RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her er Krekar-kjennelsen

Sist oppdatert:
Tirsdag ble mulla Krerar varetektsfengslet for fire uker i Borgarting lagmannsrett. Her er kjennelsen i sin helhet.

-----KJENNELSE --- ---

Avsagt:13.01.2004,

Saksnr.:04-000421KST-BORG/avd04

Dommere: Lagdommer Dag A. Minsaas, Lagmann Berit Fosheim, Lagdommer Regine Ramm Bjerke.

ØKOKRIM statsadvokatembeter Førstestatsadvokat Erling Grimstad mot

Faraj Ahmad

Advokat Brynjar Meling

Najmuddin Faraj Ahmad, født 7. juli 1956 (alias Mullah Krekar), er den 30. oktober 2003 siktet for overtredelse av straffeloven § 233 jf § 49 jf § 12 nr 4a, straffeloven § 233a jf § 12 nr 4a, straffeloven § 140, straffeloven § 135a, straffeloven § 233 jf § 12 nr 4a og provisorisk anordning om forbud mot finansiering av terrorisme m.m. av 5. oktober 2001

§ 2 jfr. § 3.

Økokrim har under henvisning til straffeprosessloven § 185 jf § 171 første ledd nr. 1, 2 og 3 jf § 170 a jf § 186 begjært ham varetektsfengslet for 4 uker med brev- og besøkskontroll.

Ved Oslo tingretts kjennelse av 5. januar 2003 ble han besluttet løslatt.

Påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen og ba om at kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Tingretten tok begjæringen om oppsettende virkning til følge. Påtalemyndigheten har inngitt støtteskriv av 7. januar 2004. Siktede er kjent med kjæremålet og støtteskrivet.

Forsvareren ba i telefonsamtale med lagmannsretten den 9. januar om å få utsettelse til mandag den 12. januar med å gi uttalelse. Han sa seg innforstått med at dette ville forsinke saksbehandlingen i lagmannsretten tilsvarende. Forsvarerens støtteskriv innkom om ettermiddagen den 12.

Økokrim har den 13. januar inngitt kommentarer til forsvarerens støtteskriv med gjenpart til forsvareren. Disse inneholder ikke noe nytt, men er en utdyping av argumentasjonen. Lagmannsretten har derfor ikke avventet ytterligere bemerkninger fra forsvareren, jfr. straffeprosessloven § 383 annet ledd første punktum.

Lagmannsretten kan ikke se at påtalemyndigheten har trenert saken i kjæremålsomgangen. Lagmannsretten har sett bort fra påtalemyndighetens – og andres – uttalelser i media for så vidt uttalelsene ikke er omhandlet i saksdokumentene.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn tingretten og bemerker:

Etter lagmannsrettens oppfatning mistenkes siktede med skjellig grunn for å ha begått en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Lagmannsretten begrenser seg i denne omgang til å knytte drøftelsen til straffeloven § 233 a.

Denne bestemmelsen retter seg mot den som inngår forbund med noen om blant annet å begå drap. Også avtale om medvirkning til at andre begår drap rammes, jfr. Ot. prp. nr. 64 (1998-99) side 103. Bestemmelsen får anvendelse også på handlinger som er foretatt i utlandet av utlending, jfr. straffeloven § 12 nr. 4 a).

Ansar al Islam ble formelt opprettet den 10. desember 2001 ved en sammenslutning av to tidligere grupperinger. Det er i saken referert til flere kilder – menneskerettighets-organisasjoner og andre – som holder Ansar al Islam ansvarlig for omfattende menneskerettighetsbrudd, og FNs sanksjonskomité har ført Ansar al Islam opp på komitéens liste over organisasjoner mv. med tilknytning til Al-Qaida.

Det er etter lagmannsrettens oppfatning skjellig grunn til mistanke om at siktede har hatt – og har – en sentral posisjon i Ansar al Islam. Han har i politiavhør forklart at han spilte en aktiv rolle ved stiftelsen av organisasjonen.

Han har gitt en detaljert forklaring om organisasjonens oppbygning, dens våpenutrustning, medlemstall, økonomi, rekruttering og kvalifikasjonskrav til soldatene, våpenopplæring m.v.

De enkelte avdelingene – herunder militæravdelingen – rapporterte månedlig til ham og han har ved enkelte anledninger vært til stede ved treningen av soldatene, så som ved start og avslutning av enkelte kurser. Han har etter eget utsagn vært organisasjonens leder fra stiftelsen og i fire-fem måneder fremover, visstnok frem til midten av mai 2002.

