Her er Høyesteretts kjennelse

Høyesteretts kjæremålsutvalg har bestemt at Espen Høiby får sin opprinnelige anke opp til ny behandling i lagmannsretten. Her kan du lese kjennelsen:

14.01.04 10:27

Den 17. november 2003 ble det av Høyesteretts kjæremålsutvalg bestående av dommerne Dolva, Rieber-Mohn og Oftedal Broch i sak nr. 2003/1365, straffesak, kjæremål:

Espen Bjarte Høiby (advokat John Christian Elden)

mot

Den offentlige påtalemyndighet avsagt slik

K J E N N E L S E :

(1)Saken gjelder kjæremål over ankenektelse, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd.

(2)Ved Kristiansand tingretts dom 1. september 2003 ble Espen Bjarte Høiby dømt til ubetinget fengsel i 60 dager for overtredelse av straffeloven § 229 annet straffalternativ og straffeloven § 228 første ledd.

(3)Høiby anket til Agder lagmannsrett over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen og begjærte fornyet behandling av det pådømte erstatningskravet. Lagmannsretten nektet anken fremmet ved beslutning 1. oktober 2003.

(4)Høiby har i rett tid påkjært ankenektelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot saksbehandlingen.

(5)Det er blant annet anført at beslutningen er truffet uten at påtalemyndighetens tilsvar er gjort til gjenstand for kontradiksjon. Tilsvarets innhold antas å ha hatt innvirkning på avgjørelsens innhold. Uten dette ville anken ha blitt fremmet. Videre har lagmannsretten behandlet saken for hastig. Ut fra sakens omfang når det gjelder dokumenter, er det tvilsomt om tre dommere på selvstendig grunnlag har rukket gjennom disse på en forsvarlig måte til å avgjøre saken i løpet av en formiddag, når det ses hen til rettens arbeidsbyrde for øvrig.

(6) Høiby har nedlagt slik påstand:

"Lagmannsrettens beslutning oppheves.”

(7)Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

(8)Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse til å behandle kjæremål over lagmannsrettens saksbehandling ved ankenektelse, er begrenset slik det framgår av straffe-prosessloven § 321 siste ledd.

(9)Kjæremålet retter seg blant annet mot manglende anledning til kontradiksjon. Domfeltes anke ble oversendt til lagmannsretten av Agder statsadvokatembeter 26. september 2003 sammen med forsvarerens støtteskriv og med henvisning til en lengre påtegning samme dag av politiet. Om innholdet i påtegningen heter det i domfeltes kjæremål hit: ”Påtalemyndighetens tilsvar er som nevnt på 3 sider med påstander om faktiske forhold og supplementer til den avsagte dom på helt sentrale områder.”

(10)Utvalget er enig i at forsvareren burde vært gitt anledning til å uttale seg om denne omfattende påtegningen før lagmannsretten tok stilling til spørsmålet om anken skulle tillates fremmet. Selv om påtegningen i stor grad også gjelder forhold som ikke foranlediger bemerkninger, inneholder den blant annet vurderinger av dommen i forhold til tidligere forklaringer. Det foreligger derfor en saksbehandlingsfeil, jf. straffeprosessloven § 343 første ledd. Spørsmålet er imidlertid om feilen er reparert ved lagmannsrettens videre behandling av saken.

(11) I kjæremålserklæringen til Høyesteretts kjæremålsutvalg har forsvareren kommentert politiets påtegning. Av lagmannsrettens oversendelsesbrev 22. oktober 2003 til statsadvokatene i Agder med anmodning om videre ekspedering til kjæremålsutvalget, framgår følgende:

”Samtlige tre dommere som deltok i beslutningen har gjennomgått saken på nytt etter at kjæremålet av 15. oktober 2003 innkom.

Agder lagmannsrett finner ikke grunn til å omgjøre sin beslutning av 1. oktober 2003.”

(12)Brevet er undertegnet av en lagdommer.

(13)Kjæremålsutvalget viser til at retten ved kjæremål ex officio skal vurdere omgjøring dersom det er adgang til det, og retten finner kjæremålet grunnet, jf. straffeprosessloven § 381 første ledd. Dette kan gjøres av rettens formann alene eller den dommer som behandler saken i forbindelse med eventuell oversendelse av rettsmiddelserklæringen, se Bjerke/Keiserud, Straffeprosessloven, 3. utgave bind II side 1204 med henvisninger. Utvalget legger til grunn at dette også gjelder omgjøring i forbindelse med kjæremål over en beslutning om ankenektelse etter § 321.

(14)I det foreliggende tilfelle er imidlertid spørsmålet om den saksbehandlingsfeilen som hefter ved ankenektelsen ble reparert ved vurderingen av om nektelsen skulle omgjøres. Dette må i så fall skje i like betryggende former som ved første gangs behandling. Det er opplyst at omgjøringen er behandlet av tre dommere – hvilket er lovens normalordning. Men det er da ikke korrekt at beslutningen bare undertegnes av en av dem.

(15)Utvalget er etter dette blitt stående ved at den opprinnelige saksbehandlingsfeilen ikke kan anses reparert ved lagmannsrettens senere behandling. Lagmannsrettens beslutning 1. oktober 2003 må da oppheves.

(16)Det er da ikke nødvendig å gå inn på de øvrige forhold som er tatt opp i kjæremåls-erklæringen.

(17)Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

Lagmannsrettens beslutning 1. oktober 2003 oppheves.

Georg Fr. Rieber-Mohn

Trond Dolva

Lars Oftedal Broch

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.