk ved Norges geologiske undersøkelser. Han er ikke overrasket over at det er funnet problemer i flere tunneler i Vestfold.

- Det er spesielle problemer med fjellet på Østlandet. Det er gjennomsatt av leirsoner med blant annet svelleire som skaper de spesielle problemene, sier Olesen til Nettavisen.

Leirsone gjør fjellmassene lite stabile og kan dessuten utvide seg ved kontakt med vann og sprenge mot sikringen i de tunnelene som er bygget.

- Dersom fuktighet kommer inn i de leirfylte sonene, vil leiren svelle og utvide seg. Det bør normalt ikke være noe stort problem så lenge tunnelene er sikret ordentlig med betong og bolter under selve anleggsarbeidet.

Det er kjemisk forvitring under tidligere tropiske forhold som har skapt de dårlige fjellmassene på Østlandet som er en utfordring blant annet under tunnelbygging.

Her er det farlig fjell
I Norge er det flere store områder der fjellet har slike egenskaper.

- Det gjelder området rundt Oslofjorden opp til Mjøsa, nedover til Sørlandet, opp til Jæren, ytre strøk på Vestlandet og i Trondheimfjord-området. Det er nettopp i disse områder vi ser at det også bygges flest tunneler. Det er også her risikoen er størst, sier Olesen.

Han viser til at lange strekninger av E18 og E6 ligger i disse områdene.

Olesen sier det er fullt mulig å bygge tunneler også i slik leirinfisert berggrunn, men påpeker at risikoen i tunneler i slike områder er høyere enn der det er fast fjell.

- Og når det arbeides under tidspress og man skal spare penger, kan det kanskje bli en ekstra belastning, sier han.

Mangler kunnskap
Den nye kunnskapen om fjellmassene ble først gjort kjent i Norge i 1999 og er ennå ikke fullt innarbeidet i tunnelbransjen ennå. Det er også utviklet nye aktsomhetskart som gir en grovkartlegging av problemsonene innefor Østlandet der NGU vet at de største problemene finnes.

Ifølge Olesen innebærer det at ingeniørgeologer som har arbeidet med tunneler bygget tidligere enn dette, har hatt dårligere forutsetninger til å beregne sikringstiltakene i forkant av tunnelbygging enn det som er mulig i dag.

- Den nye kunnskapen er viktig for å kunne vite hvor man vil støte på av problemer under anleggsarbeidet, sier han.

Olesen sier det i dag foreligger sikringstiltak som helgarderer i forhold til tunnelbygging og sikkerhet.

- På kontinentet helstøpes ofte tunnelprofilen i betong, uavhengig av hvilke type fjellmasser tunnelene er bygget i. En slik støping bedrer sikkerheten, men koster også mye mer, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.