Ifølge siktede overtok da hans nestkommanderende, Abu Abdullah Shafi, ledelsen. Iallfall har en av selvmordsbomberne ifølge sin forklaring fått ordre av Shafi om å iverksette en selvmordsaksjon. Flere vitneutsagn etterlater det inntrykk at selvmords- og sprengningsaksjoner ikke kunne gjennomføres uten at siktede var gjort kjent med dette, og ifølge siktedes politiforklaring kunne ingen straffes uten hans godkjennelse.

Etter lagmannsrettens oppfatning er det er skjellig grunn til mistanke om at siktede til tross for det formelle lederskiftet medio mai 2002, har beholdt sin reelle innflytelse over organisasjonen. Det foreligger en vitneuttalelse om at lederskiftet kan skyldes et ønske om å unngå at siktede skulle få problemer i Europa.

I desember 2002 – da han satt fengslet i Nederland – undertegnet siktede et brev der han betegnet seg som leder av Ansar al Islam i Kurdistan. Et av vitnene i Irak nektet i oktober 2003 å forklare seg for norsk politi, og vedkommende begrunnet dette med at i så fall ville siktede med sikkerhet drepe ham.

Så sent som rundt siste årsskifte har siktede avgitt uttalelser blant annet på Internett som kan tyde på at han fortsatt driver rekrutteringsarbeid for Ansar al Islam. Uttalelsene må også fortåes slik at han fortsatt solidariserer seg med organisasjonens virksomhet, målsetting og ideologi.

Videre er det skjellig grunn til mistanke om at selvmordsaksjoner og andre former for terrorhandlinger er en del av Ansar al Islams virkemidler. Det foreligger flere vitneutsagn fra tidligere medlemmer av Ansar al Islam om at organisasjonen driver med opplæring av soldater til selvmordsaksjoner.

To av vitnene fikk selv ordre om å utføre slike aksjoner, men de ble begge pågrepet før de fikk utløst eksplosjonene. Den ene skulle kaste en håndgranat inn i stor en menneskemengde under en minnehøytidelighet, den andre var ved pågripelsen iført en ”selvmordsvest”, inneholdende nærmere 5 kg TNT og metallsplinter.

Ifølge vedkommende som pågrep ham befant det seg cirka 30 sivile i umiddelbar nærhet av pågripelsesstedet, og en større gruppe befant seg cirka 40 meter unna. Bomben hadde han fått av en person, som - ifølge siktede - er et arabisk medlem av Ansar al Islam med bakgrunn fra Afghanistan.

Aksjoner av denne art må etter lagmannsrettens oppfatning nødvendigvis medføre at sivile liv går tapt. Vitnene har forklart seg om kurser i selvmordaksjoner med flere deltakere, til dels navngitte. Det er derfor skjellig grunn til mistanke om at de to pågrepne selvmordsaksjonistene ikke representerte to enkeltstående tilfeller, men at utdannelse av selvmordsbombere og selvmordsaksjoner er en del av organisasjonens virksomhet.

Ut fra siktedes posisjon i Ansar al Islam er det vanskelig å forestille seg at han ikke hadde en inngående oversikt over organisasjonens virksomhet. Dette bekreftes av hans politiforklaring, der han som nevnt ovenfor svarer meget detaljert på spørsmål om sin kjennskap til organisasjonens virksomhet mv.

Det har sannsynligheten mot seg at han ikke har deltatt også i den delen av virksomheten som gjelder planleggingen, organiseringen og utdannelsen av selvmordsbombere og iverksettelsen av selvmordsaksjoner. Dertil kommer at de to pågrepne selvmordsaksjonistene har forklart at siktede var en av deres lærere. Blant annet førte han diskusjoner med soldatene om selvmordsaksjoner, og han uttalte i den forbindelse at det er en god ting å drepe ikke-muslimer.

Han har videre utført rekrutteringsarbeid for slike aksjoner. Etter flere vitners oppfatning måtte siktede underrettes om selvmordaksjoner fordi han var sjefen og skulle vite hva som skjedde i organisasjonens navn. I rettslig avhør av 10. april 2001 benekter ikke siktede at Ansar al Islam ga opplæring i selvmordsaksjoner i hans ledelsestid. Det som han var usikker på, var hvor mange som var villige til å delta i slike aksjoner. Han hadde hørt om én person som var blitt sendt i et slikt oppdrag, men vedkommende mislyktes i å gjennomføre aksjonen. Han forklarer seg også om bruk av selvmordsbombere i en annen sammenheng.

Etter lagmannrettens oppfatning må siktede også være klar over at selvmordsaksjonene rammer sivile. Ifølge vitneutsagn har siktede uttalt at aksjonene er hellige, Gud vil tilgi. At flere sivile vil dø, er uproblematisk fordi Gud hadde endt deres liv.

Siktede har i flere andre sammenhenger uttalt seg på lignende måter. Så sent som i desember 2003 har han ifølge politiets kilder oppfordret personer som ønsker å sprenge seg selv til å gjennomføre aksjoner ved å reise til Irak og ramme Bush og alle land som støtter ham.

Videre er hans egne uttalelser blitt oversatt, der han understreker betydningen for muslimer å delta i hellig krig. Samtidig gir han praktiske råd til gjennomføringen av selvmordsaksjoner, og han rettferdiggjør ved henvisninger til Koranen og Profeten at sivile blir drept i slike aksjoner. Med siktedes tilknyting til Ansar al Islam, er det skjellig grunn til mistanke om at hans uttalelser er mer enn et innlegg i en teologisk debatt.

Hvert enkelt moment og hver enkelt av hans uttalelser kan ikke bedømmes isolert. Når hans tidligere formelle posisjoner i organisasjonen, uttalelser og virksomhet ses i sammenheng over tid, må lagmannsretten konkludere med at det foreligger skjellig grunn til mistanke om at siktede står i et nært tilknytningsforhold til Ansar al Islam, og at han øver en betydelig innflytelse på organisasjonens virksomhet.

Det er videre skjellig grunn til mistanke om at en del av organisasjonens virksomhet består i å gjennomføre terror- og selvmordsaksjoner. Disse begrenser seg ikke til rent militære mål, men de rammer også sivile, noe siktede er klar over. Dette må være tilstrekkelig til at siktede må sies å ha inngått forbund om drap eller medvirkning til dette på en måte som rammes av straffeloven § 233 a.

Retten viser til bestemmelsens forarbeider, særlig NOU 1993:3 Strafferettslige regler i terroristbekjempelsen side 58 (kommentarene til forslaget til endringer i straffeloven § 159), der det heter at hensikten med bestemmelsen er "å fange opp en del tilfelle av forberedelseshandlinger som ellers ikke ville være straffbare fordi de ikke krenker noe konkret straffebud, og heller ikke er nådd grensen for straffbart forsøk." Videre heter det at bestemmelsen "rammer det straffverdige at flere personer går sammen i planleggingen av alvorlige straffbare handlinger".

Avgjørende for straffbarheten er den konkrete bedømmelsen av kontakten mellom partene, ikke om det foreligger noen formell avtale mellom dem. Det kreves ikke en bestemt uføringsplan for at § 233 a skal få anvendelse, jfr. Anders Bratholm m. fl.: Straffeloven kommentarutgave bind II side 48, kommentaren til straffeloven § 94. Begrepet ”inngå forbund” skal forståes på samme måte i straffeloven § 233 a, jfr. Ot. prp. nr. 64 (1998-99) side 143.

Når det gjelder betydningen av tidligere rettsavgjørelser der spørsmålet om det foreligger skjellig grunn til mistanke mot siktede er vurdert, bemerkes at disse ikke er bindende for lagmannsretten, og de har derfor ingen betydning for spørsmålet om fengslingsvilkårene nå er til stede, utover argumentasjonsverdien. Da saken ble behandlet i Høyesteretts kjæremålsutvalg gjaldt siktelsen andre bestemmelser i straffeloven.

Forsvareren har i sitt støtteskriv anført en rekke omstendigheter som etter hans mening svekker bevisverdien av vitneforklaringene. Han viser til så vel generelle som individuelle forhold som anføres å svekke troverdigheten av vitneavhørene generelt og for det enkelte vitne. Tingretten har lagt vekt på at vitneuttalelser avgitt under de forhold som hersker i Kurdistan bør undergis særlig aktsomhet.

Lagmannsretten har vurdert det som her er anført, men er likevel kommet til at verken de generelle forhold vitneforklaringene er avgitt under eller de påståtte feil, uoverensstemmelser, manglende kontrollspørsmål, kontakt med fremmede lands etterretningsorganisasjoner og andre innsigelser mot vitneavhørene svekker mistanken i den grad at siktede må løslates.

Avhørene er – bortsett fra enkelte mulige formfeil – foretatt av norsk politi etter de regler som gjelder for norsk etterforskning. Ikke sjelden forekommer det enkelte feil og motstridende opplysninger i en vitneforklaring. Dette innbærer ikke nødvendigvis at forklaringen i er uriktig i hovedtrekkene. Om forklaringene er avgitt under tilstrekkelig betryggende forhold til å danne grunnlag for en fellende dom, og om de påståtte feil og uoverensstemmelser i vitneforklaringene skaper slik tvil at fellende dom ikke kan avsies, er det ikke nødvendig å ta stilling for å avgjøre fengslingsspørsmålet. For øvrig fremgår det av bemerkningene foran at mistanken grunnes også på andre forhold enn vitneforklaringene, blant annet siktedes egne forklaringer.

Lagmannsretten kan heller ikke se at det skulle være noe oppsiktsvekkende og av vesentlig betydning for mistankens styrke om påtalemyndigheten står i kontakt med andre lands etterretnings- og politiorganisasjoner i en sak med såpass mange internasjonale forgreninger som denne saken har. Den usikkerhet som måtte hefte ved vitneforklaringene, og som påpekes av forsvarerens privatengasjerte etterforsker, må eventuelt avklares ved den videre etterforskningen.

Det er anført som formfeil ved vitneavhørene at de ikke er undertegnet av vitnene, at de ikke er foreholdt vitneansvaret, og at de ikke er blitt underrettet om at de kan få endret status i saken fra vitner til å bli siktet. Lagmannsretten kan ikke se at disse forholdene svekker bevisverdien av avhørene i særlig grad. Når det gjelder vitneansvaret tilføyes at bestemmelsene om falsk forklaring og falsk anklage – med unntak av straffeloven § 169 – ikke hører til de bestemmelser hvor norsk straffrett er utvidet etter reglene i straffeloven § 12 nr. 4 a).

Heller ikke bringer den påståtte mangelen på bakgrunnskunnskap hos etterforskerne og tingrettens savn av en mer inngående og sosiokulturell drøftelse at fengslingsspørsmålet kommer i noen annen stilling.

Etter lagmannsrettens oppfatning er det grunn til å frykte for at siktede vil unndra seg forfølgningen eller fullbyrdelsen av straffen hvis han løslates, jfr. straffeprosessloven § 171 nr. 1. Hvis siktede domfelles i samsvar med siktelsen, må han påregne en langvarig fengselsstraff. Denne muligheten gir ham et sterkt motiv for å forlate Norge. Hans utenlandske statsborgerskap og antatte internasjonale nettverk og kontakter i land der det erfaringsmessig kan bli vanskelig å få ham utlevert, gir ham en mulighet til å benytte seg av denne muligheten. Hans tilknytning til Norge reduserer ikke unndragelsesfaren tilstrekkelig til at han bør løslates.

Det foreligger etter lagmannsrettens oppatning en nærliggende fare for at siktede vil forspille bevis i saken hvis han løslates, jfr. straffeprosessloven § 171 nr. 2. Det gjenstår blant annet å sikre vitneforkaringene ved bevisopptak, og det må antas at det finnes flere vitner som foreløpig er ukjente for politiet. Med siktedes antatte posisjon i Ansar al Islam er det nærliggende at han vil forsøke – og lykkes med – å få vitnene til å trekke sine forklaringer tilbake eller endre dem. De samme grunner tilsier at siktede av hensyn til etterforskningen undergis brev- og besøkskontroll i varetektstiden, jfr. straffeprosessloven § 186 annet ledd. At siktede ved en feil fikk halvannen times ukontrollert besøk i fengselet, endrer ikke vurderingen.

Det er tilstrekkelig grunn til å varetektsfengsle siktede, og fengsling i fire uker med brev- og besøksrestriksjoner som begjært av politiet, er ikke et uforholdsmessig inngrep, jfr. straffeprosessloven § 170 a, hensett til den omfattende og alvorlige siktelsen.

Tiltak som nevnt i straffeprosessloven § 188 er ikke anvendelige i dette tilfellet.

Det er ikke nødvendig å ta stilling til om fengslingsvilkårene foreligger også for de øvrige postene i siktelsen.

Kjæremålet tas etter dette til følge.

Kjennelsen er enstemmig.

S l u t n i n g :

Najmuddin Faraj Ahmad, f. 07 07 56, kan holdes varetektsfengslet med brev- og besøkskontroll inntil retten eller påtalemyndigheten bestemmer noe annet, men ikke ut over den 2. februar 2004.

Dag A. Minsaas

Berit Fosheim

Regine Ramm Bjerke

Bekreftes for førstelagmannen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere